Kronikk

Krenkelsen av SSBs uavhengighet og Meyers stillingsvern | Dag Steinfeld

  • Dag Steinfeld
    Advokat

Oslo fredag 10 november: SSB-sjef Christine Meyer forlater Finansdepartementet der hun skulle hatt et møte med finansminister Siv Jensen. Møtet ble avlyst fordi Meyer ønsket å ha med sin advokat, Dag Steinfeld, dagens kronikkforfatter. Foto: Morten Uglum

For undertegnede er det åpenbart at det såkalte «innvandringssporet» utgjør den reelle begrunnelse for finansministerens manglende tillit.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo fredag 10 november: SSB-sjef Christine Meyer forlater Finansdepartementet der hun skulle hatt et møte med finansminister Siv Jensen. Møtet ble avlyst fordi Meyer ønsket å ha med sin advokat, Dag Steinfeld, dagens kronikkforfatter. Foto: Morten Uglum

Dag Steinfeld

Stortingets kontrollkomités undersøkelse av finansministerens håndtering av SSB-saken er særdeles velbegrunnet. I realiteten dreier undersøkelsene seg om hvorvidt finansministeren i saken som kulminerte med Meyers avgang, krenket den lovbestemte uavhengighet Statistisk sentralbyrå skal og må ha i sitt forhold til den politisk, utøvende makt.

Lovens sannhets- og opplysningsplikt

Kontrollkomiteens undersøkelser er særlig maktpåliggende fordi finansministeren designet en lovstridig prosess for å bli kvitt Meyer. Den lovpålagte fremgangsmåte ville ellers vært underlagt domstolskontroll, hvor finansministeren, som alle andre, hadde vært underlagt lovens sannhets- og opplysningsplikt.

Domstolen hadde fått frem Jensens reelle begrunnelse for ønsket om Meyers fratredelse og ikke den proforma-begrunnelse som er brukt for å tildekke at statsråden gjennom prosessen krenket så vel Meyers stillingsvern som SSBs uavhengighet. Det er av stor betydning å få avdekket dette, slik at tilsvarende konstitusjonelle forgåelser ikke skjer igjen.

Ikke troverdig

Finansminister Siv Jensen har i ettertid gitt en begrunnelse for hvorfor hun ikke lenger hadde tillit til Meyer. Begrunnelsen er ikke troverdig.

I den sammenheng er det nok å vise til blant annet Trine ­Eilertsens kommentar i Aftenposten 21. november. Finansministerens begrunnelse fremstår som en ren proforma begrunnelse idet den reelle begrunnelse må skjules. Årsaken er at den i seg selv ville være en krenkelse av så vel SSBs lovbeskyttede uavhengighet og Meyers stillingsvern.

Sakens kjerne

Ved de nye spørsmål Stortingets konstitusjonskomité har stilt til finansministeren, nærmer komiteen seg nå sakens kjerne.

Komiteens formann har i mediene påpekt at Jensen i forrige runde ikke svarte på det sentrale spørsmålet om Meyer var avhengig av finansministers tillit for å fortsette, hvilket foranlediger at spørsmålet gjentas. Bakgrunnen er åpenbar: Hvis den manglende tillit er begrunnet i faglige spørsmål hvor SBB er uavhengig av finansministerens og Fremskrittspartiets politiske holdninger, er politikeren Jensens tillit fullstendig irrelevant.

For undertegnede er det åpenbart at det såkalte «innvandringssporet» utgjør den reelle begrunnelse for den manglende tillit. Finansministeren gjør alt for å skjule det - fordi det i seg selv nettopp er et angrep på nevnte uavhengighet og stillingsvern.

Meyer har i sine offentlige redegjørelser påpekt omstendigheter som tilsier at det var nettopp hennes manglende vilje til å bøye seg for finansministerens press i denne sammenheng, som utløste mistilliten.

Spesialdesignet prosess

Men selve den prosess finansministeren deretter initierte for å kvitte seg med Meyer, var spesialdesignet for å tilsløre denne realitet ved å unndra den lovregulerte domstolskontroll som ville være velegnet til å avsløre statsrådens reelle begrunnelse.

Når landets finansminister uttrykker at hun ikke lenger har tillit til administrerende direktør i SSB, er det ensbetydende med at hun ensidig har vurdert og ønsker lederens avgang.

En slik manglende tillit må være saklig begrunnet, i likhet med hva som er tilfelle når en arbeidsgiver ellers ønsker å si opp en av sine ansatte med tilhørende stillingsvern.

Når det gjelder stillingsvernet for SSBs leder er dette særlig viktig, nettopp fordi denne er faglig uavhengig av finansministeren og «hennes» departement. Statsansattelovens § 32 regulerer hvordan staten som arbeidsgiver skal gå frem hvis man ønsker å avvikle et slikt ansettelsesforhold. Finansministeren burde være den første til å respektere dette, hvilket hun eklatant har ignorert av åpenbare grunner.

Stillingsvernet

Nevnte regler utgjør den prosessuelle del av den ansattes stillingsvern og tilsier at den ansatte, hvis og når arbeidsgiver ønsker å vurdere en mulig avvikling av ansettelsesforholdet, skal meddeles skriftlig årsaken til dette for deretter å bli kalt inn til et møte hvor den ansatte får forklare seg muntlig om det grunnlag som vurderes brukt i en oppsigelsessak.

