Kronikk

Skilsmissemødrene må slippe fedrene til | Hanne Ramsdal

  • Hanne Ramsdal

I ungdomstiden begynte jeg å lete etter farsfigurer i andre menn. Jeg var sint for at pappa ikke var til stede i hverdagen min. Og sint på mamma for at hun demoniserte faren min, skriver kronikkforfatteren. TEGNING: ARNE NØST Arne Nøst

Det er vi mødre som har makten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da mamma og pappa ble skilt på 80-tallet var jeg hos pappa annenhver helg og en ettermiddag i uken. Dessverre endte skilsmissen i en langvarig konflikt som jeg ble innlemmet i.

Jeg var sjeldnere hos pappa, og vi mistet etter hvert den kunnskapen om hverandre som hverdagen i familielivet avslører; rynkene i et trøtt ubarbert ansikt om morgenen og lukten av søvn i håret. Irritasjon over kaffetrakteren. Svetteringer i armhulen etter en lang arbeidsdag. Uvanen med å snurre telefonledningen rundt fingeren. Var det sånn han var?

Hanne Ramsdal

Jeg vet ikke. Jeg var ikke der og fikk ikke med meg detaljene som gjør at man kan spøke med hverandre og få til en dagligdags tone. Når man sees sjelden, blir det fort noe intervjuaktig og generelt over møtene. Man gjør seg til. Satser alt på at det skal bli hyggelig. «Hvordan går det?» «Fint.» «Og du?» «Fint.»Det litt for høye toneleiet som oppstår når man ikke puster med magen. Det kan også gå galt. Noen ganger kan det bli stygt. «Hvorfor var du ikke der da jeg trengte deg. Du er ikke glad i meg.»

Sint på pappa, sint på mamma

I ungdomstiden begynte jeg å lete etter farsfigurer i andre menn. Jeg var sint for at pappa ikke var til stede i hverdagen min. Og sint på mamma for at hun demoniserte faren min.

Etter hvert konfronterte jeg ham med hvorfor han ikke hadde kjempet mer for å opprettholde kontakten med meg på tross av konfliktene med mamma etter skilsmissen. Det viste seg at han hadde undersøkt mulighetene for å gå rettens vei, men ble frarådet det, av hensyn til barnets beste.

I ungdomstiden begynte jeg å lete etter farsfigurer i andre menn. Jeg var sint for at pappa ikke var til stede i hverdagen min

Relasjonen vår bærer fremdeles preg av det som skjedde, selv om jeg nå er over 40.

Jeg er svært glad i faren min, og vi har i dag jevnlig kontakt, men den hverdagslige tilnærmingen som samvær over tid skaper, den finnes ikke mellom oss. Pappa er 73, og jeg har begynt å lure på hvordan jeg kommer til å reagere når han dør. Vil jeg alltid lure på hvem han og jeg kunne vært sammen om vi hadde fått tid og rom til å utvikle en basal tilknytning?

Menn reduseres til sekundære omsorgspersoner

Utover 90— og 2000 tallet er det heldigvis blitt mer vanlig med delt bosted etter samlivsbrudd. Og det virker som om det er stor enighet om at dette er en god løsning.

Likevel kjenner jeg altfor mange menn som blir redusert til sekundære omsorgspersoner. Enda de har bodd under det samme taket som barna sine fra de ble født. Enda de tar ansvar og ønsker å dele omsorgen likt med barnemoren.

Les også

Er skilsmisse bare en privatsak?

Denne kronikken ble godt lest for to år siden. Er skilsmisse fortsatt tabu?Noen blir ikke involvert i barnas skolevalg. Noen opplever å bli kastet ut av familiens felles leilighet. Noen opplever at mor flytter til en annen bydel med barna, eller til en annen kant av landet.

I likhet med min egen pappa, frarådes de ofte å gå rettens vei for å få mer samvær. Av hensyn til barna. Og går de rettens vei, opplever de ofte å tape.

Fagfolk støtter barnemoren

Senest i A-magasinet av 30. oktober 2015 skriver en far om hvordan han opplever at fagpersoner støtter barnemorens ønske om mest omsorg. Han spør: «Bør de minste bo bare hos mor etter samlivsbrudd?»

Frode Thuen svarer klokt med belegg i Warshak-rapporten som går bort fra at barn, også de under tre år, trenger en fast base og ikke har godt av å forholde seg til mer enn en primær omsorgsperson. Han oppfordrer den fortvilte faren til å henvise til denne rapporten i videre dialog med barnemoren.

  • Her kan du som har et abonnement lese farens brev og Frode Thuens svar i A-magasinet
    Thuen skriver også: «Til tross for at det finnes svært lite forskningsmessig støtte for ideen om at de minste barna trenger en fast base, lever disse oppfatningene tilsynelatende godt blant mange fagfolk— også blant sakkyndige. Men de lener seg altså på et utdatert kunnskapsgrunnlag.

Mannens nedtur

Hvordan endte mannen, som på 1800- tallet automatisk overtok ansvaret for barna ved en eventuell skilsmisse, opp her?

Pr. i dag står barnet så å si i morens navn. Og derfor har vi mødre et ekstra ansvar for ikke å la økonomiske aspekter eller sinne ligge til grunn for valg av bostedsløsninger for barna ved samlivsbrudd.

En utro eller hissig partner kan fremdeles være en god forelder

Mamma var sint på pappa, og jeg overtok det sinnet fordi jeg var lojal med henne. Det er barnets natur å være lojal med foreldrene. Men det var hennes sinne. Ikke mitt. Noen dager før hun døde, da jeg var i slutten av 20-årene, ba hun om unnskyldning for at hun hadde snakket så negativt om faren min etter skilsmissen og skapt en avstand mellom oss.

Det vanskeligste i et brudd når man har barn sammen er kanskje å skille mellom hvem vi er som partner og hvem vi er som foreldre. En utro eller hissig partner kan fremdeles være en god forelder.

Like trygg hos begge

Sønnen min har fra han var nyfødt tilbrakt like mye tid med faren sin og meg. Han bor i dag halve tiden hos hver av oss. Min ekssamboer har vært en diplomat av rang etter bruddet og kun hatt vår sønns beste i fokus, noe jeg er uendelig takknemlig for.

I A-magasinets Leve sammen-podkast snakker Frode Thuen aktuelle tema. Hør og abonner via Itunes her. Eller hør direkte her:

Sønnen vår blir sliten av å flytte frem og tilbake mellom oss, men det virker som at han er like trygg på oss begge, og lever med en visshet om at vi vil både ham og hverandre godt. Foreløpig finner vi ikke et bedre alternativ til det beste for ham.

Hvem vet hvor lenge jeg lever, og hva da om jeg hadde gjort meg selv til den viktigste for ham?

Familievernminister Solveig Horne har uttalt at hun etter sin skilsmisse måtte gå noen runder med seg selv før hun ble enig med mannen om at delt bosted var det beste for barna deres. Forslaget hennes om at delt bosted skal være utgangspunkt i loven når begge foreldrene har bodd sammen med barnet er nå til høring.

Kanskje må det en lovendring til for at vi som samfunn kvitter oss med tanken om primære og sekundære omsorgspersoner?

Før det skjer, er det vi mødre som står med makten til å gå i oss selv og slippe til fedrene. Til barnas beste.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Skilsmisse kan sette fart i en karrière, men også knuse den

  2. Les også

    Søndag, du suger!

  3. Les også

    Du må ikke sove!

  4. Les også

    Når mor på et tidlig tidspunkt opplevde lite støtte fra partneren, økte risikoen for brudd senere

  5. Les også

    Kjære brudepar, ikke få barn!

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Samliv
  3. Skilsmisse

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Likestillingsministeren vil gi flere rettigheter til norske fedre

  2. DEBATT

    Likestilling til barnas beste | Solveig Horne

  3. NORGE

    Ungdom med delt bosted har færre psykiske plager enn andre skilsmissebarn

  4. DEBATT

    Frode Thuen kommer med gjentatte usannheter om delt bosted

  5. DEBATT

    Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin.

  6. NORGE

    Ny dom kan gi samværsfedre flere rettigheter