Kronikk

De andres fengsel

I det stille er Regjeringen i ferd med å innføre Fremskrittspartiets fengselspolitikk. Segregerte fengsler for utlendinger skal bli norsk virkelighet.

Regjeringen lover å opprette en egen avdeling ved Ullersmo fengsel utelukkende for utenlandske fanger, i praksis et gryende "apartheid"-fengsel, skriver Victor Lund Shammas. DAG W GRUNDSETH

  • Victor Lund Shammas

Victor Lund Shammas

"Det er ingen som blir skremt av norske fengsler," sa Per Sandberg til Frps landsmøte i fjor. Han lanserte så et tipunkts program for å gjøre livet for Norges fanger verre. Pedofile skulle kunne bli hengt ut i offentligheten, fanger som ville studere bak murene skulle bli møtt med arbeidsplikt på dagtid, og det skulle bli vanskeligere å få innvilget prøveløslatelse.Skillet mellom norske og utenlandske fanger skulle også skjerpes: Mens norske fanger skulle få halvert dagpengene fra Kriminalomsorgen (rundt 57 kroner dagen for de fleste i 2011), skulle utenlandske få enda mindre. De skulle dessuten sone under "lavere standard" enn norske statsborgere. Hvis norske fanger var "bad guys" var de i hvert fall våre slemme, virket det som om Frp mente å si.

Daværende justisminister Knut Storberget (Ap) gikk hardt ut mot forslagene. Han avskrev dem som et populistisk symptom på at "landsmøtet nærmer seg" for Frp, og mente de stort sett var "usigelig dårlige". Storberget påpekte at "de landene som prøver å forverre fangenes forhold, er de som sliter med mest kriminalitet." Han har rett. Få vil vel hevde at kummerlige forhold i USAs fengsler har vært særlig effektive avskrekkingsmaskiner, for der sitter 2,4 millioner mennesker bak lås og slå. Landet har — i absolutte tall - flere fanger enn Kina, et land med fire ganger så mange innbyggere.

Regjeringens helomvending

Spol så frem til 2012. Stedet er et obskurt lite påaktet avsnitt i et statsbudsjettdokument fra justisdepartementet. Nå har Regjeringen i det stille gjort helomvending. Den lover å opprette en egen avdeling ved Ullersmo fengsel utelukkende for utenlandske fanger, i praksis et gryende "apartheid"-fengsel.

I fjor ble det kjent at Bjerke skole i Oslo hadde opprettet "apartheid"-klasser for minoritetselever. Det ble ramaskrik og rabalder. Aftenposten uttrykte lettelse på lederplass over at det bare gikk "noen timer fra meldingen om etnisk segregering" før ministre og byråder var på pletten.

Planen om fengselssegregering har derimot skjedd uten at noen har hevet et øyenbryn - riktignok er det en viss prinsipiell forskjell i å segregere på bakgrunn av statsborgerskap kontra etnisk bakgrunn, men dersom man bryr seg om utfall, er ikke de facto konsekvensene så helt ulike.

Ulikhetens gevinster

Justisdepartementet rettferdiggjør segregerte fengsler på tre måter. Alle er, slik jeg ser det, svake.

For det første: Dersom man samler alle utenlandske fanger på ett sted, vil man kunne få en "mer effektiv uttransportering". De fleste skal jo sendes ut av landet etter soning. Det gjøres først og fremst fra Gardermoen. Men dette er et tynt argument. Noen vil uansett måtte fraktes til Ullersmo fra hvor enn i landet de befinner seg, og antagelig er brorparten av transportutgiftene knyttet til selve uttransporteringen fra Norge, ikke til transport innenlands.

For det andre: Dersom alle utlendinger soner samlet, vil man kunne sentralisere tjenester spisset mot dem, for eksempel tolker. Dette er også et svakt argument. Under politiavhør og rettsprosesser er det riktig at tolketjenester er hyppig anvendt. Men i fengselshverdagen er ikke dette like påtrengende.

Kriminalomsorgen gjorde i fjor en uformell kartlegging av språkproblemer i en region. Av 203 utenlandske fanger hadde 154 språkproblemer. Men av dem kunne hele 78 "fungere i hverdagen", mens bare en liten andel på 28 fanger "kunne ikke kommunisere". Styrking av norsk- eller engelskundervisning vil kunne hjelpe denne lille gruppen.

For det tredje: Regjeringen vil gjerne ha et tilbud som er "tilpasset denne gruppen innsatte". Her ligger det mange farer på lur. Så lenge en ikke vil klargjøre hva denne utlending-"tilpasningen" består i er det vanskelig å kritisere den, men en kan mistenke at "tilpasning" er en eufemisme for dårligere tilbud.

Amerikanerne levde lenge med noe de kalte for "separate but equal" i lovverket. Det var lov med segregerte togkupeer for hvite og svarte, så lenge vognene holdt samme standard. Historikere har vist at konsekvensen av at en sterk og en svak gruppe fikk tilgang på ulike fasiliteter, gjorde at presset for å holde kvaliteten ved like for de siste ble svekket.

Kriminologen Thomas Ugelvik har en presis oppsummering av bekymringen: "Skal fengslene rehabilitere nordmenn, og bare straffe utlendinger?" spør han. Får vi A- og B-fengsler?

Tvungen multikulturalisme

Regjeringens forslag kommer etter press fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund, men noe av forståelsesformen til myndighetene finner vi igjen blant dem som faktisk blir berørt.

I min egen studie av et "åpent", norsk fengsel avdekket jeg misnøye blant enkelte norske fanger. De likte ikke så godt å sone sammen med utlendinger. Noen mente også at utlendingene "tok" ressurser fra norske fanger. De sa: Dersom poenget med rehabilitering i fengsel er at man skal kunne tilbakeføres til samfunnet, hvorfor skal så utlendingene legge beslag på skole og arbeid? De blir jo bare satt på neste fly hjem etter soningen.

Det korte svaret er at alle skal tilbake til et eller annet samfunn, selv om det ikke er det norske.

Man kunne tenke seg at en grunn til å holde utlendinger og nordmenn adskilt er å unngå etniske konflikter. Fengsler kan være trykkokere, og av og til gjelder andre regler der enn ute. Vi har alle bilder fra amerikanske fengselsfilmer på netthinnen hvor nynazister, mexicanere og afroamerikanere barker sammen i "rasekrig". Vold er hverdagslig.

Men det er ikke åpenbart at det er slik i Norge. Min egen forskning peker i alle fall i retning av at det i noen norske fengsler snarere har utviklet seg det man kan kalle en "tvungen multikulturalisme". Det dreier seg om en urolig fred mellom ulike etniske og nasjonale grupper. Noen av gruppene ser nok tidvis på hverandre med misunnelse eller forakt, men stort sett kommer de greit overens.

Betjenten Thomas Engebretsen ved Ullersmo fengsel spurte i et intervju på Aktuell.no om det "er tanken at det skal brukes mindre penger" på utenlandske fanger "fordi de ikke er norske?" Det er en meget presis analyse av Regjeringens nye flørt med et svært farlig tankegods.

  1. Les også

    Flere utlendinger i norske fengsler

  2. Les også

    6 av 10 kriminelle hadde ikke venner på ungdomsskolen

  3. Les også

    Norske fengsler stappfulle

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politiet med bekymringsmelding: Kan måtte slippe fri utlendinger som utgjør en samfunnsrisiko

  2. KRONIKK

    Hva vil vi egentlig med fengsel?

  3. NORGE

    Nå er soningskøen i norske fengsler borte

  4. NORGE

    Slår alarm om norske fengsler: – Situasjonen er nærmest uhåndterlig

  5. VERDEN

    Kriminalomsorgen inviterer fanger med skoleferie til Nederland

  6. NORGE

    Rapport: Fengslene har kuttet i utdanningstilbud, legebesøk og vedlikehold