Kronikk

Et knefall for gapestokkmentaliteten. NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk. | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen, frilansjournalist

Meldingene en professor skrev til voksne kvinner ble postet og videre delt av svært mange i sosiale medier. Anki Gerhardsen klager nettavisen Khrono, NRK og VG inn til PFU for kjapt i etterkant å ha identifisert professoren. Skjermdump / privat

Kjære PFU, vi er nødt til å snakke om professoren, sexmeldinger og presseetikk. Dette er å betrakte som en klage.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Meldingene en professor skrev til voksne kvinner ble postet og videre delt av svært mange i sosiale medier. Anki Gerhardsen klager nettavisen Khrono, NRK og VG inn til PFU for kjapt i etterkant å ha identifisert professoren. Skjermdump. Montasje: Morten Uglum

Meldingene en professor skrev til voksne kvinner ble postet og videre delt av svært mange i sosiale medier. Anki Gerhardsen klager nettavisen Khrono, NRK og VG inn til PFU for kjapt i etterkant å ha identifisert professoren. Skjermdump. Montasje: Morten Uglum

Sommeren i Norge er svært skiftende. Vind og piskende regn den ene dagen, havblikk og døs den neste. Omtrent som en facebookdebatt når en professor sender upassende meldinger til unge kvinner. Slik er Facebook, men i de redigerte mediene bør det nå være tid for ettertanke og evaluering. Kjære PFU: Jeg synes det har gått hodeløst for seg.

Kvinnene fri til å dele meldingene

Jeg skal først redegjøre for bakgrunnen. Som dere jo vet, sendte denne professoren seksuelt ladede meldinger til kvinner han ikke hadde grunn til å tro var interessert i kontakt. Etter det jeg har sett, dreier det seg om alt fra «Vil du ta et glass?» til spørsmål om seksuelle preferanser.

Skjermdump

Jeg vet ikke om kvinnene har bedt ham stoppe, eller om de uten forvarsel la ut meldingene på egen facebookvegg for å vise sin avsky. Uansett: det er kvinnene fri til å gjøre.

skjermdump

At nettavisen Khrono, NRK og VG i kjapp etterkant videreformidlet meldingene og samtidig navnga professoren er noe helt annet. Det er identifiseringen jeg klager på, og jeg skal forklare hvorfor.

Les også

LES OGSÅ: Slik svarer VG, NRK og Khrono på kritikken

Mediene skal som hovedregel ikke identifisere

For ikke lenge siden jobbet jeg som lektor på journalistutdanningen i Bodø. I flere år underviste jeg studentene i krimjournalistikk, og identifisering i klanderverdige og straffbare saker var en del av faget. Jeg lærte studentene mine at vi som hovedregel ikke skal identifisere.

Jeg leste høyt fra Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det står at identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Jeg lagde fiktive eksempler som studentene måtte ta stilling til, og etterpå reflekterte vi sammen over hvorfor og hvorfor ikke.

Anki Gerhardsen har jobbet med journalistikk siden midt på 90-tallet, både for lokal og nasjonal presse, og nylig som lektor ved Nord universitet. Gerhardsen er prosjektleder i Barents Press, og driver en kunnskapssatsing for norske og russiske journalister. Hun er spaltist i Medierevisjonen, Aftenpostens spalte for mediekritikk.

Vi snakket om rettsstat versus gapestokk, samfunnets behov for innsikt, konsekvenser for uskyldig tredjepart, og fremfor alt: Vi snakket om forskjellen på svært alvorlige straffbare forhold og mindre alvorlige forhold.

Hvis det var i en tidlig fase av etterforskningen, hvis den som hadde begått handlingen ikke hadde status som siktet eller tiltalt, hvis forholdet ikke var straffbart, men kanskje bare klanderverdig, ja, da skulle det svært mye til før studentene fikk min velsignelse til å identifisere.

Ble vist navn og bilde på svakt grunnlag

Hvis de hadde spurt om de kunne identifisere en professor som skrev seksuelt ladede meldinger til voksne kvinner uten at han var anmeldt for forholdet, hadde jeg svart nei. Jeg hadde svart nei også om han var anmeldt, såfremt ordlyden ikke var verre enn det vi har sett her.

Hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert identifisering, skulle meldingene ha vært sendt til mange mennesker professoren hadde direkte makt over i kraft av sin stilling da meldingene ble sendt. De skulle ha pågått over lang tid på tross av klar beskjed om å stoppe. De skulle ha vært av straffbar kvalitet, og professoren skulle hatt status som siktet.

