Hjelper det pasienter at fastleger får mer penger, Kjerkol?

De 720 millionene til fastlegene vil i beste fall ha en marginal effekt.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) annonserte tirsdag at det fra 1. mai skal brukes 720 millioner kroner årlig på såkalt pasienttilpasset basistilskudd til fastlegene.

Kort forklart: Fastleger får omtrent 30 prosent av sin inntekt som et fast tilskudd, beregnet ut ifra antallet pasienter man har ansvar for. De resterende 70 prosentene er aktivitetsbasert, altså avhengig av hvor mye man jobber.

Endringen er at fastleger med pasienter som oppfyller visse kriterier, skal få mer penger. Nesten alle fastleger får et større basistilskudd, men for eksempel kvinner og eldre er mer økonomisk verdifulle å ha på listen. Dette skal angivelig bidra til å løse fastlegekrisen landet vårt står i.

Regjeringen har også satt et ekspertutvalg i arbeid, der undertegnede er medlem. Om fem uker skal utvalget lansere en rapport med vurdering av tiltak for å redde fastlegeordningen.

Når det helt spesifikt står i mandatet til dette ekspertutvalget at man skal vurdere tiltaket Kjerkol presenterte i dag, er det ikke lett å forstå hvorfor de gjennomfører det historisk kostbare tiltaket – uten å vente på råd fra eget utvalg.

Kaveh Rashidi

Fastlege, spesialist i allmennmedisin og medlem i ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten.

Det vil si, utvalget har faktisk sagt noe om pasienttilpasset basistilskudd. I en løyperapport publisert i desember viser utvalget blant annet til erfaringer fra Danmark, som allerede har gjort dette i sin fastlegetjeneste.

Konklusjonen var at legepraksiser som har fått justerte tilskudd, hverken økte aktiviteten eller antall pasienter. Pengene kom altså ikke pasientene til gode. Forskernes foreløpige konklusjoner er at det ekstra basistilskuddet i Danmark ble tatt ut i høyere lønn eller mer fritid for legene.

Hvilket problem må løses?

Én ting er vi alle enige om: Over 200.000 nordmenn står uten fastlege. Det er kjernen i problemet.

Sett fra pasientens perspektiv finnes det to måter å løse problemet på.

1) Få flere unge leger til å jobbe som fastlege.

2) Flytte unødvendige arbeidsoppgaver vekk fra de etablerte fastlegene slik at vi får mer tid til pasienter.

Å justere basistilskuddet er ikke løsningen på noen av disse problemene. Om noe blir det vanskeligere for unge fastleger å komme inn, for nye fastleger må kjøpe praksisen til fratredende lege – og økt basistilskudd øker antagelig prisen på praksisen. En startpris som allerede ligger på 1-1,5 millioner kroner i storbyene.

Selvfølgelig vil ikke en ung lege, som kanskje skal stifte familie og ta opp et dyrt boliglån, synes det er stas å kjøpe en millionpraksis før første arbeidsdag – for i det hele tatt å få lov til å jobbe som fastlege. Pengene kan jo fordufte hvis fastlegeordningen kollapser.

Hva ønsker legene selv?

Legeforeningen har heller ikke støttet tiltaket. Lederen i Allmennlegeforeningen skrev en lang e-post om dette til alle landets fastleger 3. mars, med ord som «uten involvering av KS eller Legeforeningen», «helt ny – og helt uprøvd» og ikke minst: «Ekspertutvalget som skal gjennomgå fastlegeordningen, er også bedt om å utrede en slik modell, men regjeringen velger å innføre modellen før denne utredningen foreligger.»

Hva er så logikken bak å gi fastlegene mer penger? Det er tross alt ikke økonomisk synd på oss, vi tjener allerede mer enn leger flest.

Hvis man tenker at fastlegen blir så hoppende glad for pengene at hun hever listetaket sitt og jobber mer, tar man feil. Helseministeren påstår i pressekonferansen at vi nå kan «velge å ha færre pasienter på listen». Men det vil jo bare øke problemet med pasienter som mangler fastlege!

Og når man spør unge leger om hva som skal til for at de skal rekrutteres inn i yrket, så er det ingen som svarer «gjerne øke lønnen fra 1,2 til 1,4 millioner». Det unge leger ønsker, er en arbeidshverdag med tid til å ta vare på pasientene sine, men også til å ta vare på seg selv.

For all del: Fastlegetjenesten er underfinansiert. Men da burde man målrette pengene dit skoen trykker, for eksempel utdanne flere leger eller hjelpe kommunene med å rekruttere leger uten å måtte betale svimlende summer til private vikarbyråer. Eller til innovasjon og velfungerende teknologi. Listen er lang.

Får de sykeste bedre behandling nå?

Hele grunntanken om at de sykeste pasientene får nytte av disse pengene, er feil.

Vi fastleger kan ikke velge pasientene på listen vår. Pasientene velger oss. Derfor fungerer ikke dette som et økonomisk incentiv for at jeg skal velge spesifikke pasienter, nå som disse pasientene er mer lønnsomme i regnskapet mitt.

Vi kommer heller ikke til å prioritere annerledes. Det er allerede i arbeidsbeskrivelsen at man gir helsehjelp der behovet er størst.

For ikke å snakke om hvor kontroversielt det er å forsøke å rangere mennesker og lidelser.

La oss ta min liste med 1400 pasienter som eksempel:

Jeg har langt flere kvinner på listen og kommer derfor til å få en større lønnsøkning enn en tilsvarende liste med flere menn.

Men har jeg en tøffere jobb enn de andre legene? Nei, jeg har jo interesse for kvinnesykdommer, så det koster meg ikke mer energi å hjelpe kvinner med spørsmål om prevensjon eller svangerskap.

Unge kvinner oppsøker lege oftere enn unge menn, og selvsagt skal fastlegen få mer betalt for pasienter som ofte er innom. Men det gjør vi allerede ved at vi får betalt pr. konsultasjon.

I tillegg får jeg ekstra penger for spesifikke kvinnerelaterte oppgaver som prevensjonsveiledning eller svangerskapskontroller. Hadde hele lønnen vår vært dekket av dette tilskuddet, ville det vært et logisk tiltak - men 70 prosent av inntekten vår er allerede innsatsstyrt!

Og la oss igjen prøve å se dette fra pasientens perspektiv: Det er ikke akkurat hyggelig at vi sier til kvinner og eldre at de anses som ekstra belastende for legen sin. Eller til unge menn at de ikke er like økonomisk gunstige for legen.

Penger ut av vinduet

Nå er flere hundre millioner kroner kastet ut i et tiltak som i beste fall vil ha en marginal effekt, uten å ha hørt på ekspertene. Kommunene som sliter med å rekruttere leger, har ikke fått nok hjelp. Vi får ikke flere unge leger i gang av dette, og antagelig hever ikke fastlegene listetaket og tar inn nye pasienter fordi lønnen har økt. Vi får ikke mer tid til pasientene, som Kjerkol påstår. Snarere tvert imot, nå kan vi jo tjene det samme ved å jobbe mindre.

Dette er uansvarlig sløsing av offentlige penger. Sårt trengte penger, som kunne ha gått til andre deler av helsevesenet der pasientene også har store behov.

Så takk for den store lønnsøkningen, Kjerkol, og takk for at jeg får sitte i ekspertutvalget. Men kanskje de neste 720 millionene skal gå til pasientene, og kanskje dere skal høre på hva ekspertene dere selv har rekruttert, har å si om saken.