Kronikk

Nei til eggdonasjon | Anki Gerhardsen

Debatten om eggdonasjon og assistert befruktning sitter fast i en formel basert på rettigheter og likestilling. Mot den formelen går det ikke an å si nei til noen slags kontroll over menneskelivet.

Mennesket som skal lages ved hjelp av donorer, er i denne sammenhengen redusert til en slags evigvarende unge. En figur som ikke har andre behov enn varm omsorg, et godt hjem og en dyp opplevelse av å være inderlig ønsket, skriver kronikkforfatteren. Frank May / NTB scanpix

  • Anki Gerhardsen, teaterkritiker og journalist

Mennesket som skal lages ved hjelp av donorer, er i denne sammenhengen redusert til en slags evigvarende unge. En figur som ikke har andre behov enn varm omsorg, et godt hjem og en dyp opplevelse av å være inderlig ønsket, skriver kronikkforfatteren. Frank May / NTB scanpix

Babydrømmen. Det er tittelen på en serie Aftenposten har kjørt den siste tiden.

Det som er helt klart, er at det ikke dreier seg om babyens drømmer, men de barnløses kamp mot naturens vilkårlighet.

Oppsummeringen kom i form av en leder og en kommentar av Helene Skjeggestad.

Tilsammen sier disse ja til eggdonasjon og utvidet rett til assistert befruktning.

Ikke overraskende ligger all sympati og omsorg hos de barnløse og deres kamp.

Vi fokuserer på foreldreskapet

Mennesket som skal lages ved hjelp av donorer, er i denne sammenhengen redusert til en slags evigvarende unge.

En figur som ikke har andre behov enn varm omsorg, et godt hjem og en dyp opplevelse av å være inderlig ønsket.

At barndommen bare utgjør 18 år av et menneskets liv, nevnes knapt.

Kanskje fordi dette nye mennesket først og fremst skal lages for å tilfredsstille andres lengsel etter den lille.

Da er det foreldreskapet vi fokuserer på, ikke hva den lille måtte gruble på når hun blir 32 eller 46 eller 58 år, og foreldrene er døde.

Anki Gerhardsen. Privat

Dette fokusvalget har flere konsekvenser, særlig fordi det så sterkt er koblet til spørsmål om rettigheter og likestilling: Hvis du kan være en god mor, så kan selvfølgelig jeg også være en god mor.

Hvis jeg skal få hjelp til å få barn, så skal selvfølgelig også du få hjelp til å få barn.

Hvis han kan gi sæd, så må jo hun kunne gi egg.

Og hvis noen trenger både egg og sæd, så hvorfor ikke?

Kvinne er like god som mann, far er like god som mor, homofile er like gode som heterofile, og nå er det rett rundt hjørnet; enslige er like gode som par.

Argumentasjonsrekken glir helt av seg selv, og den tvilen som måtte gnage, er ikke så skummel som angsten for å bli beskyldt for hensynsløs diskriminering.

For å holde det gående må vi bare avvise blodets hvisken og benpipenes bønn, som Hamsun ville sagt det, og insistere på at mennesket kun trenger et eller annet menneske.

Umulig å sette punktum

Debatten er altså styrt av et premiss som tviler på natur og instinkt, og dessuten en formel som leder fra A til B, fra B til C, fra C til D. Foreløpig er vi ikke kommet så langt i alfabetet, men det er bare et tidsspørsmål.

Denne rettighetsformelen gjør det nemlig umulig å sette punktum.

Før var det lett. Da hadde vi religionen og guden. Det var kvinne og mann og come what may. Siden har vi beveget oss mot en stadig sterkere grad av kontroll og en stadig sterkere avvisning av det urørlige.

Nå er guden død. Vi står alene og nøkterne tilbake, og det eneste vi tviholder på, er pragmatikken og selvrealiseringen.

Men her er også mulighetene i vekst.

Sæddonasjon har vært her lenge. For heterofile par. I 2008 kom den retten også lesbiske par til gode. Det viktigste var ikke lenger en mamma og en pappa, men to voksne som kunne gi barnet det barnet trengte. «Hvis de kan, så kan vi.»

Foreløpig har ikke homofile menn de samme rettighetene, men det er bare fordi vi ikke er kommet frem til neste stopp i alfabetet: Surrogati.

Automatikken slår inn

Aftenposten skriver på lederplass at det ikke er noen automatikk i at eggdonasjon leder til surrogati, men det er det. Formelen driver oss videre.

Vi har sagt ja til lesbiske par, og nå er det like før vi sier ja til enslige kvinner.

Hvordan skal da Aftenposten argumentere for at homofile par og enslige menn ikke kan få det samme?

Det finnes ingen logiske motargumenter lenger. Det finnes bare verdivalg, og en insistering på at hit, men ikke lenger

Aftenposten slår nemlig fast at kjernen i foreldreskap ikke er DNA, men omsorg. Den som bærer frem barnet trenger ikke være barnets biologiske mor.

Det er akkurat her automatikken slår inn, Aftenposten. For hvis det bare er omsorg som betyr noe; hvorfor må da egentlig barnet ha en mor?

Hvis en enslig kvinne kan gi et barn alt det et barn trenger, ja, så kan vel en enslig mann gjøre det samme?

Og videre: hvis det er greit å la en kvinne legge seg under kniven for å gi bort eggene sine, hvilke argumenter skal vi da bruke for å nekte henne å låne bort livmoren sin?

Vi må snakke tydeligere om at et menneskes liv er mer enn barndommen. Og så må vi avvise rettighetsformelen som premiss, skriver kronikkforfatteren. Berit Roald / NTB scanpix

Avvis rettighetsformelen som premiss

All fornemmelse av ubehag, usikkerhet og endelig grense parkeres før eller senere av rettighetsformelen. Her er ingenting urørlig. Vi trenger bare tid for å venne oss til hver nye forflytning.

Og slik fortsetter det til stadig flere områder som handler om liv eller ikke liv: Fosterreduksjon. Abort på jentebarn hvis drømmen er guttebarn. Kartlegging av gener før fristen for abort går ut. Nedfrysing av egg til senere anvendelse. Designbaby.

Og helt i den andre enden: retten til assistert avslutning av vårt eget liv, akkurat når vi måtte ønske at livet vårt skal ende.

Det finnes ingen logiske motargumenter lenger. Det finnes bare verdivalg, og en insistering på at hit, men ikke lenger.

Et slags felles minste multiplum som kan berge oss fra kynismen. Men da må vi snakke tydeligere om at et menneskes liv er mer enn barndommen. Og så må vi avvise rettighetsformelen som premiss.

For livet blir aldri rettferdig. Savn. Tap. Smerte. Tomhet. Lidelse. Det er bare sånn det er. Håpet er at noen kan gi oss trøst.


På Twitter: @Anki_Ger

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnløshet
  2. Foreldre
  3. Barn og unge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  2. KRONIKK

    Mediene er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov

  3. KRONIKK

    Kronikk: Blodsbånd betyr visst noe likevel | Morten Horn

  4. POLITIKK

    To partier vurderer å si ja til surrogati i Norge

  5. NORGE

    Ekteparet fra Bergen betalte amerikanske Jennifer for at hun skulle føde tvillingene deres

  6. A-MAGASINET

    – Om jeg vil ha en ny tatovering eller en ferietur til Mallorca, donerer jeg egg