Kronikk

Maktens arroganse | Rune Slagstad

  • Rune Slagstad, prof. em. dr. philos., Institutt for samfunnsforskning
OUS hadde regnet med at Aker-tomten kunne selges til boligformål for vel 800 millioner kroner for slik å bidra til realisering av Gaustad-prosjektet. Staten hadde ervervet tomten for 1 krone av kommunen ved sykehusreformen i 2002. Helsebyråkratene hadde imidlertid oversett at Aker-tomten var regulert for sykehusformål.

Er det slik at byrådsleder Raymond Johansen anser sentrumsnære boliger for viktigere enn et betryggende sykehustilbud for Oslos innbyggere?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo universitetssykehus (OUS) ble opprettet i 2008 som en fusjon av Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Aker. Samtidig vedtok Helse Sør-Øst (HSØ) at hovedstadens regionale sykehusfunksjoner innen 2015 skulle være samlet på Gaustad. I 2018, ti år senere, er fortsatt ikke spaden satt i jorden på Gaustad.

Med forventninger om snarlig samlokalisering innførte OUS en helt ny organisasjonsstruktur, idet klinikker, avdelinger og seksjoner ble delt opp og organisert på tvers. Bortsett fra fusjonen av noen mindre fagmiljøer drives sykehusene som tidligere, men med en ny, lite hensiktsmessig organisering og uten stedlig ledelse.

Så langt er det eneste som har skjedd, at det i 2014 ble åpnet et flott bygg for akuttmottak på Ullevål, prislapp ca. 500 millioner kroner. Hvis OUS-ledelsen får det som den vil, skal dette akuttmottaket nedlegges om noen år!

Aker sykehus nedlagt i all hast

Hva er det som har foregått ved OUS i alle disse årene? Til tross for utallige forsikringer om at Aker, et av landets beste og mest velfungerende lokalsykehus, skulle bestå, ble sykehuset besluttet nedlagt i all hast av OUS-styret i februar 2010 mot Fagforbundets ene stemme. Nedleggelsen var, innser nå de fleste, et misgrep. Strategen bak var HSØ-direktør Bente Mikkelsen. OUS hadde regnet med at Aker-tomten kunne selges til boligformål for vel 800 millioner kroner for slik å bidra til realisering av Gaustad-prosjektet.

Staten hadde ervervet tomten for 1 krone av kommunen ved sykehusreformen i 2002. Helsebyråkratene hadde imidlertid oversett at Aker-tomten var regulert for sykehusformål.

Les også

Oslo Høyre mener byrådet kan slippe å betale 64 millioner for Aker-tomten

Et annet motiv var å sikre det nye Ahus et større pasientgrunnlag for slik å betjene dets gjeld. Ved overføring av Aker-pasienter fikk Ahus en årlig budsjettoverføring på 1,8 milliarder kroner. Befolkningsveksten i Oslo øst ble langt sterkere enn HSØ hadde forutsatt, og resultatet ble et overfylt Ahus og svekket sykehustilbud til Oslos befolkning. I OUS-styret i 2010 satt blant annet Oslos nåværende ordfører.

Og gjelden vokste og vokste

Til tross for langvarig motstand fra OUS-ledelsen er Aker etter vedvarende politisk press besluttet gjenoppbygget, anslått pris: 9,8 milliarder kroner. Gitt den sterke befolkningsvekst i hovedstadsregionen (30 prosent til 2040) – som ikke er tatt hensyn til i OUSs planer – vil det i løpet av de neste 10 -15 år måtte bygges ytterligere et nytt lokalsykehus i sørøst.

Gaustad-prosjektet viste seg ifølge Siri Hatlen, OUSs første direktør (2009 -2011), urealistisk. Tomten var for trang blant annet på grunn av Markagrensen.

Hatlen foreslo derfor delt løsning mellom Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål med omfattende modernisering av Ullevål, inklusiv nytt klinikkbygg og ny storbylegevakt (besluttet av bystyret 2010) tilknyttet et nytt akuttmottak.

En viktig premiss for 2008-vedtaket hadde vært at fusjonen skulle være finansielt selvbærende.

Den ville ifølge McKinsey gi en årlig effektiviseringsgevinst på 8–900 millioner kroner. Hatlen gjennomskuet den økonomiske ønsketenkning på offentlig regulativ og beskrev prosjektet som stadig mer risikopreget. I 2011 sa Hatlen opp da eier ikke ville bidra med de nødvendige, økonomiske ressurser, 17,5 milliarder kroner. Et par år senere var OUSs kortsiktige akkumulerte gjeld ca. 3 milliarder kroner.

