Kronikk

Får Frankrike en avmektig president? Kaj-Martin Georgsen

  • Kaj-Martin Georgsen

Marine Le Pen og Emmanuel Macron Macron er favorittene til å gå videre til andre valgomgang i Frankrike. Det er et jordskjelv i seg selv: ingen fra de tradisjonelle høyre- og venstrepartiene, som har styrt landet på omgang, ser ut til å nå opp.

Både Marine Le Pen og Emmanuel Macron risikerer å bli vingeklippet fra første stund i Elyséepalasset. Det har aldri skjedd før og vil være starten på enten reform eller revolusjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finalen i det franske presidentvalget 7. mai kan stå mellom to som fort er ute av stand til å gjennomføre sin politikk. 35 dager etter at presidenten er valgt, skal franskmennene velge ny nasjonalforsamling. Da kan Emmanuel Macron og Marine Le Pen, hvis en av dem blir president, bli vingeklippet. Den franske våren kan bli dramatisk.

Macron og Le Pen er favorittene til å gå videre til andre valgomgang. Det er et jordskjelv i seg selv: ingen fra de tradisjonelle høyre- og venstrepartiene, som har styrt landet på omgang, ser ut til å nå opp.

Selv om Nasjonal Front er et etablert parti og Le Pen er yrkespolitiker som har «arvet» partiet etter sin far, er hun en outsider. Samme merkelappen fortjener Macron. Selv om den tidligere bankmannen har vært statsråd, har han brutt med sine politiske mentorer (president Hollande) og går til valg med et helt nystiftet parti, som er mer å regne som en bevegelse uten en klar politikk.

Motvind for ny president

Etter presidentvalget er det valg til nasjonalforsamlingen 11. og 18. juni. Tradisjonelt har en nyvalgt president medvind, og velgerne sikrer at flertallet av de folkevalgte er av samme politiske farge som presidenten. Det vil vanskelig skje for Macron eller Le Pen.

En Le Pen-seier vil utløse motvind, og mange franskmenn vil gå til urnene for å stemme mot Nasjonal Front. I dag har Nasjonal Front kun to av 577 seter i nasjonalforsamlingen. Selv om det blir langt flere i år, er det utenkelig at partiet får flertall. Noe skyldes valgordningen. Også parlamentsvalg skjer i to omganger.

Begge partier vet at de kjemper en dødskamp etter et valg hvor ingen av deres kandidater nådde frem til finalen.

Tradisjonelt har høyre- og venstresiden dannet en «republikansk front» mot Nasjonal Front i andre omgang, selv om fronten etter hvert de siste årene er blitt mer omstridt. Eksempelvis vil en kandidat fra den klassiske høyresiden trekke sitt kandidatur til fordel for en sosialistkandidat for å demme opp for det ekstreme høyre.

Dessuten: Selv om Nasjonal Front får bredere oppslutning, har partiet fortsatt ikke så sterk forankring i hele landet som det trenger for å vinne frem.

Dødskamp for de tradisjonelle partier

Macrons «En Marche» eller «Fremad» er en nyvinning. For tiden kjempes det landet rundt for å få kandidater til parlamentsvalget. Men det er ikke nok lokal forankring ennå til å gi flertall i parlamentsvalget. Macron blir dermed nødt til å inngå allianser.

  • Marine Le Pen: Russland og Frankrike bør samarbeide for å redde verden fra globalisering og islamsk fundamentalisme

I sosialistpartiet anser mange ham som en forræder, mens andre støtter ham. Høyresiden, som han har drevet valgkamp mot, vil ikke gi ved dørene til en som de anser som en arvtager etter den upopulære Hollande.

Begge partier vet at de kjemper en dødskamp etter et valg hvor ingen av deres kandidater nådde frem til finalen. Sosialistene er politisk splittet, mens Republikanerne, som høyrepartiet kaller seg, er uten ledelse hvis Fillon er vraket av velgerne etter skandalene.

