Kronikk

Utkant-Norge går godt. Grisgrendte kommuner i Sverige kjemper for livet. | Jonas A. Eriksson

  • Jonas A. Eriksson

Tegning: Arne Nøst

Kanskje er det så enkelt som at dialogen mellom land og by er bedre i Norge enn i Sverige?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jonas A. Eriksson er analytiker, skribent og rådgiver.

Han har tidligere arbeidet i Skagen Fondene, vært økonom i Sveriges Riksbank og vært ansatt i regjeringsadministrasjonen.


Som besøkende fra Sverige blir man slått av hvor levende de norske småstedene er.

Om man spaserer i Rjukan, stedet som kan sies å være den norske industrialiseringens vugge, er det riktignok tydelig at man befinner seg i en norsk avfolkningskommune.

Jernbanen, som tidligere transporterte norsk kunstgjødsel for videre ferd ut i verden, går ikke lenger. Den ble lagt ned i 1991. Folketallet, som mot slutten av 1960-tallet var på nesten 10.000, har minket til nesten det halve.

Likevel føles det ikke spesielt utdødd når man går rundt i Rjukan, som har satset på å bli et turiststed med turgåing om sommeren og skiløping om vinteren. Det høye prisnivået oppleves riktignok en smule avskrekkende for en svensk turist.

Kontrasten er stor til en del gamle, svenske industristeder som Filipstad og Bengtsfors, der fremtidstroen har minket betraktelig i det senere, arbeidsløsheten er høy og den kommunale økonomien anstrengt.

Hva kommer det av at norske småsteder til sammenligning klarer seg såpass bra?

Les også

Les også Bjarne Riiser Gundersens kronikk: Ti ting du må vite for å forstå Sverige

Oljefondet er viktig

Før man går inn på det spørsmålet, må man konstatere hvor nære bånd det er mellom våre to land.

Både Norge og Sverige topper globale rankinger som måler velstand på forskjellig vis. Vi har den lengste felles statsgrensen i Europa – drøyt 160 mil. Med et tyvetall grensekommuner på den svenske siden og et trettitall på den norske. Det er lave barrierer mellom menneskene for å handle med hverandre eller flytte mellom landene på grunn av arbeid, studier eller kjærlighet.

Likevel, når vi kikker litt under overflaten, kommer det frem store forskjeller mellom Norge og Sverige.

Den mest betydningsfulle forskjellen av økonomisk art er selvsagt at Norge har olje. Og at Norge til forskjell fra de fleste andre oljenasjoner har lykkes i å styre oljerikdommen godt, med ros fra internasjonale organisasjoner som IMF (Det internasjonale pengefondet) og OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Les også

Les også: Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

Olje er manna fra himmelen, kan vi misunnelige svensker bare konstatere. Oljefondets bidrag til den norske staten var på 313 milliarder norske kroner i det siste statsbudsjettet – over 20 prosent av budsjettet.

En annen forskjell er synet på regionalpolitikk. Norge verner om bygdene sine og er mer desentralisert enn Sverige. Lover som ble vedtatt på midten av 1800-tallet, så til at det ble en maktdeling mellom stat og landsbygd, slik at statsmakten ikke ble for omfattende.

Det finnes også en sterk, egalitær tradisjon i Norge som går langt tilbake i tid. Den er også sterk i Sverige, men kanskje enda sterkere i Norge.

Det spiller sikkert også en rolle at Norge avviklet adelen for omtrent 200 år siden, og at det norske sosialdemokratiske partiet har vært mer avhengig av landsbygda enn sosialdemokratene i Sverige har vært. I Sverige har de stått nærmere industriarbeiderne.

Prinsippet om en «geografisk blind velferdsstat» ser ut til å ha større betydning i Norge enn i Sverige. Altså det at folk skal få samme tjenester uavhengig av hvor de bor.

Ifølge eksperter jeg har vært i kontakt med, som regionalforsker og geograf Katrina Rønningen, er retten til å utnytte naturressurser som vannkraft lokalt og få beholde i alle fall deler av inntektene fra den en viktig fremgangsfaktor på samme måte som differensierte sosiale avgifter på lønn.

At for eksempel lærere og leger får nedskrevet studiegjelden hvis de bosetter seg på visse steder, har bidratt til at det er lettere å rekruttere kompetent arbeidskraft.

I Sverige er det langt vanskeligere å få for eksempel leger til å bosette seg i spredt bebygde strøk. I stedet er det blitt populært med såkalte stafettleger, som arbeider i avfolkningsbygder i korte perioder og mot høy betaling.

Les også

Les også: Før handlet bildet av Sverige om fred, likestilling og velstand. Nå spres historier om voldtekter, kaos og lovløshet.

Ligner Sverige

Ironisk nok blir Norge mer og mer likt Sverige. Landet blir stadig mer sentralisert. En kommunereform ligger i kortene med et reelt mindre antall kommuner som en følge av kommunesammenslåinger for å klare en aldrende befolkning og for å spare penger.

