NRK kan styrke resten av mediebransjen

NRK mottar tre ganger så mye offentlig støtte som alle andre medier til sammen. Bør de bidra mer?

Under årets store mediekonferanse – Nordiske Mediedager i Bergen – var konkurransen mellom NRK og resten av mediebransjen nok en gang et hett tema.

En undersøkelse lansert under Mediedagene finner at to av tre redaktører er kritiske til NRK.no fordi dette gratistilbudet kan «gå ut over inntektsgrunnlaget til kommersielle aktører».

Redaktørene har selvsagt egeninteresser, men bekymringen er reell. Halvparten av befolkningen sier seg enig i at NRK ville dekket deres mediebehov hvis de ikke skulle brukt penger på et avisabonnement.

Et bredt og gratis nyhetstilbud av høy kvalitet er en forutsetning for sunne demokratier, men bare om det finnes i samspill med sterkt mediemangfold.

Hvordan kan NRK i større grad spille på lag med resten av mediebransjen?

Privilegert posisjon

NRK er Norges største medieselskap. Ni av ti nordmenn bruker allmennkringkasteren hver dag. De har høyest tillit i befolkningen (83 prosent) og troner langt over annenplassen Aftenposten (66 prosent).

De har også levert flere metoderapporter (nominasjoner) til Skup enn noen andre. Skup er den viktigste kåringen av undersøkende journalistikk, og metoderapportene sier mye om journalistiske ressurser.

Hver fjerde journalist jobber i NRK.

Alt dette muliggjøres av at NRK mottar 6,8 milliarder kroner over statsbudsjettet hvert år. Denne finansieringen har bred støtte i befolkningen. Bare 13 prosent vil fjerne støtten, mens mange unge mener at den er for liten.

Nær sagt alle i Norge er enige om at allmennkringkasteren er viktig. Det finnes heller ikke forskningsmessig belegg for at mediemarkedet vil fungere bedre dersom støtten til NRK begrenses.

Likevel er det åpenbart at avisene og allmennkringkasteren konkurrerer om publikum på ulike vilkår. NRK selger hverken abonnementer eller annonseplass.

Derfor ønsker avisene en debatt om NRKs rolle i mediemarkedet.

«Skarpe kanter»

I det tradisjonsrike toppledermøtet under Mediedagene sa Schibsteds konserndirektør, Kristin Skogen Lund, at NRK «kan jenke seg litt».

De jeg snakker med i den kommersielle mediebransjen, sikter blant annet til å justere NRK-plakaten slik at innhold av mer kommersiell art, som matoppskrifter, humoristiske videoklipp og promotering av egne underholdningsprogrammer, blir nedprioritert på NRKs hjemmeside.

Samtidig står NRK i en skvis mellom å nå ut til hele befolkningen og å tilby dyrt og lite kommersielt innhold som kunstkritikk, nyheter på samisk og utenriksstoff.

Det er vanskelig å si hva som er en riktig balanse mellom disse hensynene, men det kan tenkes at NRK ville oppfylt samfunnsoppdraget like godt uten humorklipp på forsiden. Oppstyret rundt podkasten «Sophie og Fetisha» er tilsynelatende et eksempel på at NRK beveget seg for langt i tabloid og kommersiell retning.

Konstruktiv debatt

Medielederne i Bergen oppfordret også NRK til å samarbeide mer. Kringkastingssjefen repliserte med at de deler arkivet sitt åpent, «deler kompetanse» og at de bidrar med finansiering av Faktisk.no.

Videre sa Vibeke Fürst Haugen at det er «viktig å opprettholde en sunn konkurranse om innhold og journalistikk, men der hvor vi kan dele på verktøy og metodikk, så gjør vi veldig gjerne det». Spørsmålet er hva dette betyr i praksis.

NRK kan utrede om noe av deres internutviklede teknologi, som videoavspillere, apper, analyseverktøy og publiseringsplattform, kan deles med kommersielle aktører. Det samme gjelder teknologi knyttet til presentasjon av valgresultat.

I en annen sektor ville det kanskje virke rart at en statlig aktør skulle dele teknologi, men virkemidler i den mediepolitiske verktøykassen må sees i sammenheng.

NRK mottar tre ganger så mye offentlig støtte som resten av mediebransjen til sammen, og utvikling og drift av teknologi – eller innkjøp av løsninger fra utlandet – er kostbart.

Samarbeid om hva?

Det er ikke sikkert at kommersielle medieaktører har interesse av å ta i bruk NRKs verktøy, fordi ulike aviser har unike behov.

Samtidig kan dialog om slikt være konstruktivt. I mitt doktorgradsarbeid finner jeg at en av hovedårsakene til at norsk mediebransje har klart seg så bra gjennom omstillingen fra papir til digital, er samarbeid på tvers av konkurrerende konsern.

Norges sterke mediemangfold er et resultat av samarbeid om infrastruktur som trykk- og distribusjon av papiraviser. Kan dette overføres til digital distribusjon?

I et demokratisk perspektiv er det viktigst at mediebransjen konkurrerer om innhold og lesere, snarere enn teknisk infrastruktur.

Betalingsløsningen Vipps er et eksempel på teknologi som benyttes av konkurrerende mediebedrifter, og som alle nyter godt av.

Teknologi kan deles. Det er for eksempel prisverdig at VGs egenutviklede transkriberings-app Jojo er åpent tilgjengelig.

Lederrolle internasjonalt

Det er lovende at NRK-sjefen sier at de er «opptatt av samarbeid i bransjen». Dette kan også tolkes i en internasjonal kontekst. NRK samarbeider allerede tett med de nordiske allmennkringkasterne, men hva med kommersielle aviser – mediemangfoldet – i andre land?

Som jeg har skrevet tidligere, er Norge verdens sterkeste mediemarked, og vi troner også på toppen av pressefrihetsindeksen. Ett av fem mål på pressefrihet er robust økonomi, og hovedutfordringen til aviser internasjonalt er omstillingen fra papir til digitale forretningsmodeller. Tilgang til teknologi og kompetanse er en forutsetning for å lykkes.

Politikere som Tage Pettersen (H) har tatt til orde for at Norge må bruke sin posisjon «for å løfte tematikken og utfordringene på den internasjonale agendaen». NRK kan ta en lederrolle i å bidra til digital omstilling i mindre utviklede markeder.

Men først kan de samarbeide enda bedre med sine norske konkurrenter.