En «monarkisk republikk»

Kompromisser preger ikke fransk politikk. Likevel har landet vært politisk stabilt og styringsdyktig siden 1958. Da ble den Femte Republikk innført for å avløse lang tid med stadig skiftende regjeringer. Styresettet, som noen kaller en «monarkisk republikk», veier opp for manglende kompromisskultur.

Le Pens valgløfte er en folkeavstemning for å ta Frankrike ut av EU. Tro likevel ikke at det vil skje.

Den franske presidenten er svært mektig, men kun når han – eller hun – har med seg et parlamentarisk flertall. På slutten av Mitterrands og Chiracs valgperioder hadde man «samboerskap», hvor presidenten måtte utnevne regjering av en annen farge enn seg selv.

Da måtte han lede regjeringsmøter med en statsminister som fremmet politikk på tvers av presidentens og som i tillegg hadde styringsverktøy for å få gjennomslag i nasjonalforsamlingen.

Le Pen får ikke Frankrike ut av EU

Le Pens valgløfte er en folkeavstemning for å ta Frankrike ut av EU. Tro likevel ikke at det vil skje. Ettersom den franske grunnloven slår fast at landet er en del av EU, må Le Pen avholde en folkeavstemning om endring av grunnloven. Men det kan ikke presidenten gjøre på eget initiativ uten å få støtte fra regjering eller et solid flertall av de folkevalgte, og det vil hun garantert ikke ha.

Le Pen vil dermed raskt være forhindret fra å gjennomføre sitt viktigste valgløfte. Det er ikke umulig at hun vil utfordre hele systemet og dermed forsøke å gjøre slutt på den Femte Republikk.

Ettersom Macron har en langt mindre tydelig politikk enn Le Pen, og er hverken «høyre eller venstre» etter eget sigende, vil han ha være mer fleksibel i å søke flertall løpende. Om det lykkes, vil avhenge av de øvrige partiene. Koalisjoner og kompromisser vil være en nyvinning og vil ikke finne sin vei inn i de franske palassene over natten.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron risikerer å bli vingeklippet fra første stund i Elyséepalasset. Det har aldri skjedd før og vil være starten på enten reform eller revolusjon.

Det franske system i krise

Frankrike har endret politiske regimer når det eksisterende har spilt fallitt. Det har stort sett skjedd ved dramatiske hendelser og ikke lange prosesser, slik vi i Norden ville finne naturlig.

Hvis et flertall i mai velger en president som er avmektig og ikke kan gjennomføre sin politikk, kan det utløse folkelige reaksjoner mot et politisk system som allerede er i miskreditt.

På toppen av sosial uro, med vedvarende høy arbeidsledighet og lite velstandsvekst, er det franske politiske systemet da i en eksistensiell krise.

Ender dramaet i en Sjette Republikk?

Vårens franske drama kan ende i en Sjette Republikk, som ingen i dag vet hvordan vil se ut. Det kan også være starten på en ny politisk kultur, som krever bredere allianser og flere kompromisser, slik Tyskland og Norden kjenner. Veien frem dit kan være kaotisk og kronglete.

Opptakten til presidentvalget har vært et farvel med de erfarne. Aldri har en president blitt valgt første gang han prøver seg. Det vil skje i år. 2017 kan være starten på mer dramatiske endringer i fransk politikk.

Interessert i å lese mer om det franske presidentvalget og presidentkandidatene? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Marine Le Pen
  2. Emmanuel Macron
  3. Politikk
  4. Frankrike
  5. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Dersom Macron mislykkes, vil trolig ingenting kunne stanse Marine Le Pen i 2022.

  2. VERDEN

    Først stjal han presidentjobben fra de etablerte partiene. Nå kan de bli knust for godt.

  3. VERDEN

    Le Pen og Macron videre. Valgresultatet er et jordskjelv for det politiske systemet.

  4. KOMMENTAR

    Eliten kan slå tilbake | Frank Rossavik

  5. VERDEN

    I dag er det blåmandag for Macron: Dette gir ham hodepine

  6. KOMMENTAR

    Frankrike: Macron flyr høyt, kanskje for tidlig | Frank Rossavik