Kreftleger aksjonerte for Radiumhospitalet

Bjørn Erikstein, Hatlens etterfølger, var ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartement (2007 -2011) og hadde vært blant premissleverandørene for 2008-vedtaket. Det første Erikstein gjorde etter at han tiltrådte i 2011, var å stanse Hatlens moderniseringsplan for Ullevål, inklusiv klinikkbygg og storbylegevakt.
«Min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele OUS på Gaustad,» fortalte han offentligheten ett år senere. «Dette er noe jeg har tenkt på i fire-fem år.» «Jeg kunne bare ikke la være,» uttalte Erikstein om planen han hadde latt utarbeide så å si i hemmelighet.

Bjørn Erikstein, adm. direktør Oslo universitetssykehus (OUS), Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker og initiativtager og Arthur Buchardt, eiendomsinvestor og initiativtager, avtaler nye møter vedrørende plan for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. Aker-sjef Øyvind Eriksen og eiendomsutvikler Arthur Buchardt fikk bygget et nytt klinikkbygg som takk for at sykehuset ga dem livet tilbake.

I 2014 fikk Erikstein OUS-styrets tilslutning til en plan som innebar å utradere Radiumhospitalet på Montebello og flytte også det til Gaustad som del av hans nye gigantsykehus.
«Jeg vil jo tro at omdømmet i stor grad knytter seg til navnet. Coca-Cola produseres jo mange steder i verden, men det er fortsatt Coca-Cola,» fremholdt Erikstein mot sine kritikere. Han hevdet at flyttingen av Radiumhospitalet til Gaustad hadde støtte i det onkologiske fagmiljøet. Det viste seg å være fake news.

Er det imperiebyggeren på Gaustad som egentlig er landets helseminister?

Odd Terje Brustugun, sjef for Radiumhospitalets lungeavdeling, samlet inn støtte fra samtlige 116 overleger mot nedleggelse. I allianse med næringslivslederne Arthur Buchardt og Øyvind Eriksen samt noen politikere vant det medisinske fagmiljøet frem med kravet om et nytt klinikkbygg på Montebello til tross for vedvarende motstand fra Erikstein.

Men Brustugun, en av landets fremste kapasiteter på sitt felt, hører til en lang rekke fremragende fagfolk som har forlatt OUS som følge av en faglig utarmende fusjonsprosess.

Politikerne er lurt trill rundt

Erikstein fikk problemer med sin Gaustad-plan også på annet hold. Det skulle vise seg at han hadde glemt å forhøre seg med veimyndighetene om sin tunnelplan. Den foreslåtte løsningen med lokk over Ringveien var ifølge Statens vegvesen ikke «gjennomførbar».

I 2018, ti år senere, er fortsatt ikke spaden satt i jorden på Gaustad.

Siden 2008 har det vrimlet med planer av ulikt slag–og til en høy pris: Bare siden 2013 har planarbeidet (arkitekter og konsulenter) kostet 150 millioner kroner, og HSØ har nylig bevilget ytterligere 100 millioner kroner.

Nå er det Ullevål som skal nedlegges, besluttet HSØ-styret juni 2016 med tilslutning fra helseministeren.

«Alt tyder på at politikerne, også helseministeren, er lurt trill rundt i denne saken,» hevdet Aasmund Bredeli, tillitsvalgt for OUS-legene og mangeårig medlem av OUS-styret, i debatt med Bent Høie i Dagsnytt 18 etter juni-vedtaket.
Da Bredeli første gang varslet offentligheten om krisetilstander ved OUS gjennom en kronikk i Dagens Næringsliv høsten 2011, ble han i et lukket styremøte irettesatt av en eierrepresentant (en fremtredende Ap-politiker): Han «skjet i eget reir». Sykehusets problemer skyldtes Bredeli, og han burde derfor tre ut av styret. (Vedkommende politiker har i det siste markert seg som en meget varm forsvarer av varslerne: «Varslerne må alltid lyttes til!»)

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og finansminister Siv Jensen var på valgkamp besøk hos Radiumhospitalet på sensommeren. Her ble de tatt i mot av Radiumhospitalets Venner som takket for statens bidrag for videre utbygging.