Til tross for at Norge står på utsiden av EU, har landet gjennom EØS-avtalen måttet tilpasse mye av lovgivningen sin til EU, også i spørsmål som gjelder konkurranse og regionalpolitikk. Å stå ved siden av EUs jordbrukspolitikk har likevel gjort at det har vært mulig å subsidiere bøndene skikkelig.

Ifølge OECD mottar de norske bøndene de største jordbrukssubsidiene i verden. Subsidiene har holdt det norske landskapet åpent med beitende kyr, men prisen har vært høy. En liter melk som man betaler rundt ti kroner for i en matvareforretning i Sverige, koster ofte det dobbelte i Norge.

Både norske og svenske utkantkommuner trues av minkende befolkningsgrunnlag og skatteinntekter i takt med at unge flytter ut og mange blir pensjonister. I begge land blir dette til en viss grad kompensert ved innflytting. Men omfanget av flyktninginnvandring har hele tiden vært mye lavere i Norge enn i Sverige og ser ut til å ha skapt færre spenninger. Mellom 2015 og 2018 søkte ca. 41.000 personer asyl i Norge. Det tilsvarende antallet i Sverige var drøyt 239.000.

I den senere tiden har den norske migrasjonspolitikken blir skjerpet, og flyktninginnvandringen har minket kraftig.

Samtidig har den svenske migrasjonspolitikken nylig blir oppmyket, men debatten om den fremtidige migrasjonspolitikken har blusset opp som et nytt stridsspørsmål i Sverige.

Økonomiske utsikter

De økonomiske utsiktene for landkommunene er relativt lyse i Norge. I ROBEK-registeret over kommuner som er underlagt betinget statlig godkjenning og kontroll, er det for øyeblikket 9 registrerte kommuner mot en toppnotering på 118 kommuner i 2004. Og arbeidsløsheten i Norge er lav i et internasjonalt perspektiv. Ifølge Eurostat var den i juni på 3,4 prosent. De regionale forskjellene i arbeidsløshet er dessuten små.

For mange landkommuner i Sverige er utsiktene mørkere.

Arbeidsløsheten i Sverige var i juli på 6,9 prosent – mer enn dobbelt så høy som i Norge og langt fra regjeringens tidligere mål om å ha lavest arbeidsløshet i EU. Og i mange utkantkommuner ligger arbeidsløsheten høyt over det nasjonale gjennomsnittet. Kommunenes samlede resultat ble dårligere i 2018, og i takt med svakere konjunkturer forventes det ytterligere forverringer.

Ifølge Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) har en kortsiktig statlig mottakspolitikk for flyktninger ført til langsiktig negative økonomiske konsekvenser for en del kommuner, ikke minst i utkanten.

Hva kan den svenske landsbygda lære av den norske? Forutsetningene er, som vi har sett, ganske ulike i Sverige og Norge. Og det er vanskelig å se bort fra den sikkerheten som den norske oljen har gitt og fortsatt gir, med oljefondets årlige påfyll til et statsbudsjett som kan spre sine milde gaver utover landets regioner.

Les også

Les også: Denne reportasjen handler om et distriktsopprør. Og Arbeiderpartiet taper.

Mer motstandsdyktige

Selv når vi ser bort fra oljen og den roen den gir, ser de norske utkantkommunene ut til å være noe mer motstandsdyktige enn de svenske.

Flere lokale ressurser og mer desentralisert beslutningstaking er en del av dette. Insitamenter for å få kvalifisert arbeidskraft til utkantkommuner, som lavere sosiale avgifter og nedskriving av studiegjeld for dem som bosetter seg der, ser også ut til å ha vært effektivt for å få slike kommuner til å fungere bedre.

Men det ser også ut til å være et spørsmål om innstilling. Den stoltheten og selvtilliten som finnes på den norske landsbygda, ser ikke ut til å finnes i samme utstrekning på den svenske.

Det er vanskelig å forestille seg at norske utkantkommuner skulle stille opp som en slags sosial oppsamlingsplass for ressurssvake mennesker, slik en del svenske utkantkommuner er blitt.

Norsk politikk har lenge vært gjennomsyret av at hele landet skal leve. Kanskje er det så enkelt som at dialogen mellom land og by er bedre i Norge enn i Sverige? At landsbygda blir bedre sett i Norge og derfor får mer gehør for ønskene sine?

Oversatt fra svensk av Bjørg Hellum.
En lengre versjon av artikkelen finnes på svensk på kvartal.se


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Norge
  2. Sverige
  3. Oljefondet
  4. Kommunesammenslåing
  5. Sentralisering

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norges arbeidsledighet øker langt mer enn i nabolandene. Dette kan være årsakene.

  2. ØKONOMI

    Svensk økonomi rammes hardt: Kan bli verre enn Danmark og Norge

  3. KRONIKK

    Ti ting du må vite for å forstå Sverige

  4. ØKONOMI

    Her skulle 600.000 mennesker vært på messe denne uken. Slik rammes verdensøkonomien av viruset.

  5. POLITIKK

    Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn».

  6. VERDEN

    Kommunen åpnet dørene for flyktninger. Nå brukes den som skrekkeksempel.