Kronikk

Kronikk: Tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne langt ut til høyre | Marte Gerhardsen

  • Marte Gerhardsen

Alternative für Deutschland (AfD) fikk stor oppslutning ved flere delstatsvalg i midten av mars. Det er første gang siden 1945 at et parti langt til høyre har fått gjennomslag i tysk politikk. Jens Meyer

Høyrepolitikk fører til at mange faller utenfor. Disse opplever at økonomien og politikken ikke fungerer for dem, og slutter opp om høyrepopulistenes enkle løsninger. I land etter land sikrer det videre makt for de tradisjonell høyrepartiene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høyrepopulistiske partier er på fremmarsjover hele Europa. I land etter land har de stor innflytelse på politikken. Og stadig flere steder kommer de til formell og reell makt, i samarbeid med partiene på den tradisjonelle høyresiden. Det norske Høyres valg om å danne regjering med Fremskrittspartiet, gjøres av stadig flere av Høyres søsterpartier.

Det er stor forskjell mellom de høyrepopulistiske partiene, men tre ting har de alle til felles: De er kritiske til innvandring, de dyrker misnøye mot det etablerte og de spiller på frykt. Mange ønsker også en mer proteksjonistisk politikk der man stenger «de andre» ute, er kritisk til EU og skaper en forestilling om at alt var bedre før.

Dette er ikke lenger småpartier. Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna fikk rundt 20 prosent i nylig avholdte valg, mens Frihetspartiet i Østerrike og Nasjonal Front i Frankrike får rundt 30 prosent på målinger.

Politikken skaper tapere

Det er selvsagt sammensatte grunner til fremgangen. Vi har også sett at venstrepopulistiske partier har hatt oppsving i enkelte land, særlig rundt Middelhavet. Et fellestrekk for populistenes velgere er at de opplever at de tradisjonelle politiske partiene og den økonomiske utviklingen gjør livene deres vanskeligere. I mange europeiske land har arbeidsledigheten bitt seg fast på svært høye nivåer. Gjennom innstrammingspolitikken EUs medlemsland har gjennomført i kjølvannet av finanskrisen, har viktige velferdsordninger blitt kuttet. Beskyttelsen i arbeidslivet er blitt svakere, og minstelønningene lavere. Samtidig har de rikeste fått store skattekutt. Dette har ført til økte forskjeller. Mange opplever at de etablerte partiene ikke tar vare på deres interesser.

Det har vært skrevet mye om de europeiske sosialdemokratiske partienes manglende evne til å levere alternativ politikk. Det er en viktig diskusjon. Men den utfordringen må ikke overskygge det faktum at det er tradisjonell høyrepolitikk, i hovedsak gjennomført av høyrepartier, som har skapt og skaper økt ulikhet – og grobunn for den voksende høyrepopulismen.

Mange mennesker frykter for fremtiden. I flere europeiske land er det millioner som ikke kan leve av det de tjener, selv om de jobber – såkalte «working poors». I motsetning til tidligere generasjoner ser de at deres barn ikke kommer til å få det bedre enn dem selv, de får det vanskeligere. Det er lett å forstå at mennesker i denne situasjonen ser etter nye alternativer. Høyrepopulistene står parat med en tydelig ytre fiende og løfter om enkle løsninger.

Høyresidens svar

I Norge har vi til nå hatt en annen utvikling enn i de fleste andre europeiske land. I de krevende årene etter finanskrisen hadde vi en regjering som vernet velferdsgodene og sikret folk arbeid. Vi har fortsatt små lønnsforskjeller. Klok forvaltning av oljeformuen har gitt oss større handlingsrom enn andre land. De aller fleste i Norge har opplevd reallønnsvekst, og vi har ikke ghettoer eller store grupper som lever på siden av samfunnet. Kriminaliteten er lav.

Høyrepopulister i alle land er ulike, men de har det til felles at de setter grupper opp mot hverandre.

