Kronikk

Hva gjør politikerne nå?

  • Jan Fuglestvedt
  • Edgar Hertwich
  • Snorre Kverndokk

Hva betyr togradersmålet for Norge som olje- og gassnasjon, spør kronikkforfatterne. Her fra det omstridtte anlegget for CO<sub>2</sub>-fangt på Mongstad. MARITT HOMMEDAL

Togradersmålet kan være utenfor rekkevidde. Hvordan vil Norge som olje- og gassnasjon kutte utslippene?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politiske løfter om å begrense oppvarmingen gjennom utslippsreduksjoner står i sterk kontrast til den utviklingen i utslipp vi ser i dag. Utslippsveksten har økt fra 1,3 prosent pr. år i perioden 1970–2000 til 2,2 prosent pr. år i tiåret frem til 2010. For første gang siden tidlig på 1970-tallet vokser nå utslippene raskere enn befolkningen, viser den siste delrapporten fra FNs klimapanel.

Økonomisk vekst og befolkningsvekst er de viktigste driverne for utslippsvekst. På 2000-tallet skyldes utslippsveksten en eventyrlig økonomisk utvikling i såkalte mellominntektsland som Kina og Brasil, noe som har økt kullbruken. Høyinntektsland har ikke klart å redusere egne utslipp, mens utslipp i lavinntektsland har fulgt befolkningsveksten. Industrien og energisektoren står for tre fjerdedeler av veksten.

Den industrielle veksten i mellominntektsland har to hovedårsaker: oppbygging av infrastruktur – veier, broer, bygninger, jernbaner, og fabrikker – og økt produksjon av konsumvarer for eksport til høyinntektsland. Utslippene er fremdeles skjevt fordelt. I gjennomsnitt slipper en innbygger i et høyinntektsland ut ca. ni ganger mer enn en innbygger i et lavinntektsland. Ti land er ansvarlig for hele 70 prosent av utslippene.

Klimapolitikk i støpeskjeen

Paradoksalt nok har det skjedd mye klimapolitisk samtidig som utslippene har økt:

  • Utslippstak med handel av utslippskvoter er iverksatt i en rekke byer, land og regioner
  • Energieffektivitetskrav til hvitevarer og lignende utstyr er utbredt og har ført til generell forbedring av disse
  • Flere land har implementert nasjonale målsettinger og virkemidler for å fremme fornybar energi
    Internasj onale klimaforhandlinger foregår for å komme frem til en bindende avtale som i 2015 skal avløse Kyoto-protokollen

Paradokset kommer av at klimapolitikken på 2000-tallet var fokusert på høyinntektsland. Den hadde ikke som målsetning å dempe kullbaserte industrialiseringen i mellominntektslandene som har bidratt mest til utslippsøkning. Og utviklingen er ikke bare negativ; den har brakt mange mennesker raskt ut av fattigdom. Dette reiser også et spørsmål om hvem som skal ta byrden ved utslippsreduksjoner. Rettferdighetsspørsmål som dette er fremhevet i den nye rapporten.

Stor tiltaksmeny

Utslippsveksten ligger nå an til å flate ut, men det er ikke nok. Dyptgripende utslippsreduksjoner må til om vi ønsker å stoppe den globale oppvarmingen og nå FNs togradersmål. Rapporten går derfor gjennom en rekke muligheter for å redusere utslipp. Dette vil koste, og kostnadene blir høyere jo lenger vi venter.

Utslippsveksten ligger nå an til å flate ut, men det er ikke nok.

Ett viktig tiltak er elproduksjon uten å brenne olje og gass, kull eller ved. Samfunnet må skifte til fornybar energi eller atomenergi, en prosess som går fortere om vi reduserer fossile subsidier. Infrastrukturinvesteringer som ikke låser oss fast til utslippsintensiv teknologi er spesielt viktig nå som det foregår en sterk global urbanisering. Videre vurderer Klimapanelet tiltak som et skifte til eldrevne transportmidler, radikal energieffektivisering innen bygg og transport, økt levetid for produkter og infrastruktur og gjenbruk av komponenter og materialer. Andre tiltak er å redusere kjøttforbruket og å lagre mer karbon i planter og jord ved skogplanting og miljøvennlig jordbruk.

Nødvendig med negative utslipp?

Likevel kan negative utslipp bli nødvendig for å holde oppvarmingen under to grader, med mindre vi begynner en radikal omlegging nå. Togradersmålet kan altså være utenfor rekkevidde. Negative utslipp får vi ved å fjerne CO2 fra atmosfæren, for eksempel gjennom bioenergikraftverk som tar ut og lagrer karbonet, eller ved direkte fangst av karbon fra atmosfæren. Sterkere virkemidler har også vært foreslått, som klimamanipulering ved å øke refleksjonen av solstrålingen. Kunnskapen om dette er begrenset, og Klimapanelet peker på betydelige problemer og usikkerheter ved slike tiltak, både teknologisk, vitenskapelig, etisk og politisk. Tiltaket er svært dristig, men kan bli aktuelt å vurdere i en krisesituasjon.

Større vekt på verdier

En internasjonal respons på klimautfordringene krever samarbeid. Vanskelige spørsmål om fordeling av kostnader og risiko – både geografisk og mellom generasjoner – må besvares. Løsningene på klimautfordringene dreier seg derfor mye om rettferdighet og etikk. Rettferdighet er en forutsetning for å få stor oppslutning om en klimaavtale.

Etiske vurderinger gjennomsyrer nesten all klimapolitikk. Hva som er farlige klimaendringer kan ikke besvares av naturvitenskap alene, men avhenger av verdisyn. Togradersmålet er derfor også et resultat av etiske vurderinger. Legger vi liten vekt på hvilke klimaendringer som venter barnebarna våre, vil vi i større grad utsette tiltak. I tillegg er det viktig å bygge institusjoner som gjør klimapolitikk mulig å gjennomføre, både nasjonalt og internasjonalt.

Nå som alle tre delrapportene fra FNs klimapanel er tilgjengelige, er det opp til beslutningstagere å lese og vurdere hva de vil gjøre. Hvor store utslippskutt skal de enkelte landene gjøre selv? Hvordan bør vår internasjonale klimainnsats være? Hva betyr togradersmålet for Norge som olje— og gassnasjon? Klimapanelet trekker ikke konklusjoner om hva som bør gjøres. Det er opp til politikerne, også de norske.

Forfatterne er bidragsytere til FNs klimapanel.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Feil miljøresept fra Stordalen og Stoltenberg

  2. VITEN

    Klimapanelet «glemte» å si én ting: Skal vi klare å nå FNs klimamål, må befolkningsveksten stoppes

  3. KRONIKK

    Politikere fører velgerne bak lyset!

  4. DEBATT

    Feil klimapolitisk resept fra Storeng | Arild Hermstad

  5. VITEN

    Er klimafesten over? Verdens CO₂-utslipp øker igjen

  6. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd