Kronikk

Kan vi komme oss videre nå?

  • Ola Svenneby
    Ola Svenneby
    Leder i Unge Høyre
«På sosiale medier insinueres det til stadighet at Frp på en eller annen måte har skyld i det som skjedde», skriver Frp-leder Sylvi Listhaug i en kronikk i Nettavisen. Nå svarer Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

At Sylvi Listhaug er lettkrenket, er ingen overraskelse. Debattene om høyreekstremisme kan ikke stanse av den grunn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når det smeller i Paris, en islamist blir fengslet eller to tårn går i bakken, er Fremskrittspartiet stort sett først på avtrekkeren for å avkreve norske muslimer et standpunkt. Det tror jeg kan være viktig.

Å ta avstand fra ekstremisme er bra hvis det isolerer ekstremister, slik at de ikke kan operere i parallellsamfunn. At miljøer, kretser eller menigheter tar avstand fra ekstremisme, kan også bidra til å sette en presedens i egne miljøer.

Det skal gjøre vondt når noen tar liv i din Guds navn. Det skal gjøre vondt når noen forvrenger ideologien din til å rettferdiggjøre drap på andre mennesker. Og det skal også gjøre vondt når terrorister har hatt medlemskap i menigheten din, moskeen din eller partiet ditt.

Den ransakelsen forventer jeg av trossamfunn. Det forventer åpenbart Frp fra muslimske miljøer. Men da må det gjelde Frp også.

Særskilt ansvar

Det siste halvåret har det norske samfunnet våknet fra en tiårig dvale. Omsider har politikere fra de fleste partier lyttet til ofrene etter terrorangrepet mot Norge, som var rettet mot AUF og Arbeiderpartiet. Enkelte politikere og aviser har også bedt om unnskyldning. Resultatet er at bekjempelsen av ekstremisme er på dagsordenen.

Debatten ble likevel satt tilbake etter Ap-leder Jonas Gahr Støres tale på Utøya 22. juli. Han mente høyresiden kan ha et annet ansvar enn venstresiden. En uke senere skrev Frp-leder Sylvi Listhaug i Nettavisen at partiet «aldri lar [seg] kneble i debatten», og at det fra flere kanter antydes at Frp «har skyld» i terrorangrepet.

At høyresiden kan ha et særskilt ansvar, er ikke det samme som at høyresiden kan stanse ekstremisme alene. Det er heller ikke det samme som at vold forårsaket av ytre høyre er høyresidens ansvar. At høyresiden kan ha et annet ansvar, er simpelthen en erkjennelse av at velgere ser til forskjellige politikere.

Erna Solberg har et annet publikum enn Audun Lysbakken. Og Sylvi Listhaug et annet enn Jonas Gahr Støre.

En ekstremist av typen Philip Manshaus vil ikke lytte til Frp. Men ytre høyre er veldig mye mer enn de få som faktisk griper til våpen.

Alle nås ikke av høyresiden. Noen nås kanskje av Senterpartiet. Men å påstå at Listhaug kan nå flere på ytterkanten enn eksempelvis Støre, er ikke spesielt kontroversielt å mene.

Høyresiden har ikke et ideologisk slektskap med høyreekstreme. Men jeg tror noen med ekstreme holdninger, eller noen som er i ferd med å bli ekstreme, kan se et slektskap med deler av høyresiden. Det handler ikke om verdier eller idealer. Det handler om politisk sakseierskap.

Å holde stien ren

Høyresiden har ikke et spesielt ansvar bare fordi vi er høyresiden. Det handler om hvem som snakker om hvilke saker.

Jeg forventer av Nei til EU at de holder stien sin ren når deres kampanjer kan føre til «landssvik»-beskyldninger mot politikere. Jeg forventer at Motvind holder stien sin ren når olje- og energiministeren møter hat. På samme måte forventer jeg også at de som snakker mye om saker som har potensial til å radikalisere, også holder stien sin ren.

Når det kommer til høyreekstremisme, er det for meg åpenbart at partier som engasjerer seg i debatter om islam, innvandring og kultur, har et annet ansvar enn dem som ikke gjør det. Ikke fordi eget bakland er ekstremt. Men fordi eget bakland kan bidra til radikalisering.

Ytringsansvar

Så fort ordet «ansvar» blandes med «ytringsfrihet», blinker varsellampene hos flere – i noen tilfeller med god grunn. Jeg er av dem som ønsker en videst mulig ytringsfrihet. Ingen trenger å bekymre seg for hva jeg mener skal være tillatt eller forbudt å mene.

Og selve hovedargumentet for ytringsfrihetsfundamentalister, slik som meg selv, er at staten ikke skal blande seg inn i hva som er legitimt å mene eller ikke. Det ansvaret ligger hos enkeltmennesker. Ord skal møtes med ord. Det er nettopp en slik type ansvar som er blitt etterspurt.

Ytre høyre er veldig mye mer enn de få som faktisk griper til våpen

Om du kaller det «ytringsansvar» eller «anstendighet», er uinteressant. Poenget er like fullt:

Jeg har et ansvar for å ta til motmæle mot hat.

Jeg har et ansvar for hvilke ord jeg bruker.

Og jeg kan til og med ha et annet ansvar for hvilke ord jeg ikke bruker.

En avsporing

Dessverre er det ingen som har oppskriften for hvordan vi bekjemper radikalisering. Et oppgjør mot ytre høyre vil likevel kreve noe av venstresiden. Det vil kreve noe av mediene. Og det vil kreve noe av helt vanlige folk.

Det betyr at vi som samfunn har mange debatter vi trenger å ta. Det handler om innvandrings- og integreringspolitikken til venstresiden. Det handler om ordbruken til Frp. Da er det en avsporing at vi gang på gang ender opp med at Frp føler seg utestengt.

For all del: Jeg synes venstresiden kan være urimelig med Frp. Jeg synes venstresiden kan være flinkere til å ta ball og ikke spiller. Og jeg mener også at venstresiden har bedt Listhaug og andre Frp-politikere om å ta avstand fra ting som ikke trengs å ta avstand fra.

For eksempel bruken av «svenske tilstander». Jeg er bekymret for svenske tilstander.

På sitt beste spiller også Frp en helt essensiell rolle for å plukke opp strømninger i samfunnet som ingen andre når. Det er også viktig for å forhindre radikalisering.

Fortsette debatten

Det er heller ikke venstresidens oppgave å definere hva som er innenfor, utenfor eller ekstremistisk. Der vil det åpenbart være skillelinjer. Men da har de som er redd for å bli kneblet, et ansvar for å stille opp i debatten, fremfor å spre påstander om brunbeising og tolke motstandere i verste mening.

Det er ikke godt nok. Og det er ikke godt nok at resten av oss lar oss stanse av det. For vi har mange viktige debatter foran oss.

Vi må fortsette å debattere innvandring og integrering, ytringsfrihet og «cancel culture». Jeg vil gjerne ha debatter om den konservative innvandringspolitikken i Danmark, om Jeremy Corbyn og om hvilke land vi kan lære noe av.

Jeg vil delta i debatter om hvordan Arbeiderpartiet skal nå velgere som har gått til Frp. Om hvordan Frp spiller en viktig rolle i å bekjempe radikalisering. De debattene må resten av oss ta.

Og så får Listhaug stå på sidelinjen for å pleie sine ømme tær.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Stopp splittelsen – stå sammen mot voldelig ekstremisme | Frp

  2. Frp må som alle andre tåle å stå i ubehaget | Snorre Valen

  3. Frps alternative historieskriving | Anne Bitsch

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Høyreekstremisme
  3. 22. juli
  4. Sylvi Listhaug