Kronikk

Hva ville Jesus ha sagt om Oljefondet?

  • Dag Hareide
Dette er Dag Hareides forslag til hva Jesus ville ha sagt om Oljefondet: "Dere nordmenn har nå latt verden bli forurenset av oljen dere tror tilhører dere. Gi bort alt til de fattige – og kom så og følg meg."

Mange i kirken mumler om alt det kritiske Jesus sa om forbruk og eiendom. Å forkynne hans ord får oss rike til å føle oss som hyklere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
afp000844692.jpg

En dag tok jeg frem saksen og klippet ut alt som Jesus sier om eiendom, fattigdom og forbruk i evangeliene. Nå har jeg en bibel som er fillete og uleselig, for det viste seg at Jesus sier minst fem ganger så mye om økonomi som han sier om sex og helvete tilsammen. To stortingsrepresentanter meldte seg nylig ut av kirken fordi biskoper uttalte seg om økonomi. Er det en slik bibel, like fillete og uleselig som min, de ønsker seg?

Denne uken har Verbum forlag gitt ut en bibel hvor mange skriftsteder om fattigdom og rettferdighet er understreket med gul farge. Det ble nesten 3000 bibelvers.

Dramatisk endring av forbruk

Jeg anbefaler å begynne med evangeliene. Førsteinntrykket fra Jesu ord er som sjøsprøyt i fjeset. Nesten alle som møter Jesus forandrer dramatisk sitt forhold til eiendom og forbruk.

Disiplene "forlot alt og fulgte ham." Sakkeus konkluderte: "Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen." Mens den rike unge mannen gikk bedrøvet bort. Han ikke ville gi alt han eide til de fattige. Jesus sa melankolsk: "Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike." Og konkluderte: "Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier. "

Og dette Gudsriket som Jesus skildrer er et slags bakvendtland som snur opp ned på våre samfunnsforhold: "Salig er dere fattige, Guds rike er deres … Ve dere rike. Dere har fått deres trøst". Og han gjentar stadig: "Den første skal bli den siste, og den siste skal bli den første."

Ikke hyggelig lesning

Dette er ikke hyggelig å lese for meg som vil følge Jesus og tilhører de rikere i verdens rikeste land.

Et blikk på ligningen min harmonerer ikke med Jesu lignelser.

Så hva kan vi si til dette? Det letteste er å holde kjeft – eller mumle. Mange i kirken velger det. En biskop som skrev hver uke i Aftenposten i flere år unngikk stadig å fortelle om Jesu radikale forhold til rikdom. En annen biskop jeg hørte i en radiotale om den rike unge mannen, greide mirakuløst å mumle bort selve utfordringen: Hva skal vi rike gjøre med vår eiendom?

Noen snakker mye om hva vi må gjøre politisk med fattigdom og rikdom, for eksempel gjennom skatter og rettferdig handel, men unngår oftest å snakke om eget forbruk og egen formue. Å forkynne Jesu ord får oss rike til å føle oss som hyklere.

Og vi spør: Kan vi la oss styre direkte av enkeltord som ble sagt for 2000 år siden?

Oversett av de bibeltro

Noen mener det og kaller seg "bibeltro". Men de bibeltro i Norge har spesialisert seg på tema som homofili og kvinnelige prester, som Jesus knapt sa noe om. Derimot utelater de det Jesus sa mye om: forbruk og eiendom.

Nå er det farlig å la enkeltord fra gamle, hellige skrifter styre oss i vår tid. Det har rettferdiggjort slaveri, krig og kvinneundertrykkelse. Viktig er det derfor å minne om at Jesus ikke skrev ned noe selv. Pussig i grunnen.

Hadde jeg hatt som oppgave å frelse verden på tre år, så hadde jeg antagelig skrevet en bok, så folk kunne lese nøyaktig det jeg mente. Jesus valgte å skrive i sanden og i hjertene. Det ble mange år senere skrevet ned i forskjellig versjoner av feilbare mennesker. Det må folk som kaller seg kristne leve med. Og uansett: At et menneske påstår hva Gud mener, blir omtrent som om en meitemark skulle uttale seg om menneskers sjelsliv.

Oljefondet til de fattige

Bra da at Bibelselskapet gir ut hele Bibelen og inkluderer 29 kommentarer til bibelord fra svært forskjellige mennesker. Erik Solheim skriver for eksempel om den rike bonden som var opptatt av å gjøre låven større og større, men plutselig dør han midt i strevet. Jesus latterliggjør ham. Erik Solheim trekker dristig parallellen til det norske Oljefondet. Det fikk meg til å tenke: Hva ville Jesus sagt om Oljefondet? Et forslag: "Dere nordmenn har nå latt verden bli forurenset av oljen dere tror tilhører dere. Gi bort alt til de fattige – og kom så og følg meg."

De mest radikale iblant oss forsøker nå forsiktig å si at noen prosent kan investeres i fattige land, og skynder oss å legge til at vi kan tjene på det. Der havner også Erik Solheim. Men han har satt i gang tanker. De fleste som skriver gjør det. Hver artikkel slutter med freidige forslag til refleksjon og handling.

Kirken har strevd med å anvende Jesu ord om økonomi gjennom historien. Noen har vært radikale: De første kristne i Jerusalem praktiserte radikalt eiendomsfellesskap. Munker som Frans av Assisi ga seg hen til eiendomsløshet og tigging. Sentrale teologer som Thomas Aquinas og Martin Luther tok sterkt avstand fra det å tjene penger på å låne ut penger. Bankfolk ble oppfattet omtrent som prostituerte.

I den sammenheng blir en norsk biskops forslag om å heve skattesatsene spakt. For i stor grad har kirken funnet seg godt til rette med både å eie mye selv og å være på lag med de rike.

Himmelropende urettferdighet

Jeg kan vanskelig tenke meg noe mer akutt aktuelt tema for en som prøver å følge Jesu bud om kjærlighet i dag. For det første har vi den himmelropende urettferdige forskjellen mellom de sultende fattige og de rike, hvor det store flertallet i Norge hører med.

En milliard mennesker må i dag leve for under åtte kroner pr. dag. For det andre har vi det faktum at vårt samlede forbruk truer naturens tålegrenser på stadig flere områder. For det tredje har vi grådigheten som gror ut av et system som krever stadig mer økonomisk vekst, profitt og lønnsøkning. Det er neppe det beste opplegget for harmoni og glede.

Jesus er ikke alene om å advare mot rikdom som fører til grådighet og urettferdighet.

Det finnes mange sterke ord fra "de gamle gutta" som Konfucius, Tao, Sokrates, Muhammed, Moses, Buddha som mener at det er ingen lykke i å streve etter å bli stadig rikere. Disse personene ville i dag bli oppfattet enten som reaksjonære eller revolusjonære i et samfunn med et overordnet mål om eksponentiell økonomisk vekst. Jesus angrep ikke andre religioner – unntatt en: Mammon – tilbedelsen av pengene.

Og et norsk ordspråk gir en hilsen på veien: "Et til du sprekker. Det er deg vel unt".

Les også:

Les også

  1. «Regjeringen bruker issmeltingen i Arktis som unnskyldning for å bore etter enda mer olje»

  2. Lavere oljepris vil spre seg til banker og butikker

  3. Aftenposten mener: Sentralbanksjefen gir et godt råd

Les mer om

  1. Kronikk