Mikkelsen ble ekspedert til Genève

Bredeli fikk støtte for sin bekymringsmelding av Riksrevisjonen som i sin rapport høsten 2012 formulerte krass kritikk av OUS-ledelsens mangelfulle rapportering av prosjektets kritiske risiko.

Som følge av Riksrevisjonens merknader ble Bente Mikkelsen (av helseminister Jonas Gahr Støre) fjernet som HSØ-direktør og sendt til Genève før rapporten ble offentlig kjent.

Helsepolitisk opposisjonsleder Høie mente for sin del at Riksrevisjonen hadde slått fast «at både tillitsvalgte og Hatlen hadde rett i sin bekymring».

Etter at Høie kom i posisjon, har imidlertid også han valgt å legge det døve øret til de utallige bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte og det medisinske fagmiljøet.

Da Bredeli i NRK-debatten med Høie i juni 2016 påpekte nedleggelsesvedtakets manglende realitetsforankring, ble han skjelt huden full av Høie (etter at mikrofonen var slått av). Helseministeren var ikke interessert i å lytte til denne varsleren. Bredeli ble belært om at det var hans skyld hvis prosjektet strandet. Det er uklart om helseministeren var klar over den kritiske evalueringsprosess forut for vedtaket.

Mangel på realisme ga feilaktig inntrykk

OPAK/Metier hadde i sin kvalitetssikringsrapport hatt en rekke kritiske bemerkninger til nettopp Gaustad-prosjektet. Det var «ikke særlig realistisk å starte med å samle regionsfunksjoner på Gaustad».

Prosjektet hadde en risiko som «er betydelig større» enn det som fremkommer i plandokumentene. Planene hadde vært for opptatt av «lokasjon» og «bygg», «og for lite av hvordan man skal løse fremtidens utfordringer i et pasientperspektiv». Kvalitetssikrerne satte «spørsmålstegn ved realismen» i prosjektet og om plandokumentene ga «et riktig bilde overfor beslutningstakere»–til syvende og sist statsråden.
Erikstein var så lite tilfreds med OPAK/Metiers konklusjon at han i den avsluttende fase søkte å få justert den kritiske konklusjonen. Da det ikke gikk, bestilte han like godt en ny evalueringsrapport som kunne gi ryggdekning for hans prosjekt–et av Fastlands-Norges største med en antatt kostnadsramme på 38 milliarder kroner.

Er det imperiebyggeren på Gaustad som egentlig er landets helseminister?

Les også

Helse Sør-Øst:–Vi kan også få Aker på plass før 2030

Viktig å gjenreise Aker som lokalsykehus

Det er mer enn tvilsomt om OUS har økonomisk bæreevne til å realisere sitt planlagte prosjekt–utbygging på Gaustad og Aker på én og samme tid–og trolig heller ikke HSØ i overskuelig fremtid.

Det mest påtrengende for Oslos befolkning er gjenoppbyggingen av lokalsykehus på Aker.

Ledelsen ved OUS har latt det skinne gjennom at Gaustad står først i køen med sikte på en trinnvis realisering av gigantprosjektet. Noe av det første Erikstein planlegger å flytte er traumeavdelingen med dens akuttmottak til Gaustad–den avdeling som etter 22. juli 2011 ifølge Gjørv-kommisjonen leverte «kirurgi i verdensklasse».

Dette er bakgrunnen for oppropet fra lege-allmøtet ved Ullevål tidligere i høst: «De fremlagte planene for oppdeling av akuttsykehuset vil med høy sannsynlighet svekke det samlede akutt-tilbudet, inkludert katastrofeberedskapen, i regionen. Vi ber om at planprosessen stanses.»

OPAK/Metier ga i realiteten støtte til å få utredet en alternativ løsning til Gaustad-prosjektet, fremsatt av Fagforbundet, Legeforeningen og Sykepleierforbundet: En klarere funksjonsdeling mellom Rikshospitalet som landets fremste spesialsykehus og et oppgradert Ullevål som akuttsykehus for hovedstadsregionen med de nødvendige, kliniske spesialiteter.

Det er én åpenbar grunn til at dette alternativet ikke på noe tidspunkt etter Hatlens tid er blitt seriøst utredet:

Ullevål-tomten skal via boligsalg bidra til det økonomiske fundament for realiseringen av Gaustad-drømmen.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Rikshospitalet
  3. Helse Sør-Øst (HSØ)
  4. Oslo universitetssykehus (OUS)
  5. Legeforeningen