Kronikk

Ti myter om fremtidens helsevesen

  • Hans Olav Melberg
  • Lars Erik Kjekshus

Andre forhold forklarer mye mer av utgiftsveksten i helsesektoren enn økningen i antall eldre, skriver kronikkforfatterne. Foto: GORM KALLESTAD

Helse. Fremtidens helsevesen er avhengig av at vi avkler mytene og forholder oss til nye trender.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lars Erik Kjekshus

Olav Melberg Foto: Privat

En avisoverskrift hevdet for en tid tilbake at "helsesektoren kan kræsje om tyve år". Nå skal man kanskje ikke ta avisoverskrifter så tungt, men i stortingsdokumentene om samhandlingsreformen hevdes nesten det samme i et noe mindre fargerikt språk: "En utvikling som truer vår samfunnsøkonomiske bæreevne". Dommedagsprofetier er ikke noe nytt, men helse synes å være et spesielt sterkt fluepapir på profetene. Har de rett?I boken Fremtidens Helse-Norge formidlere femten ulike forfattere sine tanker om fremtidens helsevesen. Innholdet avslører flere myter.

1. Økte utgifter til helse er et stort problem

Når man blir rikere, bruker man mer penger på noen ting og mindre på andre. Mindre på poteter, mer på sydenturer. Helse ser ut til å være en av de tingene man velger å bruke mer penger på når man blir rikere. Det er et symptom på at vi er blitt rikere og det er ikke et problem så lenge ressurssene brukes effektivt. Faktisk har utgiftene til vin og veterinærtjenester vokst omtrent like fort som utgiftene til helse de siste ti årene.

2. Eldrebølgen er en flodbølge

Det er en vanlig oppfatning at eldrebølgen vil gjøre at helseutgiftene stiger betraktelig i fremtiden. I virkeligheten viser det seg at andre bølger i langt større grad driver kostnadene enn antall eldre: Økte krav, ny teknologi, høyere priser, høyere lønn og andre forhold forklarer mye mer av utgiftsveksten i helsesektoren enn økningen i antall eldre.

3. Pasienter er kravstore helsekonsumenter som velger fritt i et helsemarked

Ordningene med fritt sykehus valg og fri bytte av fastleger ga løfter om et helsevesen som i større grad tilrettela for fri flyt av helsetjenester og pasienter som konsumenter. Forskning viser at pasientene i liten grad velger fritt og i møte mellom behandler og pasient oppfører pasienten seg fortsatt som pasienter først og fremst og søker at behandler tar de kvalifiserte avgjørelsene.

4. Blårussens inntogsmarsj ødelegger norsk helsevesen

"Skilnaden går mellom dei som reknar med folk og dei som reknar med folk" skriver Hans Skjervheim. Det er en utbredt oppfatning i helsevesenet at det er økonomer som innfører reformer som er fremmed for norsk helsevesen. Det er imidlertid feil å gi økonomene skylden. Radikale markedsreformer og incentivsystemer ble først og fremst omfavnet og innført av ledere med medisinskfaglig bakgrunn. Selv om reformene kan skape problemer, og ikke alle reformer vil være gode, så er det en myte at man kan løse problemene ved å gå tilbake til "slik det var før".

5. Sykehus er dinosaurer som i liten grad tar til seg nye organisasjonsløsninger

Norsk helsevesen er dominert av sykehus og det er en utbredt holdning at dette er dinosaurer som ikke har forandret seg så veldig mye de siste hundre årene. Sannheten er at sykehusene endrer seg med stor fart — og kanskje i for stor fart? Nye organisasjonsreformer blir lagt til som lag på lag. De ulike organisasjonsløsningene øker kompleksiteten snarere enn å gjøre hverdagen enklere.

6. IT skaper en enklere hverdag

Helsevesenet er teknologidrevet og det er stor tro på at vi kan løse morgendagens utfordringer med ny teknologi. Særlig leter vi etter det ene integrerte og funksjonelle IT-systemet som skal løse all samhandlingsproblematikk og koordineringsproblemer. Sannheten er at IT skaper økt kompleksitet. IT skaper økte muligheter men også nye samhandlingsproblemer og sårbarheter.

7. Helsevesenet er et nasjonalt anliggende

Helsevesenet planlegges og organiseres etter prinsippene om et homogent og ensrettet nasjonalt helsevesen. Men det norske helsevesenet endrer seg med både økt innvandring og økt internasjonalisering. Endrede internasjonale regler åpner opp for større flyt av helsepersonell og pasienter.

8. Screening er sunt året rundt

Forebyggende undersøkelser eller såkalt "screening" blir sett på som et viktig forebyggende tiltak for å avverge sykdom. I virkeligheten er det betydelige forskjeller mellom kostnaden og nytten mellom ulike screeningprogrammer. Det er derfor viktig å veie nytten mot kostnader og ikke stole på myten om at "all screening er bra".

9. Vaner er vonde å vende

Det er en myte at vaner og livsstil er nesten umulig å endre. Det viser seg at det er små endringer i reguleringer som kan få betydelig konsekvenser for livsstil og sykdom. Merking av mat er et slikt eksempel.

10. Vi kan løse problemene i helsevesenet ved å tilføre mer penger

Vi bruker mye penger på helse, og vi skal antagelig bruke enda mer. Men det er uklart i hvor stor grad mer penger virkelig fører til bedre helse og mange av morgendagens utfordringer kan i liten grad løses med penger. De største utfordringene finner vi i samhandling mellom forvaltningsnivåene.

Fremtidens helsevesen er avhengig av at vi avkler mytene og forholder oss reflektert til nye trender. En rekke utfordringer i finansiering, prioritering og organisering i fremtidens helsevesen er dilemmaer som ikke har entydige løsninger men som blir enda vanskeligere å løse om de blir møtt med svart-hvitt tenkning og mytedannelser.

  1. Les også

    Tøffe velferdskutt i vente

  2. Les også

    Eldrebølgen mye dyrere enn antatt

  3. Les også

    - Jeg kunne ikke tro på mor

  4. Les også

    Får ikke dø på sykehus

  5. Les også

    Diffuse kvinner

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gir fritt behandlingsvalg bedre helse? | Sigrid Hagerup Melhuus

  2. KOMMENTAR

    «Det finnes ingen godkjent medisin mot et todelt helsevesen»

  3. NORGE

    Ny rapport: Helse-investeringer har vært nedprioritert i årevis

  4. KRONIKK

    Psykiatrien: «Mindre samarbeid, verre diagnoser og mindre tilgjengelighet på telefon»

  5. KRONIKK

    Sykehus og fastlege må styres samlet

  6. POLITIKK

    Får alle samme tilgang på sykehusene? Slik svarte vi.