Kronikk

I høst er det valg i Brasil. Utfallet vil være helt avgjørende for landets demokrati.

  • Torkjell Leira
    Torkjell Leira
    Samfunnsgeograf og forfatter av boken «Kunsten å drepe et demokrati»
Brasils president Jair Bolsonaro (bildet) behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen. I tillegg har han angrepet høyesterett, sivilsamfunnet, pressen og universitetene, skriver Torkjell Leira.

Høyrepopulistiske Jair Bolsonaro går til valg med et av de mest konservative programmene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro har sterk støtte blant landets militære.» Det kunne vi lese i Aftenposten 24. juli. De fleste av Brasils over 400.000 soldater stemmer på Bolsonaro, som selv er tidligere kaptein i hæren.

I regjeringen og i statsapparatet i dag er det flere yrkesmilitære enn under militærdiktaturet i Brasil (1964-1985).

Fire mektige interessegrupper

Men det er fire andre grupper som har vært viktigere for Bolsonaros vei til presidentpalasset. I Brasil går tre av dem under forkortelsen «BBB» som står for bøling, bly og bibel. Det er tre av de mektigste interessegruppene i den brasilianske kongressen: industrijordbrukets benk, våpenforkjempernes benk og de evangeliske kirkenes benk.

1. Bøling

Brasil er en av verdens største matprodusenter og mateksportører. Sektoren står nå for omtrent halvparten av landets importinntekter. Det har gitt landbrukslobbyen muskler. Den bruker de til å undergrave miljølovgivning og angripe urfolks rettigheter. De bruker det også til å finansiere valgkampene til politikere med lignende agenda.

Ved forrige valg ga industrijordbrukets benk full støtte til høyrepopulistiske Jair Bolsonaro.

2. Bly

Brasil er et av landene i verden som produserer flest håndvåpen. Inntektene har industrien brukt til å sponse våpenforherligende politikere. Det gjelder blant annet Bolsonaro. Etter at han ble president, er våpenlovene kraftig svekket, salget av håndvåpen er firedoblet og profitten til landets største våpenprodusent, Taurus, er femdoblet.

3. Bibel

Den mektigste lobbygruppen er de evangeliske kirkenes benk. Den fremmer et svært konservativt budskap både religiøst og politisk. Benken kjemper for såkalte familieverdier, i betydningen den kristne, heterofile kjernefamilien. De er aggressive motstandere av abort og homofili.

Ved valget i 2018 fikk Jair Bolsonaro 11 millioner flere evangeliske stemmer enn motkandidaten Fernando Haddad som stilte for Arbeidernes parti. Det er nøyaktig like stort flertall som det Bolsonaro hadde totalt da alle de 140 millionene stemmene var talt opp. Med andre ord: Uten de evangeliske velgernes massive oppslutning hadde han ikke vunnet valget.

4. Børs

En fjerde, mektig interessegruppe var nødvendig for å sikre Bolsonaro seieren: industri- og finanseliten i São Paulo. Mange av disse ville tidligere ikke ta i Bolsonaro selv med ildtang på grunn av hans mange hatefulle utsagn og ekstreme synspunkter.

Men ved å love ultraliberalisten Paulo Guedes jobben som finansminister, og det tidlig i valgkampen, fikk han støtte også fra finansverdenen.

Krever full liberalisering av våpenlovene

Slik gikk Bolsonaro til valg på et av de mest konservative programmene til en presidentkandidat i Brasil siden militærdiktaturet (1964-1985).

Programmet var preget av:

  • industrilandbrukets fiendtlige innstilling til miljø og urfolks rettigheter
  • våpenlobbyens krav om full liberalisering av våpenlovene.
  • de evangeliske kirkenes kamp for strenge religiøse «familieverdier» og deres motstand til homofili og abort.

Dette ble så koblet med en ytterliggående nyliberal økonomisk politikk skreddersydd for og av landets finanselite. Til slutt supplerte Bolsonaro alt dette med sine egne autoritære holdninger og sin dype fascinasjon for militære regimer.

Det er dette som er blitt bolsonarismen.

Sprer løgner om valgordningen

Jair Bolsonaro har innfridd mange av disse valgløftene. I tillegg har han angrepet høyesterett, sivilsamfunnet, pressen og universitetene. Han behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen. Helt siden han kom til makten i 2019 har han systematisk spredt løgner om selve valgordningen, for slik å kunne trekke et eventuelt tap i tvil.

Akkurat slik som USAs tidligere president Donald Trump gjorde for to år siden. Slik er han i ferd med å undergrave det brasilianske demokratiet.

2. oktober stiller Bolsonaro til valg på nytt. Der vil den sterkeste utfordreren bli tidligere president Lula da Silva. Utfallet vil være helt avgjørende for Brasils demokrati.


Les mer om

  1. Brasil
  2. Jair Bolsonaro
  3. Demokrati
  4. Valg