Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen
Dette er et kontrolltiltak, ikke et smitteverntiltak.
Se nederst for navn på de ni professorene som signerer kronikken.
Regjeringen har sendt på høring et forslag om portforbud. Portforbud er forbud mot å forlate sitt hjem. Av flere grunner er vi uenige med regjeringens forslag.
Regjeringen argumenterer med at portforbud «er en type tiltak som de fleste andre europeiske land ser ut til å ha hjemmel for å innføre». Dette er feil.
Det er en meget spesiell gruppe land i EU: Belgia, Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kypros, Luxembourg, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Danmark, Finland, Irland, Island, Nederland, Sverige, Sveits og Storbritannia har det ikke.
Bruken av portforbud sammenfaller med de landene i Europa som har hatt erfaring med diktatur og autoritære regimer de siste 100 år. Mange av disse landene har en aktiv tradisjon for bruk av portforbud i forbindelse med demonstrasjoner og uroligheter.
Ingen land uten en slik erfaring, bortsett fra Belgia, har introdusert portforbud under pandemien. I Norge og Danmark har det bare vært brukt av en fremmed makt under krigen, med formål å straffe befolkningen.
Det er fire gode grunner til ikke å innføre hjemmel for portforbud i vår lovgivning.
Fremmed for vår rettstradisjon
Portforbud finnes ikke i norsk lovgivning og har ikke vært diskutert i noen sammenheng siden Norge ble selvstendig. På toppen av andre restriksjoner vil det kvele mange av de næringene som sliter med å overleve. I tillegg vil det hindre mennesker i utøvelsen av politiske, religiøse og sosiale aktiviteter, selv om de strengeste smittevernhensyn er iakttatt.
De landene som i sin rettstradisjon står Norge nærmest, Danmark og Sverige, har valgt ikke å introdusere hjemmel for portforbud.
I Danmark ble dette foreslått nylig, men avvist.
Regjeringen i Sverige har nylig fremmet forslag til koronalov med en rekke hjemler. Portforbud er ikke en av disse.
Én ting som skiller de skandinaviske landene fra andre land, er det høye tillitsnivået mellom myndighetene og befolkningen. Portforbud er uttrykk for at myndighetene ikke stoler på befolkningen.
Ikke et nødvendig tiltak
Det er ingen dokumentasjon for at portforbud er et nødvendig virkemiddel, selv i en alvorlige smittesituasjon. Det er ikke lett å se hvilken effekt dette vil ha ut over alle andre restriksjoner som kan pålegges.
Portforbud rammer det å bevege seg på et sted åpent for allmennheten. Det er ikke bevegelsen i seg selv som skaper fare for spredning av smitte. Fare for slik spredning oppstår først når folk møtes. Slike møter kan allerede forbys.
Forskning viser at portforbud har liten tilleggseffekt på smittevern og er dermed et kontrolltiltak, ikke et smitteverntiltak.
Portforbud er uproporsjonalt
Portforbud er inngripende og vil ha store økonomiske omkostninger og negative virkninger på folks velferd og helse.
Portforbudet kan iverksettes i 21 dager med mulighet for forlengelse. Det er snakk om mye lengre tid enn for portforbud som brukes for å kontrollere befolkningen i forbindelse med opptøyer og uroligheter.
Høringsnotatet gjør intet forsøk på å beregne omkostningene ved et portforbud og heller ikke på å beregne hva som kan oppnås gjennom et portforbud, i form av sparte lidelser, liv eller leveår.
Lovutkastet forutsetter dermed at man skal kunne iverksette et meget inngripende tiltak uten å kjenne til hverken nytten eller kostnadene det vil medføre. Dette er uakseptabelt i et demokratisk samfunn, som baserer seg på at restriksjoner skal være proporsjonale og rasjonelt begrunnet.
Politikere bruker sterke ord om utredningen av portforbud. Hva er innebærer det, egentlig?
