Kronikk

Har vi råd til å rive hovedstadens historie?

Har vi råd til å velge et fornyelsesalternativ som innebærer at dette verdifulle arkitektoniske og historiske bygningsmiljøet blir borte?

Høyblokka i Regjeringskvartalet fra 1958 regnes som et av de viktigste monumentale uttrykkene for modernismens gjennombrudd i Norge innfor arkitektur og billedkunst <B>DAN PETTER NEEGAARD</B>

  • Janne Wilberg
  • Lars Emil Hansen

«Konseptvalgsutredningen for fremtidig regjeringskvartal» er nå overlevert administrasjonsminister Rigmor Aaserud. Utvalget har vurdert ulike forslag til et nytt regjeringskvartal, og anbefaler å erstatte de skadde regjeringsbygningene med nybygg. En slik løsning vil i følge utrederne gi få stengte gater, samtidig som den ivaretar krav til sikkerhet og praktiske lokaler for departementene.

Hensyn som i varetar en åpen og tilgjengelig by, samt sikkerhet for folkevalgte og statsadministrasjon, må naturligvis veie tungt når man planlegger et fremtidig regjeringskvartal. Likevel setter vi som bevarere og formidlere av Oslos historie, store spørsmålstegn ved det anbefalte forslaget. Har vi råd til å velge et fornyelsesalternativ som innebærer at dette verdifulle arkitektoniske og historiske bygningsmiljøet blir borte?

Janne Wilberg

Lars Emil Hansen Jon Hauge/Aftenposten

Bred støtteAllerede før bombeangrepet i 2011 arbeidet Riksantikvaren med en verneplan for Regjeringskvartalet. Bevaringstanken hadde støtte i store deler av det antikvariske miljøet, og etter attentatet er den ytterligere støttet av mange anerkjente arkitekter og kunsthistorikere.

Modernismens gjennombrudd

Høyblokka i Regjeringskvartalet fra 1958 regnes som et av de viktigste monumentale uttrykkene for modernismens gjennombrudd i Norge innfor arkitektur og billedkunst. Både den og den litt yngre Y-blokka er signert arkitekt Erling Viksjø og har utsmykninger av fremstående kunstnere som Carl Nesjar, Pablo Piccasso, Odd Tandberg, Kai Fjell, Tore Haaland og Inger Sitter. Bygningens arkitekturhistoriske kvaliteter knyttes dermed både til arkitekten og bygningenes formspråk, samarbeidet mellom arkitekt og andre kunstnere, materialbruk og de mange kunstarbeidene som er integrert i bygningen.

Historisk og symbolsk betydning

Vel så viktig som den arkitekturhistoriske verdien er bygningsmiljøets spesielle historiske og symbolske betydning. Den har vært tilholdssted for landets politiske ledelse og er et sterkt symbol på gjenoppbyggingen av landet etter andre verdenskrig. Som et nasjonalt symbolbygg er bygningsmiljøet i Regjeringskvartalet på linje med Slottet og Stortinget, fordi det representerer et nytt kapittel i utviklingen av det norske samfunnet. Flere har også ment at det å rive høyblokka vil være identisk med å fullbyrde terroristens verk, og at bygningen i dag står som et uttrykk for at terroristen ikke klarte å beseire det norske folkestyret.

Byen som historiebok

Byens landskap er en materiell historiebok. Her ligger bygninger og andre historiske spor fra forskjellige tidsperioder side ved side og forteller om ulike politiske regimer og styringsmåter, om skiftende arkitektur— og byplanidealer, om stil og smak og om endrede livsformer og tenkemåter. En viktig del av Oslos historie er fortellingen om byen som hovedstad og sete for landets politiske ledelse. I denne fortellingen er nettopp høyblokka og Y-blokka viktige og markante byggesteiner. Høyblokka er det historikeren Knut Kjeldstadli har kalt et «markørbygg», et uttrykk for folkefellesskapet som rager over resten av bygningsmassen. Bevaring av kunsten alene – slik det legges opp til – vil ikke ivareta disse viktige sidene ved bygningenes historiefortellende verdier.

Bevaring og fornyelse

Fra et kulturhistorisk ståsted blir det meningsløst å rive Regjeringskvartalet med en ren begrunnelse i økonomi eller praktiske behov. Løsningen bør heller være både bevaring og fornyelse. Som arkitekten Siri Hoem nylig påpekte i et innlegg i Klassekampen, må kulturminnene av og til være premissgivende. Dette gjelder i høyeste grad kulturminner med stor symbolverdi som det er snakk om her. Å rive dette historiske bygningsmiljøet er å nappe ut viktige kapitler i hovedstadens og nasjonens historiebok.

Tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen pleide å si at ettertiden alltid gir kulturminnevernet rett. Det er vi overbevist om at den vil gjøre i denne saken også.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Bevaring er ikke jåleri

  2. KRONIKK

    Meninger: Y-blokken, det tapte monumentet

  3. DEBATT

    Landets byantikvarer slår ring om Y-blokken

  4. KRONIKK

    Hva er det med Y-blokken? Hvorfor betyr dette bygget så mye for noen av oss?

  5. KRONIKK

    Y-blokken må rives. Tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

  6. KOMMENTAR

    Farvel Picasso, her kommer et trygt og grønt regjeringskvartal