Kronikk

Kronikk: Hvorfor stryker så mange lærerstudenter i matematikk?|Geir Martinussen

  • Akershus
  • Lærerutdanner I Matematikk Ved Høgskolen I Oslo
  • Geir Martinussen
    elektroingeniør og høgskolelektor i matematikk
Høgskolen i Oslo og Akerhus tester studentene i matematikk som de først får undervisning i senere.

Høgskolen i Oslo og Akershus får de beste studentene, likevel stryker flere av dem i matematikk enn ved andre høyskoler.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er vanskelig å komme inn ved lærerstudiet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Vi får de studentene som generelt sett har de beste karakterene, og som burde være best kvalifisert. Likevel stryker faktisk opp mot halvparten av studentene våre til skriftlig eksamen i matematikk etter det første studieåret. Dette er en langt større andel enn ved andre høgskoler, som altså får studenter med lavere karakterer.

Er det faktisk slik at vi stryker studenter på et feilaktig grunnlag?

Slik kan det ikke fortsette! Hva er det vi gjør feil? Og hva bør gjøres?

Som utgangspunkt kan det slås fast at det slett ikke er slik at opp mot halvparten av studentene våre ikke bør bli lærere. Men vi må spørre oss om vi gjør nok for å utvikle kompetansen hos dem, og om oppgavene vi gir faktisk er relevante og i tråd med den fagplanen studentene skal forholde seg til. Er det faktisk slik at vi stryker studenter på et feilaktig grunnlag, uten å vurdere deres matematiske

Geir Martinussen, lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus

kompetanser i en helhetlig sammenheng?

Vi vet at de ikke kan det

Ved HiOA består skriftlig eksamen i matematikk av to deler. I del én blir studentene gitt 20 oppgaver i en «test». Klarer de ikke minst 17 oppgaver i denne testen, stryker de, og del to blir forkastet uten vurdering. I testen inngår stoff som burdevære kjent fra tidligere skolegang, men som vi vet av erfaring at mange ikke behersker. Først i det andreåret undervisesdet for eksempel i brøk og prosentregning. Og det legges vekt på forståelse. På testen skal de kun vise at de behersker reglene for utførelse. Det stilles ingen krav til dybdeforståelse.

Ett eksempel: Når vi dividerer med brøk, skal vi snu den siste brøken. Men hvorfor det? Og hvordan forklarer og illustrerer vi dette for elever? En lærer/student med dybdeforståelse gjør det på en lettfattelig måte. Uten dybdeforståelse blir gjerne svaret at «slik er det bare». Reglene gir jo riktig svar – hvis man husker hvilken brøk som skal snus.

Vi kan ikke si at dette skal studentene kunne, når vi erfaringsmessig vet at de ikke gjør det.

Et spørsmål vi må stille oss er om vi skal forlange at studentene selv må tilegne seg stoff de ikke behersker fra før, og som det ifølge fagplanen undervises i mer enn et halvt åretterat eksamenen er avlagt. Vi kan ikke si at dette skal studentene kunne, når vi erfaringsmessig vet at de ikke gjør det.

Høgskolen i Oslo og Akershus ligger på tomten til tidligere Frydenlund Bryggerier

Meningsløs praksisSpesielt ved store høgskoler er tildelingen av ressurser altfor knapp. Det medfører prioriteringer med hensyn til når vi kan undervise i de forskjellige delene av grunnskolepensumet, som våre studenter – i likhet med en stor del av befolkningen ellers – ikke behersker i tilstrekkelig grad. Gjennom de to årene med obligatorisk matematikk blir studentene undervist i alle temaene, og med vekt på forståelse.

Totalt uforståelig og meningsløs blir derfor praksisen vår, med å stryke studentene på bakgrunn av feilsvar i disse temaene.

Fra og med forrige årskull arrangeres det en sentralt gitt eksamen for alle høyskolestudenter nettopp i disse temaene. Tidspunktet for denne eksamenen er tilpasset slik at den kommer etter at studentkullene er blitt undervist i temaene brøk— og prosentregning. Totalt uforståelig og meningsløs blir derfor praksisen vår, med å stryke studentene på bakgrunn av feilsvar i disse temaene.

Prøv selv

I undervisningen fokuserer vi sterkt på at oppgaver skal avspeile en virkelighet elevene kan kjenne seg igjen i. Nedenfor følger noen eksempler på oppgaver som er gitt studentene på testen til skriftlig eksamen etter det første året.

Regn ut og forkort hvis mulig:

a) 3 3/7 ∙ 2 1/3.

b) (2/5∙4/6+2/3) : 1/3.

c) Regn ut 8−9∙(20−3).

d) Begrunn hvilken brøk som er størst av 9/10 og 10/11

e) Prisen på en vare som kostet 240 kr gikk opp med 60 kr. Hva var prisstigningen i prosent?

Enkle oppgaver? Kanskje ikke for alle, og i hvert fall ikke for svært mange lærerstudenter i deres aller første år av utdanningen. Bommer de, for eksempel, på tre av oppgavene over, og i tillegg har en slurvefeil, kommer de ikke videre. Da kan selve eksamensbesvarelsen, del to, gjerne stå til toppkarakter. Uansett har de strøket – på temaer som ikke står i fagplanen. Jeg har vurdert 30 tilfeldig utvalgte besvarelser fra et av kullene. Av disse besto 29 del to. Resultatet ble imidlertid at kun 16 besto – på grunn av kravet til minst 17 av 20 riktige på del én.

Vi må ikke senke kravene til fagkunnskap hos studentene. Men for mange av oss, og ikke minst for studentene, blir det et tankekors at det legges så stor vekt på enkelte rent matematikkfaglige temaer, før disse overhodet er nevnt i fagplanen.

Misoppfatninger folk flest har

I stedet for å «skyte på» studentene, eller på deres tidligere skolegang, må vi gå i oss selv! Ved HiOA får vi studenter som er kvalifisert for lærerstudiet ut fra klare retningslinjer. Og vår høgskole er dessuten blant de høgskolene som får de best kvalifiserte studentene. Samtidig er det vi som har den høyeste strykprosenten i matematikk. Og nesten alle som ikke består, stryker på temaer utenom fagplanen.

Vi ønsker å utdanne entusiastiske lærere som behersker faget og er dyktige til å lære bort. Det oppnår vi ikke ved å påføre svært mange av studentene våre en totalt unødvendig nederlagsfølelse.

Det er viktig å få frem at mange av de feilsvarene studentene kommer med i «testen», del en, baserer seg på helt konkrete misoppfatninger – som folk flest faktisk har. For å få bukt med misoppfatninger kreves undervisning med fokus på akkurat det. Det hjelper lite kun å oppfordre studentene til på egen hånd å regne seg gjennom alt av oppgaver fra grunnskolepensum og lære seg metoder som de kan utføre, men ikke forstår – og dermed ikke kan forklare videre til elever.

Vi ønsker at studentene skal ha dybdeforståelse, som gjør dem i stand til å lære bort – med forståelse for elevene. Når det er på plass, kan vi kombinere fag og didaktikk.

Vi ønsker å utdanne entusiastiske lærere som behersker faget og er dyktige til å lære bort. Det oppnår vi ikke ved å påføre svært mange av studentene våre en totalt unødvendig nederlagsfølelse.


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les også

  1. Debatten innen høyere utdanning er nå fullstendig dominert av fusjoner

  2. Norske studenter henger etter i høyere utdanning

  3. Disse studiene er vanskeligst å komme inn på

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Skole og utdanning
  3. Lærere
  4. Høyere utdanning