Kronikk

Åpne byrommene for informasjon om Oslo! | Ingrid Røynesdal

  • Ingrid Røynesdal, adm. direktør Oslo-Filharmonien

Oslo S kan gi våre besøkende en mye mer innbydende og attraktiv velkomst gjennom å lyse av noe annet enn neonblinkende reklamer for billige klesmerker. Foto: Ingar Storfjell

Dersom Oslo har ambisjoner om å bli en by med tydeligere signatur og attraksjon: Hva med å begynne med byrommene våre?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg dro ikke til Norge for varmen», siterte Aftenposten en turist sist sommer. Mange nyhetskanaler meldte i fjor om rekordår i turistnæringen i Norge. Noe av årsaken ble forklart med lav kronekurs, noe med vår fantastiske natur, men i tillegg ble det trukket frem at et bredt og godt kulturtilbud var viktig når Norges økte attraktivitet skulle forklares.

«Det holder ikke lenger med fjord og fjell. Turistene vil ha innhold», skrev Aftenpostens journalist Veslemøy Østrem allerede i 2014. Og videre: «Kulturlivet skaper det turistene i større og større grad vil ha; autentiske opplevelser, historiefortelling, kunst, kultur og musikk».

Signatur?

Vi diskuterer hele tiden hvordan vi kan løfte Norge videre etter oljeeventyret. Turistnæringen er et av områdene med størst potensial, og næringen har noen lavthengende frukter. For hva er det som gjør at vi har lyst til å besøke en by? Er det ikke fordi vi har en oppfatning om at det er noe å oppleve der? Og når vi først kommer dit, blir ikke denne oppfatningen påvirket av at byen faktisk fremstår med nettopp signatur og vitale attraksjoner?

Våre offentlige byrom er langt på vei forspilte kommunikasjonsrom for samfunnet vårt. samfunnet vårt.

Norge har mye å by på, ikke minst på kultursiden. Men vi har utfordringer knyttet til å kommunisere dette godt, særlig til et internasjonalt publikum. Og vi har fortsatt mye å gå på for å gi byene våre klarere identitet og å sikre at besøkende nettopp får med seg de gode opplevelsene hjem.

Naturlig legitimitet

I sammenlignbare byer i andre land bugner infrastruktur og offentlige plasser av informasjon om byens kulturinstitusjoner og -tilbud, enten man er på U-bahn i Berlin, på metroen i Moskva, eller på flyplassen i Amsterdam. Dette gir umiddelbart identitet. Både kunstnerikoner, museer, gallerier, teater, operaforestillinger og konserter får på denne måten uvurderlig eksponering og en naturlig legitimitet i sin by.

  • Hvis det var Marka og sjøen jeg elsket med Oslo, ville jeg ha flyttet på landet.

I tillegg bidrar det trolig også til å senke terskelen for et større publikum, fordi institusjonene får en mer naturlig og synlig posisjon som viktige søyler i samfunnet. Byrommene er fellesskapets arenaer. De sier noe om samfunnets identitet og verdier. Og det å by på sin egen by gjennom å kommunisere hva byen faktisk tilbyr, oppleves som vitalt, foruten at det er veldig praktisk.

Utleide areal

Selvfølgelig er det ikke noe mål å innføre plakatanarki. Poenget mitt er bare at våre offentlige byrom langt på vei er forspilte kommunikasjonsrom for samfunnet vårt. «Hvordan klarer dere å nå ut med budskapene deres her i Oslo, når kulturinstitusjonene ikke har større tilgang til de store byrommene?» spurte en svensk kollega meg. «I Stockholm er byrommene kanskje de aller viktigste informasjonskanalene for hva vi driver med», fortsatte hun.

Årsaken til vår situasjon er at man i de store byene har leid ut det meste av offentlig byrom til kommersielle aktører, som har som legitim hensikt å selge og tjene penger på kommersiell reklame. Byrommene er (med få unntak) derfor ikke tilgjengelig for de offentlige kulturinstitusjonene.