I et slikt møte har den ansatte en ubetinget rett til å medbringe sin advokat, hvilket var bakgrunnen for at jeg møtte opp i Finansdepartementet sammen med Meyer fredag 10. november. Samme dag klargjorde professor dr.juris Jan Fridthjof Bernt glimrende i Dagsnytt 18 for at mitt fremmøte var rettslig begrunnet.

Velger staten deretter å gå til oppsigelse, må denne være saklig begrunnet, hvilket utgjør den materielle del av stillingsvernet. Begrunnelsen er underlagt full domstolskontroll ettersom den oppsagte etter sitt stillingsvern kan bringe saken inn for retten for kontroll og overprøving. Domstolens oppgave ville gå ut på:

1. å finne ut hva den reelle begrunnelse for oppsigelsen var, og
2. uansett avgjøre om den avgitte begrunnelsen, hvis det var den reelle, var saklig.

Katastrofalt for Siv Jensen

I vårt tilfelle ville det betydd at dersom domstolen, som undertegnede, var blitt overbevist om at den reelle begrunnelse var en annen enn den som i ettertid er konstruert, ville oppsigelsen blitt kjent ulovlig.

Dette ville vært katastrofalt for Siv Jensen ettersom det både ville tydeliggjort krenkelsen av Meyers stillingsvern og av SSBs uavhengighet.

Uansett måtte domstolen tatt stilling til om begrunnelsen rettet seg mot den del av Meyers embetsførsel som ligger innenfor SSBs uavhengighet. I den grad så var tilfelle, ville resultatet blitt det samme.

Kafkaprosess

En slik etterfølgende domstolskontroll måtte Siv Jensen for all del unngå. Hun brøt derfor nevnte regler for avvikling av stillinger. I stedet satte hun i gang en Kafkaprosess hvor hun på den ene siden erklærte sin mistillit til Meyer, for samtidig, gjennom sitt nett av «spinndoktorer» og velvillige journalister, sto for skjulte lekkasjer til mediene for å skape et nærmest umenneskelig press mot Meyer som slik skulle presses til selv å si seg opp.

Gjennom de 35 år jeg har jobbet med arbeidsrett er dette noe av det styggeste jeg har sett.

Store deler av mediene forholdt seg til dette som om Meyer var administrerende direktør i et hvilket som helst selskap uten oppsigelsesvern, som bare må gå når eieren ønsker det - eller som en statsråd eller statssekretær (uten noen form for oppsigelsesvern) som får sitt løpepass.

Mediene bidro til at Jensen lykkes

Jeg hørte stadig uttalelser fra presumptivt oppegående kommentatorer som uttrykte at når Jensen ikke «har tillit til Meyer, har hun ikke annet valg enn å gå.» Utsagnene var totalt blottet for prinsipiell og konstitusjonell forståelse for den maktfordelingen som begrunner SSBs faglige uavhengighet.

Slik bidro mediene til at Jensen lykkes med sin rettsstridige strategi hvor alle regler knyttet til stillingsvernet ble krenket for å unngå en avslørende domstolskontroll.

Det var få, om overhodet noen, som i den stadige like populære «hodejakt» tenkte gjennom de prinsipielle konsekvenser dette har når vi som samfunn er avhengig av SSB som et faglig uavhengig organ med en administrerende direktør som hegner om denne uavhengigheten.

Slikt må aldri få skje igjen. Det er det nå opp til Stortingets kontrollkomité å sørge for.

Ethvert demokratisk system, styrt av valgte politikere av ymse kvalitet, er helt avhengig av at de politiske standpunkter i alle fall er basert på et korrekt faktisk grunnlag. Det er av den største betydning at politikerne ut fra politiske motiver ikke får anledning til å prøve å forvrenge virkeligheten for at denne skal tilpasses deres politiske standpunkt.

Skal og må være uavhengig

Nettopp dette er bakgrunnen for at SSBs faglige vurderinger skal og må være uavhengig av politisk påvirkning. Denne uavhengighet, nedfelt i statistikklovens § 4-1, ble i lovproposisjonen begrunnet med at den var poengtert «for å understreke at departementet ikke kan instruere Statistisk sentralbyrå når det gjelder forskning og statistikkfaglige spørsmål.»

Tilsvarende prinsipper har man også i andre vestlige land. Vi har sett groteske tilfeller hvor prinsippet likevel er blitt trampet på. Blant annet i Hellas hvor en tilsvarende leder som Meyer ble sparket fordi politikerne misbilliget at vedkommende avdekket de reelle tall knyttet til landets vaklevorne økonomi. Slik vil vi ikke ha det i Norge.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Christine Meyer
  3. Politikk

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Siv Jensen har ikke lenger tillit til Christine Meyer: – Hun bør vurdere dette svært grundig

  2. NORGE
    Publisert:

    Slik kan Jensen bli kvitt SSB-sjefen hvis hun ikke går frivillig

  3. NORGE
    Publisert:

    Siv Jensen og SSB-sjefen i full konflikt for åpen scene

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Meyers exit skåner ikke Siv Jensen for spørsmål

  5. NORGE
    Publisert:

    SSB-sjef Meyer med kraftig angrep på Siv Jensen

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Solberg måtte svare på hvorfor SSB-sjefen måtte gå: – Hvordan kunne det gå så galt?