Men med fallende oljepriser opplever også vi større utfordringer og økende arbeidsledighet, samtidig som flere flyktninger og arbeidsinnvandrere presser både arbeidsmarkedet og velferdsordningene. Svarene fra den norske høyresiden er mange av de samme som deres meningsfeller i Europa har stått for: Dereguleringer av arbeidslivet og svakere rettigheter for arbeidstagere. Noen har også foreslått lavere lønninger, og sist men ikke minst, skattekutt til de rikeste. Også hos oss vil denne politikken føre til økte forskjeller og en stadig større gruppe som faller utenfor. Dette er oppskriften på økt støtte til høyrepopulistene.

Mer makt til høyrepopulistene

I tillegg til at tradisjonell høyrepolitikk gir grobunn for høyrepopulistiske partier, er det de tradisjonelle høyrepartiene som gir høyrepopulistene tilgang til direkte makt. Enten ved at de går i regjering sammen, som i Finland og Norge, eller ved at de bygger sitt parlamentariske flertall på dem, slik vi har sett i Danmark og Nederland.

Noen, som svenskene og britene, har så langt valgt å holde høyrepopulistene på en armlengdes avstand. Men hvor lenge holder høyrepartiene der fast i det? Hvis høyrepopulistene øker i oppslutning, eller beholder høy oppslutning lenge, vil de være nøkkelen til makt for de tradisjonelle høyrepartiene.

Konflikt fremfor løsning

I Norge har Erna Solbergs Høyre gått svært langt ved å overlate hele politikkutviklingen og gjennomføringen av justis— og innvandringsfeltet til Frp. Dette er kjerneområder for alle høyrepopulistiske partier, og når disse spørsmålene er høyt oppe på den politiske agendaen, styrker det høyrepopulistiske strømninger. Det er helt klart i deres interesse å holde dette levende som politiske konfliktområder, fremfor å finne gode løsninger.

I tillegg til å gi Fremskrittspartiet ansvaret for politikkutviklingen på viktige områder, tillater statsminister Solberg stilltiende at sentrale tillitsvalgte i FrP med jevne mellomrom har oppsiktsvekkende uttalelser om flyktninger, muslimer og innvandrere. Dette polariserer det politiske ordskiftet og gjør tilværelsen vanskeligere for mange som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Vi vet at slike polariserte debatter styrker populistene.

Den amerikanske drømmen er død

Høyrepopulister i alle land er ulike, men de har det til felles at de setter grupper opp mot hverandre. I USA ser vi hvor ille det kan ende. Donald Trump maner til konflikt i et land der forskjellene er farlig store, den amerikanske drømmen er død, og der opptøyer og politisk motivert vold skjer så ofte at det er blitt hverdagslig. De tradisjonelle, mer anstendige kreftene hos republikanerne er spilt ut over sidelinjen av en presidentkandidat som er åpent kvinnediskriminerende, rasistisk og oppfordrer til bruk av vold mot dem han ikke liker.

Den tradisjonelle høyresiden fører en politikk som styrker slike krefter, for deretter å gi dem makt over alles liv. Dette er selvsagt ikke en gjennomtenkt plan fra høyresiden, men det er ikke mindre alvorlig av den grunn.


Høyrepopulisme i mange land:

Les også

Donald Trumps taler domineres av politisk svada og løgn | Eirik Løkke

Les også

«Merkel gjør seg helt avhengig av en avtale med Tyrkia»

Les også

"Høyrepopulistene kan bli tredje største parti i Tyskland"

Les også

"En av de tyngste dagene i Angela Merkels politiske karrière"

Les også

Usminket nasjonalisme utfordrer Europa | Terje Svabø

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Høyrepopulisme
  3. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Støres analyse av høyrepopulismen holder ikke mål | Kristin Clemet

  2. KOMMENTAR

    Clemets omskriving av historien | Marte Gerhardsen

  3. KRONIKK

    Kronikk: EU etter Brexit: Reform eller kollaps | Marte Gerhardsen

  4. VERDEN

    Kampsakene til Europas nye høyrepopulister er hentet fra venstresiden

  5. DEBATT

    Påstandene om populisme og sammenlikningen med Trump er useriøse

  6. KRONIKK

    Polariseringen er smittsom, den sprer seg, og den tærer. Kan den stanses?