Rammer skjevt
Portforbud vil ramme personer med færre private ressurser mye hardere enn dem som har en egen stor bolig og eiendom.
Portforbud vil særlig ramme barn og unge og andre med spesielle behov. Regjeringen vil sikre disse ved utforming av forskrifter, men forklarer ikke hvordan det overhodet er mulig.
Hvordan skal man sikre at barns helse, rett til utdannelse, lek og beskyttelse mot vold ivaretas tilstrekkelig ved et portforbud?
Hvordan skal man sikre at barns helse, rett til utdannelse, lek og beskyttelse mot vold ivaretas tilstrekkelig ved et portforbud?
Å åpne for daglig rekreasjon og mosjon ute og lek for barn, begrenset til bestemte tidsrom på dagen, vil ikke være tilstrekkelig til å sikre dette. Hvilke tiltak skal kunne kompensere for at barn utsettes for for eksempel vold og overgrep i hjemmet, eller at de faller ut av skolen, uten mulighet for at noen kan oppdage det og gripe inn?
Videre har vi følgende innsigelser:
Terskelen for bruk er vagt definert
Skulle man innføre en hjemmel til å iverksette portforbud, må i det minste terskelen for å bruke det defineres nærmere.
I høringsnotatet sies det at terskelen skal være «meget høy», og at det er et tiltak som skal brukes i siste instans. Samtidig står det at det er et middel forbeholdt en smitte på risikonivå 5. Enkelte kommuner og bydeler har allerede vært i nærheten av dette nivået (mer enn 600 nye tilfeller pr. 100.000 innbyggere i en periode på 14 dager), og dermed er portforbud ikke bare et hypotetisk tiltak som kan være godt å ha i verktøykassen.
Regjeringen legger til grunn at portforbud bør avgrenses geografisk til områder med mye smitte. Denne begrensningen fremkommer imidlertid ikke i forslaget til lovtekst. En nasjonal differensiert smitteprofil burde være grunnlaget for tiltak og konsekvenser. Vi sonefarget Sverige i lang tid. Det burde være naturlig at store inngrep i individuelle rettigheter her i landet også var differensiert.
Regjeringen kan innføre et nasjonalt portforbud som også gjelder i områder av landet med liten eller ingen smitte. Det burde være lovstridig å innføre en lov som hindrer en person i Finnmark, med 2 kilometer til nærmeste nabo, å bevege seg utendørs.
At det er «vanskelig å angi nærmere føringer for den geografiske avgrensningen av et eventuelt portforbud», er ikke noe godt argument for en vid hjemmel for et så inngripende tiltak.
Aftenposten mener: Nei til portforbud
Den parlamentariske kontrollen er svak
Dersom regjeringen først går til et så drastisk skritt som å innføre portforbud, vil det lett ligge politisk prestisje i det. Ansvarlige politikere vil kunne kvie seg for å gå imot regjeringen midt i en kamp mot en alvorlig pandemi. Dette vil gjøre den parlamentariske kontrollen mindre effektiv.
Skal man innføre en hjemmel for unntakstilstand, bør den parlamentariske kontrollen bygge på den Stortinget innførte i koronaloven. Det vil si at dersom til sammen minst en tredjedel av stortingsmedlemmene ikke kan støtte en forskrift om portforbud eller deler av forskriften, plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene.
Forslaget om å innføre hjemmel for portforbud i vår lovgivning bør forkastes. Alle land i Europa som har portforbud i «verktøykassen», har erfaring med hjemavlet diktatur. Det er et selskap vi ikke ønsker å være i.
Katja Franko, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Hans Petter Graver, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Vidar Halvorsen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Mette Kalager, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Ørjan Olsvik, Institutt for medisinsk biologi, Norges Arktiske Universitetet
Peter Scharff Smith, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Nils Chr. Stenseth, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Kristine Beate Walhovd, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Einar Øverenget, Institutt for organisasjon, ledelse, styring, Høgskolen i Innlandet