Slik jeg vurderer presseetikken er jeg usikker på også om dette er nok til identifisering, men vår professor har uansett blitt identifisert på et langt svakere grunnlag.

Upassende innhold legitimerer ikke uthenging

NRK skjønte nok at det ville bli diskusjon, for på nettsiden forklarer de leseren hvorfor det er så nødvendig å vise navn og bilde. De skriver blant annet at mannen er i en maktposisjon overfor disse kvinnene, og at han som professor og veileder kan være med på å avgjøre deres fremtid. Men er dette sant?

Professoren har jo nå erkjent sin brøde, men samtidig understreket at han ikke har hatt disse kvinnene som studenter.

Kan det være at NRK vet noe annet? Eller tok de bare en snarvei i sommervarmen, og kjørte på uten å faktasjekke sin egen argumentasjonsrekke?

Slik saken står nå snakker vi om seksuelt ladede meldinger, uten trusler av noe slag, sendt til voksne kvinner som ikke sto i et tillits- eller avhengighetsforhold til professoren. Nylig skrev riktignok Khrono at han også har tatt kontakt med en kvinne rett etter at hun var ferdig som hans student, men disse meldingene har ikke et grovt innhold. At hun opplever meldingene som upassende er forståelig, men det legitimerer neppe uthengning i offentligheten.

Mediene skal vokte seg for moralisme

Så kjære PFU, ut fra det vi nå vet: Mener dere at dette oppfyller Vær Varsom-plakatens krav om et berettiget informasjonsbehov? Hva er det i så fall som gjør at akkurat sex-snakk er så ille, mens langt grovere handlinger gir rett til en helt annen diskresjon?

Ja, for en tid tilbake var to norske kulturtopper tiltalt i en voldtektssak. Selv ikke der var identifisering aktuelt, og ingen snakket heller om faren for at mistanken kunne falle på andre, slik NRK argumenterer med nå.

Hvis jeg selv skal spekulere, tror jeg dette handler om to ulike reflekser som preger mediene i økende grad, og som gjør meg svært bekymret.

Den ene refleksen kan beskrives som en hodeløs underkastelse for enkeltindividets opplevelse av å få sin intimsone krenket. En slags dyp ærbødighet og et intenst behov for å vise støtte nesten uansett alvorlighetsgrad. Hvis vi ikke passer på, kan enkeltmenneskers høylytte fortellinger om ubehag drive mediene til en form som truer prinsipper vi ellers setter høyt og som kjennetegner solide demokratier.

Vi skal ha gode systemer som virker til samfunnets beste. Moralisme og plutselige emosjoner skal vi vokte oss vel for.

Et knefall for gapestokkmentaliteten

Den andre refleksen vil jeg karakterisere som et knefall for gapestokkmentaliteten i sosiale medier. Når de riktige aktørene tar retten i egne, harmdirrende hender og outer mennesker som oppfører seg som drittsekker, føler mange redaksjoner at det er på sin plass å følge opp.

Dermed begynner en glideflukt som gjør at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 må vike for en inderlig magefølelse av stort alvor og nødvendig grensesetting.

Denne gapestokkmentaliteten fikk kanskje sin første, store aksept av redigerte medier da Dagbladet ga tittelen «Årets navn» til den fornærmede i voldtektssaken fra Hemsedal. Det skjedde nemlig etter at vedkommende hadde offentliggjort navnene på de frikjente mennene på sin egen facebookvegg.

Jeg tror Dagbladets feiring har gitt vind i seilene til folkedomstolen, og at vi dessverre kommer til å se mer av dette.

Det var det jeg ville si, PFU. Nå ber jeg dere ta imot min klage. Jeg mener NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk. Jeg vet at også andre har identifisert professoren, men de sakene har jeg ikke lest.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Presseetikk
  2. Medierevisjonen
  3. Medier

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Slik begrunner VG og NRK identifisering av professor

  2. A-MAGASINET

    Anki Gerhardsen vil ikke vite hvem som gjør hva

  3. KULTUR

    Khrono, VG og NRK frikjent i PFU for identifisering og omtale av professorens meldinger til unge kvinner

  4. VERDEN

    Forrige gang tapte demonstrantene. Nå satser de på en taktikk ingen tidligere har prøvd.

  5. KRONIKK

    Hvorfor stoler ikke folk på klimaforskere?

  6. KRONIKK

    Kronikk: Da den politiske journalistikken møtte #metoo