Kronikk

Ikke splitt kunst- og håndverksfaget! | Karianne Bjellås Gilje og Ellen Aslaksen

  • Karianne Bjellås Gilje, dekan, avd. Design
  • Ellen Aslaksen, dekan, avd. Kunst og håndverk, Kunsthøgskolen i Oslo

Kunst og håndverk tilbyr en type læring og erfaring som er truet fra flere hold. Praktisk-estetiske ferdigheter kan ikke erstattes av digitale ferdigheter. Foto: Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

I en allmenndannende grunnskole bør det være like verdifullt å utforske det visuelle språket som det muntlige og skriftlige.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har i det siste vist stor interesse for faget kunst og håndverk i grunnskolen. Det gleder oss. Dette faget har, slik læreplanen også understreker, en sentral plass i allmenndannelsen. Å lære seg å kommunisere og tenke med hendene og håndtere redskaper og teste ut materialer, er ferdigheter samfunnet ikke har råd til å miste. Håndtegning skaper håndtenkning.

Praktisk-estetiske ferdigheter er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra gleden over å kunne få til noe med egne hender og påvirke nære omgivelser, til kreativ nytenkning og problemløsning i et større samfunnsperspektiv.

Karianne Bjellås Gilje

Å dele faget kunst og håndverk i et mer teoretisk kunstfag og et praktisk håndverksfag, vil svekke elevenes muligheter til å oppøve nettopp slik sammensatt kompetanse, som er etterspurt både i skole, arbeidsliv og samfunn. Kunst og håndverk er to sider av samme ark. Om kunnskapsministeren vil ta kreative læringsprosesser på alvor, gjør han klokt i å ikke forsøke å rive dette arket i to.


Ferdigheter=visdom

Grunnskolens læreplan er under revisjon, med bakgrunn i blant annet Stortingsmelding 28 (2015-2016): «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet». Ved fremlegging av denne meldingen uttalte Røe Isaksen at «de praktiske og estetiske fagene ikke er pustehull-fag eller frikvarter-fag, de er sentrale og viktige deler av grunnopplæringen i Norge». Nettopp.

Ellen Aslaksen

På denne bakgrunn er det underlig at han vurderer å skille kunst og håndverk. I stedet bør det et realt kunnskapsløft til i faget: Elevene må møte lærere som har kunst- og designfaglig kompetanse på høyt nivå og evne til å lære fra seg på elevens nivå.

Krav til fagkunnskap må bli like selvsagt i kunst og håndverk som i matematikk eller norsk.

Kunnskapsministeren kan lære noe av de gamle grekerne. De visste hva de gjorde når de inkluderte praktiske ferdigheter i sin forståelse av visdom (sofia) og kunnskap. Ingen lærer et håndverk kun ved å studere bilder av eller lese om redskaper og materialer, men ved å bruke dem.

I en allmenndannende grunnskole bør det være like verdifullt å utforske det visuelle språket som det muntlige og skriftlige. Å prøve seg med sag, kalligrafipenn eller nål, kan ikke erstattes av en times teoretisk kunst- og designhistorie.

Protester fra fagmiljøet

Nylig har «Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektoren» og «Kunst og design i skolen» initiert en underskriftskampanje mot delingen av kunst og håndverk.

En viktig bekymring i oppropsteksten er at en deling vil kunne føre til kjønnssegregering – jenter velger kunst, gutter håndverk. Ut fra intervjuer kunnskapsministeren har gitt, virker det ikke som om han deler den bekymringen.

Det bør han. Valgfrihet kan være bra, men ikke i sentrale allmenndannende fag tidlig i grunnskolen. Både gutter og jenter bør få prøve seg med materialer og verktøy, i tillegg til å møte den utforskende og utfordrende kunsten.

Ingen lærer et håndverk kun ved å studere bilder av eller lese om redskaper og materialer, men ved å bruke dem.

Å lære seg å se og å lære seg å gjøre, henger sammen. Dagens fjerdeklassing som viser talent med hendene i kunst og håndverk, kan være både morgendagens rørlegger, kirurg, elbildesigner og kunstner. Og det å oppøve nysgjerrighet og mot til å prøve noe nytt, og også innimellom feile, er ikke det nettopp grunnlag for innovasjon?

Samfunnsutfordringer

Vi hører til det kjedsommelige hvordan globale samfunnsutfordringer skal løses av morgendagens innovatører. Enten man kaller det innovasjon, kreativitet eller problemløsningskompetanse: Kunst og håndverk er nettopp et fag som kan utvikle dette hos elevene.

I høyere utdanning innen kunst-, håndverk og design arbeider vi systematisk med kunstnerisk og designfaglig forskning og er bevisst våre fagområders styrker og samfunnsansvar.

  • Lærere i praktisk-estetiske fag: Får ekstra midler til videreutdanning

Kunst og håndverk tilbyr en type læring og erfaring som er truet fra flere hold. Praktisk-estetiske ferdigheter kan ikke erstattes av digitale ferdigheter. Vi er ikke bare tenkende, digitale ånder, men menneskers med kropper og hender vi må lære å bruke.

Det å møte ulike kunstuttrykk og håndverksfag er også verdifullt – ja, en rettighet i seg selv. Barnekonvensjonens artikkel 13 om ytringsfrihet understreker dette eksplisitt: «Barnet skal ha rett til ytringsfrihet … enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.»

Ny, grunnleggende ferdighet

For at et barn skal kunne uttrykke seg på andre måter enn kun med ord, må det få anledning til å prøve seg.

Problemet med nedprioriteringen av kunst og håndverk over lengre tid er ikke at det er ett fag, men at faget gradvis er blitt mer teoretisk. Splittelse vil ikke føre noe positivt med seg, men snarere medføre at hverken kunst eller håndverk blir prioritert.

Mangel på kvalifiserte lærere, for store klasser og lite midler på skolene til materialer og redskaper, fører i dag til teoretisering.

Praktisk-estetiske ferdigheter kan ikke erstattes av digitale ferdigheter. Foto: Karynav / Shutterstock

I den reviderte læreplanen for grunnskolen bør praktisk-estetiske ferdigheter inn som en grunnleggende ferdighet. I kunst og håndverk må det stilles krav til fagutdannede lærere og vurderes en todeling av store klasser, samt prioriterte midler til utstyr.

Elevene skal bruke egen kropp og hender

Kunnskapsministeren synes derimot å tro at splittelse pluss eksamen vil føre til at kunst og håndverk prioriteres i grunnskolen. Til det siste foreslår han å inkludere kunst og håndverk som muntlig trekkfag i 10. klasse. Ser du ironien?

Kunst og håndverk skal jo ikke primært snakkes om. Elevene skal få kommunisere gjennom kunst og håndverk, ved å bruke egen kropp og hender. Skal det innføres eksamen i faget, bør det være elevenes praktisk-estetiske arbeider gjennom året som vurderes.

Manuelt og mentalt arbeid

Hva sier du, kunnskapsminister? Skal vi ikke avblåse splittelsen, brette opp ermene og ta et realt faglig og praktisk løft for kunst og håndverk?

Som dekaner på landets fremste høyere utdanninger innen kunst, håndverk og design, bidrar vi gjerne. Vi ser daglig at det ikke er noen motsetning mellom å arbeide med hendene og med hodet. Snarere er det kombinasjonen av håndens og tankens arbeid som er kjernen i det mest nyskapende.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kunst
  2. Design