Det var prins Harry som sviktet Meghan aller mest
Det er ingen tilfeldighet at Mette-Marit lyktes bedre enn Meghan.
Hertuginnen av Sussex, tidligere kjent som Meghan Markle, er ikke den første som har fått oppleve at det å gifte seg inn i et kongehus kan være mildt sagt utfordrende.
For kronprinsesse Mette-Marit opplevdes det «både spennende og fryktinngytende». At Mette-Marit lyktes bedre enn Meghan, var ingen tilfeldighet. I motsetning til det britiske kongehuset ser det norske ut til å ha lært av tidligere erfaringer.
Lenge var mennesker uten blått blod uønsket i kongehusene. Kongelige ekteskap handlet først og fremst om å knytte bånd mellom stater og dynastier. I tillegg fryktet man at ikke-kongelige svigerfamilier kunne forsøke å skaffe seg makt og innflytelse.
I Sverige – og dermed også i Norge så lenge unionen varte – var det til og med lovforbud mot at prinser giftet seg med «privat manns datter», som det het i tronfølgeloven av 1810.
Mellom 1932 og 1946 brøt fire svenske prinser forbudet. De mistet ikke bare arveretten, men ble også fratatt titler, ordener og apanasje. Flere av dem ble mer eller mindre frosset ut av familien.
Mette-Marit fikk introduksjonsprogram
Dette var en av grunnene til at kronprinsesse Märtha motsatte seg prinsesse Ragnhilds ønske om å gifte seg med Erling Lorentzen.
Märtha var redd for at det som hadde skjedd i Sverige, også skulle skje med hennes datter. Dessuten ga både hun og kong Haakon uttrykk for at de fryktet at et slikt ekteskap ville «alminneliggjøre» kongehuset.
Da Ragnhild fikk viljen sin, var prinsesse Astrid sikker på at hun ikke ville kunne gjøre det samme. Men til slutt fikk både hun og broren Harald gifte seg med ikke-kongelige.
I ettertid har kong Harald tatt selvkritikk på at Sonja fikk uforsvarlig lite hjelp og støtte da hun ble kronprinsesse. Men kongefamilien gikk aktivt inn for ikke å gjenta feilen.
- Pressen skrev at kronprinsesse Mette-Marit gikk i dronningskole hos sin svigermor: Mette-Marit lærer av Sonjas triks
For eksempel ble det under den store slottsoppussingen på 1990-tallet satt av et kontor til den fremtidige kronprinsessen, noe Sonja hadde måttet greie seg uten i 22 år.
Da kronprins Haakon etter hvert fant ut hvem som skulle få kontoret, fikk hoffsjef Lars Petter Forberg i oppdrag å utarbeide et introduksjonsprogram for Mette-Marit. «Vi ville at hun skulle få lære å kjenne huset, systemet og medarbeiderne før hun selv installerte seg», sa dronningen i et intervju med VG i 2017.
Dronningen og prinsesse Astrid ga også Mette-Marit den typen praktisk opplæring i protokollære spørsmål som Meghan etterlyste i TV-intervjuet hvor Oprah Winfrey fungerte som mikrofonstativ.
Meghan tok selv lite ansvar
Ut fra Meghans versjon av historien sviktet det britiske hoffet da hun kom inn som en uerfaren outsider. Å høre henne fortelle at hun gikk til personalavdelingen med selvmordstankene sine, men fikk beskjed om at det ikke var deres bord fordi hun ikke var ansatt i hoffet, er hårreisende.
Det ser også ut til at hoffet kunne ha gjort mer for å hjelpe henne å finne en rolle hvor hun kunne bruke sitt engasjement og sine interesser og talenter.
Behovet for oppfølging virker spesielt stort med tanke på at hun som utlending sto helt fremmed for monarkiets natur, funksjon og plass i det britiske samfunnet.
Meghan vedgikk at hun ikke hadde den fjerneste anelse om hva det ville innebære å bli medlem av kongefamilien. Når du vokser opp i Los Angeles, ser du kjendiser hele tiden, sa hun. Hun forsto ikke at det britiske monarkiet var noe helt annet.
Men samtidig kom det også frem at hun selv heller ikke gjorde stort for å sette seg inn i hva hun gikk til. «Takk Gud for at jeg ikke visste noe om familien, takk Gud for at jeg ikke gjorde research», sa hun. Men nettopp det ser ut til å ha vært en stor del av problemet.
Til en viss grad kan det se ut til å ha skortet på evnen til å ta eget ansvar, som da hun beklaget seg over at hun selv måtte google teksten til «God save the Queen», som kanskje ikke er verdens mest uoverkommelige utfordring.
Prins Harry sviktet henne mest
Selv om hun selv ikke rettet skytset i den retningen, virker det klart at den som sviktet henne aller mest, var prins Harry. Hun gikk ut fra at Harry ville fortelle henne alt hun trengte å vite, sa hun. Av intervjuet fremgikk det at det var en feilberegning.
«Det fantes ingen måte å forstå hvordan det hverdagslige ville bli» som medlem av kongefamilien, sa Meghan.
Ingen var nærmere til å fortelle henne det enn prins Harry. Ingen var heller nærmere til å forklare henne hvordan det britiske monarkiet fungerer, hva som forventes av et medlem av kongehuset og hva som ville bli hennes posisjon i det kongelige hierarkiet.
Ingen var heller nærmere til å forklare henne at når sønnen Archie ikke fikk prinsetittel ved fødselen, skyldtes det ikke rasisme, men et regelverk som ble fastsatt av George V i 1917 og lett revidert av Elizabeth II i 2013.
Hadde Harry fulgt bedre med på hvordan ting fungerer i hans egen familie, ville han også ha kunnet fortelle at det ikke er tittelen som avgjør om noen får statsfinansierte livvakter eller ikke.
En bedre forberedt og mer velinformert journalist enn Oprah Winfrey kunne ha utfordret slike påstander med kritiske oppfølgingsspørsmål i stedet for å reagere med følelsesutbrudd.
Kate var bedre forberedt
Fra velinformert hold er det blitt hevdet at årsaken til at forholdet mellom brødrene William og Harry skar seg, var at William spurte broren om han var sikker på at han og Meghan ikke gikk for fort frem.
Harry skal ha oppfattet det som et angrep på Meghan, men i ettertid fremstår det som en berettiget omtanke fra en mer erfaren storebror.
William var selv kjæreste med Kate Middleton i åtte-ni år før de giftet seg. Dermed fikk Kate muligheten til å sette seg inn i hva hun gikk til.
Også prins Edwards kone, Sophie, hadde god tid til å finne ut av hva hun ga seg ut på. Det er neppe tilfeldig at nettopp Kate og Sophie fremstår som sjeldne eksempler på noen som har lykkes med å gifte seg inn i det britiske kongehuset.
Prins Harry har vært opptatt av at det som skjedde med moren hans, prinsesse Diana, ikke skulle skje med hans kone.
Dessverre bærer han selv en vesentlig del av ansvaret for at historien allikevel gjentok seg og at nok en kongelig brud ble overlatt til seg selv.
