Man er ikke immun mot rasisme, selv om man kjemper mot negativ sosial kontroll | Nancy Herz

Jeg vil oppfordre våre politikere til å bruke ord som «antirasisme» og «feminisme» når de understreker hvorfor det er viktig å kjempe mot skam- og æreskultur.

Politiske tiltak og krav til familier bidrar til større bevissthet rundt negativ sosial kontroll. Det viser Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» som ble lansert hos IMDi 16. januar. Tiltak som obligatorisk deltagelse på leirskole og andre aktiviteter, institusjonelle rammebetingelser som økonomiske incentiver eller beskyttelse og rettsvern som styrker kvinner og barns rolle i familien, samt frykten for å havne i politiets og hjelpeapparatets søkelys, er effektive tiltak mot negativ sosial kontroll.

Rapporten har sett nærmere på holdningene til foreldre fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka når det gjelder barneoppdragelse i Norge og viser at jo lengre botid de har i landet, jo mindre negativ sosial kontroll utøver de. Selv om rapporten velger å fokusere på disse gruppene, understrekes det at negativ sosial kontroll ikke utelukkende er et «innvandrerproblem», men er tett knyttet til kultur, religion og verdier.

• Les Nancy Herz’ debattinnlegg fra 2016 som startet debatten om «de skamløse jentene»: Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå.

Negativ sosial kontroll skyldes ikke ondskap

Dette betyr ikke at negativ sosial kontroll og begrensninger i unges liv og frihet ikke lenger eksisterer. Derimot viser det at det er mye som fungerer. En del foreldre føler ifølge rapporten at offentlig regulering kan være en lettelse, ettersom de da ikke behøver å stå ansvarlige overfor andre slektninger som presser på.

Dette bekrefter noe av det mest essensielle i debatten om negativ sosial kontroll:

Foreldre utøver ikke negativ sosial kontroll overfor sine barn fordi de er onde eller vil dem vondt. De gjør det fordi de er redde for å miste barna sine til et samfunn de ikke kjenner, de gjør det fordi det er slik de selv er blitt oppdratt, og de gjør det fordi de tror at dette er den eneste måten å oppdra barn på. Mange av dem som utøver negativ sosial kontroll, er også offer for det selv.

Stigmatisering skaper avstand

Det å fremmedgjøre og stigmatisere disse foreldrene med en hard retorikk, bidrar ikke til mindre utøvelse av negativ sosial kontroll, men til større avstand mellom innvandrergrupper og storsamfunnet.

Derfor er det særlig bekymringsfullt at de unge informantene i rapporten ser på rasisme og stigmatisering i det offentlige ordskiftet om innvandring og islam som «den andre siden» når de snakker om sine opplevelser når det gjelder negativ sosial kontroll. I rapporten står det at «Enkelte fortalte at de opplever dagens harde debatter på feltet som et signal om at de aldri vil bli akseptert som likeverdige nordmenn.»

• Les også oppfølgeren til Herz’ første innlegg, skrevet sammen med Sofia Srour og Amina Bile: Vi er de skamløse jentene, vår tid har begynt og – og det skal mye til å knuse styrken vi har bygget opp

En mer inkluderende norsk identitet

Vi er mange som har prøvd å si dette i samfunnsdebatten generelt og til våre politikere spesielt. Det er en stor vilje til å snakke om negativ sosial kontroll blant våre politikere, og de siste årene har stadig flere tatt til orde for at kampen mot negativ sosial kontroll må prioriteres.

Likevel er det mange som ikke klarer å se det store bildet, og som heller ikke ser det rapporten fastslår: «Arbeidet mot «negativ sosial kontroll» henger derfor nært sammen med arbeidet for å fremme en mer inkluderende norsk identitet.»

Kampen mot rasisme fraværende

I 2017 ble en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll lansert. I handlingsplanen nevnes ordet «æresrelatert vold» hele 40 ganger. «Negativ sosial kontroll» nevnes 58 ganger, «kjønnslemlestelse» 137 ganger, «tvangsekteskap» 176 ganger, og «integrering» (som en del av et ord) 20 ganger. