Kronikk

Regjeringskvartalet: Oslo som by kommer til å bli permanent forandret. Spørsmålet er hva den blir forandret til.

  • Hege Maria Eriksson

Bare forslaget fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har vevd seg inn i byveven med volumer som ligner de vi er vant til. Til gjengjeld har de senket en del arealer og uterom under bakken, skriver Hege Maria Eriksson. Foto: AHO/Statsbygg

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prosjektene vil ikke bli realisert slik de er presentert for oss nå. De er ment som innspill til strategier og prinsippvalg i reguleringsplanarbeidet.

De fungerer godt som utgangspunkt for en debatt om hvordan området skal se ut, og viser tydelig konsekvensene av de føringene politikerne har gitt.

Forslaget fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo viser hvordan arkitektteamene kunne løst oppdraget om de fikk utforske andre muligheter og utfordre gitte rammer.

Når blir det for høyt og for tett?

Med valget av konsept for nytt regjeringskvartal velger vi hvilken by og hvilket samfunn vi ønsker oss. Sammen gir forslagene et nyttig materiale for videre vurderinger. Vi ser at det er mulig å bygge veldig høyt, med mer luft og rom til byliv på gateplan, eller å oppta store deler av gateplanet med lavere bygg.

Hege Maria Eriksson. Foto: privat

Oslo tåler å bli bygd både høyere og tettere, men når blir det så høyt og tett at byrommene ikke fungerer? Regjeringskvartalet skal utvikles i trinn. Det er stor forskjell på hvordan 115.000 og 200.000 kvadratmeter fyller samme byområde. Samtlige av de seks prosjektene virker presset til ytterpunktene. Det tillater lite fleksibilitet og blir lite fremtidsrettet når vi samtidig vet at byen vil forandre seg mye i løpet av de neste 50 årene.

Regjeringen vil kanskje ha andre behov, og terrortrusselen vil kanskje bli en annen. Kanskje vil vi om noen tiår vite at de siste 85.000 kvadratmeterne vil fungere best et annet sted, kanskje er trafikkbildet et helt annet slik at et nytt bykvartal kan innlemmes i regjeringskvartalet.

Flere av prosjektene har valgt et fornuftig prinsipp, og legger hele eller mesteparten av den nye bygningsmassen i rekke øst for Grubbegata. Det fristiller den delen av kvartalet som i dag har store kvaliteter og verneinteresser.

Prosjektene slik de fremstår nå, viser likevel at det endelige programmet er for stort for den avsatte tomten. Det videre planarbeidet må sette grenser for utbyggingens omfang.

Skap gode byrom

Vi må nå diskutere byrommene og det som skjer på bakkeplan i bydelen. To prosjekter viser inngang fra Youngstorget, Snøhetta sitt gjennom basarhallene. Det er en svært god idé. Youngstorget, med sin betydning som politisk samlingsplass for folket, vil revitaliseres, og regjeringskvartalet vil knyttes sterkere til sentrum.

«Oslo is not New York», sier MVRDVs teamleder Winy Maas i presentasjonen av det eneste forslaget uten høyhus. Team MVRDVs mål er å tenke humant og muliggjøre en lav bebyggelse med en besnærende park i høyden.

Likevel fremstår prosjektet som en massiv bymur som det er vanskelig å få til å samsvare med ideen om en nasjon tuftet på åpenhet og demokrati.

Også Team LPO tror på å jobbe i flere plan og med broforbindelser, men det er vanskelig å se at disse strukturene er tenkt ut på menneskets og bylivets premisser.

Prosjektene viser mye grøntareal og fine byrom, der blant annet høydeforskjellen opp mot Hammersborghøyden brukes til å skape en landskapskvalitet. Alt det grønne, vakkert illustrert med roser og norske tresorter, må kompensere for bygningenes tunge dominans, men er det nok til å sikre trivsel og byliv?

Vil vi noen gang se den gutten med drage, mannen med løpesko eller vennegjengen som er tegnet inn i forslagene?

Byen rundt kvartalet må også fungere. Det er interessant at noen prosjekter har jobbet med å integrere trafikkstrukturen, øke kvaliteten i nærområdene og reparere det som fungerer dårlig i dag, mens andre har vært mer opptatt av bygningskonseptet

Se verdien av kulturarven

Bare forslaget fra Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo har vevd seg inn i byveven med volumer som ligner de vi er vant til. Til gjengjeld har de senket en del arealer og uterom under bakken. Prosjektet viser ikke maksimumsarealet på 200.000, nettopp fordi teamet tar stilling til hva de mener byen tåler. Prosjektet har også inkludert Y-blokken, og viser hvordan byrommene kan endres rundt bygningen når lokket over Arne Garborgs plass fjernes, og terreng og trafikkløsninger bearbeides.

Alle prosjektene forholder seg til gammel og vernet bebyggelse – ikke bare til Høyblokken, men også til G-blokken, Hovedbrannstasjonen og Møllergata 16. Flere av dem gjør det på problematiske måter.

De bygger enorme volumer oppå, inntil og rundt bygningene på en måte som gjør at bygningsarven ikke fremheves, men gjøres til kulisser og etterlevninger.

Hvis Regjeringen går for de virkelig store grepene, må den heller vurdere å ofre noen kulturminner. Det bør ikke være nødvendig.

Vi har tidligere påpekt at Y-blokken kan bevares. Dette bekreftes når fire av seks prosjekter viser at arealet der Y-blokken står likevel ikke må bebygges for å oppfylle arealkravene. Sikkerheten i Y-blokken kan løses. Da kan vi ta et valg mellom nye byrom med kulturarv og større nye byrom uten kulturarv.

Legg til rette for en bred diskusjon

Regjeringsbygg bygges ikke ofte. De er historisk viktige bygg som blir stående for ettertiden som visuelle uttrykk for hvilket forhold Regjeringen ønsker å ha til sine innbyggere. Med den plassen regjeringen tar i byen, tar den også plass i vår bevissthet, både nå og senere.

Oslo som by kommer til å bli permanent forandret. Spørsmålet er hva den blir forandret til.

Regjeringskvartalet er viktig for flere enn de som skal jobbe der, og byen er viktig for flere enn de som bor der.

Jan Tore Sanner har sagt at åpenhet er et sentralt mål med denne prosessen. Det er bra at Regjeringen inviterer til en bred debatt om forslagene, og vi håper at så mange som mulig nå deltar. Utviklingen av hovedstaden vår er for viktig til å bli overlatt til politikerne alene.

  1. Les også

    Arkitekt Peter Butenschøn om nytt regjeringskvartal: En borg for et beskyttet byråkrati?

  2. Les også

    - Det hviler et stort ansvar på oss

  3. Les også

    Tror forslagene kan redde Y-blokken

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Byutvikling
  3. Oslo
  4. Regjeringskvartalet

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Det nye Regjeringskvartalet er et byreparasjonsprosjekt

  2. KULTUR
    Publisert:

    Planene for nytt regjeringskvartal nedjusteres

  3. DEBATT
    Publisert:

    Et forsvarlig faggrunnlag for å beslutte riving av Y-blokken manglet

  4. DEBATT
    Publisert:

    Staten skaper et nytt, nitrist byrom i Oslo

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Med trær, skulpturer og vannspeil kan terroristene forhindres»

  6. DEBATT
    Publisert:

    Bevaringsutvikling, og ikke unødig rivning, er fremtidsrettet.