Tenke sammen

Kravene til å nå ut til stadige flere publikummere øker, samtidig som de tradisjonelle mediene faller dramatisk. Av den grunn blir byrommene viktigere enn noen gang fordi de snakker til mennesker på tvers av nettverk og grupperinger. Kulturinstitusjoner leter hele tiden etter gode kommunikasjonsverktøy, og publikum strømmer heldigvis til både opera, teater og konserter mer enn noen gang.

Utfordringene for kulturfeltet fremover er derfor ikke primært å fylle salene, men å lykkes med å bli en del av stadig nye publikummeres liv og å være relevant for stadig flere samfunnsgrupper.

Det er et krevende arbeid, og vi trenger den drahjelp vi kan få. Kultur har potensial i seg til å skape identitet og fellesskap. Kulturarenaene kan nettopp bli møtepunkter på tvers av samfunnet og for stadig flere grupper av mennesker. Men for dem som ikke er vokst opp med teater, i konsertsaler eller på utstillinger, kan døren inn til Nationaltheatret være ekstra tung og kjennskapen til hva som spilles i Oslo Konserthus, ekstra fjern.

Jeg tør påstå at man i dag kan gå en hel dag i Oslo uten å bli særlig eksponert for alt det fantastiske som befinner seg av aktiviteter og begivenheter i byggene og byen. Å skape kulturelle fellesarenaer og å gjøre kunst og kultur i enda større grad til allemannseie, er vanskelig for en institusjon å klare alene. Dette må vi gjøre sammen.

Tenk om

Byer blir heller ikke «kulturbyer» av seg selv. De blir det fordi man virkelig bestemmer seg for å ha den ambisjonen. Tenk hva potensialet for dette er, dersom lokalpolitikerne våre denne våren – og fremover – lot være å fornye de kommersielle leiekontraktene knyttet til busskur, offentlige plasser og offentlige digitale flater.

Ja, tenk om de i stedet selv tok grep og brukte de offentlige rommene til å sette preg på byen og til å gjøre den til en synlig og aktiv kulturby.

Allerede på Gardermoen åpner de første kommunikasjonsmulighetene seg i møtet med nyankomne turister. Og Oslo S kan gi våre besøkende en mye mer innbydende og attraktiv velkomst gjennom å lyse av noe annet enn neonblinkende reklamer for billige klesmerker.

Ifølge Innovasjon Norges turistundersøkelse er 35 prosent av utenlandske turister kulturturister, som riktignok også benytter seg av andre opplevelser når de først er kommet hit. Kulturlivet i Oslo skinner slik det knapt noen gang før har gjort, og det finnes mye å velge i. Vel å merke for dem som klarer å orientere seg selv, som kjenner godt til hva de ønsker å oppleve, hva de skal lete etter og hvor de skal gå – helt, helt på egen hånd.

Her kan du lese flere artikler om Oslo og turisme:

Les også

Oslo er blitt vårt nærmeste ferieland

Les også

Skal du være turist i Oslo? Dropp Karl Johans gate.

Les også

Nå vil turistsjefen gjøre Oslo til et matmekka for turister

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Norge
  3. Kultur
  4. Kronikk
  5. Turisme

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Det nye Regjeringskvartalet er et byreparasjonsprosjekt

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Midlertidige byrom gir permanent suksess

  3. DEBATT
    Publisert:

    En visjon for hvordan Nationaltheatret kan revitalisere Oslo sentrum | Arne Reisegg Myklestad

  4. KRONIKK
    Publisert:

    På ferie? Her er ni råd for den som vil være ansvarlig turist.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Det nye hovedbiblioteket blir en storstue. Det blir vårt bibliotek, midt i Oslos nye sentrumsstrøk | Rina Mariann Hansen

  6. OSLO
    Publisert:

    Ekebergparken, bikuber og karaoke langs Akerselva. Vi ble med et italiensk TV-team på reisereportasje i Oslo.