Journalister fengsles. Kritikere terroriseres. Dommere kontrolleres. Men Vesten er stille som graven.
Fem år etter kuppforsøket ser president Erdogan ut til å kunne gjøre hva han vil – uten at vestlige land eller hans Nato-allierte reagerer.
Torsdag 15. juli er det fem år siden det blodige kuppforsøket i Tyrkia. Fremdeles er det uklart hvem som sto bak kuppet i 2016, men én ting er helt klart:
Den som kom seirende ut av det og som nå sitter med all makt i landet, er president Recep Tayyip Erdogan.
I 2019 lanserte jeg i samarbeid med Aftenposten TV dokumentarserien En gave fra Gud i fem episoder. Dokumentaren er siden vist i en rekke land og mottok nylig publikumsprisen på en filmfestival i USA. Filmen omhandler kuppforsøket i Tyrkia.
La meg kort oppsummere noen av de mest forunderlige og mystiske fakta fra selve kuppkvelden, som fremdeles står som uoppklarte tåkedotter i historien om 15. juli. Jeg var i Tyrkia denne natten og fulgte hendelsene på kort hold.
1. Ingen kuppmakere
Kuppforsøket varte omtrent fire timer. I løpet av de få timene var det ingen som sto frem som kuppmakere. Vi så ikke ett ansikt, hørte ikke én stemme som var kuppmakernes.
En kjent nyhetsoppleser på hovedkanalen i Tyrkia, TRT, leste sent på kvelden opp en erklæring som skulle være fra kuppmakerne. Men ingen navn ble nevnt.
2. Ingen plan
Er det noe som kjennetegner kupp, så er det en god plan. Hvem skal tas til fange eller tas av dage først? Hvordan skal kommunikasjonen styres og all mulighet for andre til å kunne kommunisere hindres? Hvordan skal folk stoppes fra å gjøre motstand?
Denne kvelden var først og fremst preget av det totale kaos.
Ingen sentrale maktpersoner ble tatt til fange. Ingen TV-selskaper ble stengt. TRT ble okkupert av en gruppe soldater og delvis stengt ned i en periode. Alle nettverk var tilgjengelig. Selv den dag i dag har man ikke kunnet finne noe dokument som viser at det fantes en plan om et kupp.
3. Nesten ingen deltagere
Tyrkia har Natos nest største hær med nesten én million stående militært personell. I kuppforsøket var ca. 8000 kadetter, soldater og offiserer aktive.
Dersom det tyrkiske militæret hadde ønsket å gjøre et kupp, ville det være hundre tusen soldater ute, gatene ville vært fylt av tanks og alle vesentlige knutepunkt ville være stengt.
4. Feil tidspunkt
Kuppforsøket startet klokken 21 fredag kveld ved å stanse den ene retningen på broen over Bosporos. Det gir absolutt ingen mening å stanse sivil trafikk i én retning over en uhyre trafikkert bro midt i rushtiden, foruten å skape kaos.
Tyrkia har hatt flere kupp i sin historie, og kupp foregår om natten. Slik har man tatt kontroll over alle de viktigste tingene før folk gnir søvnen ut av øynene.
Her startet det ved at ca. 50 kadetter var sendt ut for å stanse trafikken på broen. Vi snakker altså om kadetter mellom 18 og 21 år, militære elever, ikke engang fullverdige soldater eller offiserer.
Jeg har fått tilgang til filmer som viser det som skjedde på broen fra minutt til minutt. Jeg har sett rett inn i ansiktene til kadettene på nært hold, sett usikkerheten og redselen deres når en stor folkemobb begynner å angripe dem.
Kadettene hadde fått beskjed om å stoppe et mulig nytt terrorforsøk, ikke å delta i noe kuppforsøk. Som resultat ble flere av disse unge guttene lynsjet og drept på brutalt vis. En av dem het Murat Tekin, og i filmen møter vi familien hans.
5. Ingen president
Fem dager før kuppforsøket «forsvant» president Erdogan på ferie. Offentligheten visste lenge ikke hvor han var, før det ble klart at han oppholdt seg et sted i byen Marmaris. Dette var første gang siden han kom til makten i 2002, at han forsvant på denne forunderlige måten.
Den gruppen som ble sendt ut for å ta presidenten 15. juli, ble bedt om å vente på en militær flyplass utenfor Izmir i timevis. Da de endelig ble sendt til hotellet der presidenten skulle være, hadde Erdoğan forsvunnet i et helikopter for lenge siden. Deretter tok han et vanlig fly fra Dalaman lufthavn klokken 01.43 på natten til Atatürk lufthavn i Istanbul.
Der kunne Erdogan fremstå som en seierherre som hadde slått ned kuppet.
6. En rekke av forunderligheter
Jeg kan fortsette å ramse opp forunderlige hendelser den natten:
- En tom fløy av Parlamentet ble bombet av en udetonert bombe over to timer etter at kuppet var erklært over.
- Et forsøk på å bombe presidentens palass i Ankara mislykkes og i stedet traff gaten utenfor. Med moderne militær teknologi er det fra et militært perspektiv fullstendig umulig å bomme på et så stort mål.
- Store deler av marinen ble utkommandert, men bare seilte rundt i ring, for de fikk ikke beskjed om hva de skulle gjøre.
- Store folkemengder var klare til å storme de få stedene der soldater og kadetter var utkommandert, kort tid etter at kadettene var ankommet.
- Over 100.000 våpen var distribuert til deler av sivilbefolkningen på forhånd, noe som ble bekreftet av mafiabossen Sedat Peker i hans berømte videoer hvor han avslører makten i Tyrkia.
«En gave fra Gud»
Erdogans berømte ord fra pressekonferansen på Atatürk lufthavn etter at kuppforsøket var slått ned, sier mye om hvordan han tenker.
Etter at flere hundre personer er blitt drept denne skjebnesvangre natten, karakteriserer Erdogan kuppforsøket som «en gave fra Gud». Han bruker disse ordene for å uttrykke at han gjennom denne «gaven» kan renske ut de av sine motstandere han ønsker å bli kvitt. I denne omgang først og fremst såkalte gülenister, oppkalt etter deres leder, predikanten Fethullah Gülen, som han anklager for å stå bak kuppet.
Men etter 2016 kaller Erdoğan alle motstandere for gülenister, selv de som er både uenig med og motstander av Gülen.
Det er viktig å merke seg at ingen av de vestlige etterretningsorganisasjonene har bekreftet presidents Erdogans anklager om hvem som står bak kuppet. Tvert imot har flere av dem uttalt at Gülen med stor sannsynlighet ikke står bak dette kuppet.
Dermed er vi alle sendt ut i tåkehavet.
Vi aner ikke hvem som egentlig står bak dette mysteriøse og forunderlige kuppet, foruten at presidenten selv står igjen som den eneste seierherren.
Hva så?
Etter fem år er situasjonen i Tyrkia dyster.
Erdogan har tatt makten over alle vesentlige institusjoner: pressen, militæret, domstolene, politiet, universitetene. Han har okkupert Nord-Syria og Nord-Irak. Han fortsetter å terrorisere kurderne.
Han fengsler journalister og andre som kan tenkes å utfordre ham. Han kidnapper folk i andre land og bringer dem tilbake til Tyrkia og fengsler dem. Han har også latt sine egne sikkerhetsvakter banke opp demonstranter i Washington D.C. fordi de demonstrerte mot ham da han besøkte Trump.
President Erdogan ser ut til å kunne gjøre hva han vil uten at vestlige land eller hans Nato-allierte reagerer. Fra Vesten er det stille som i graven.
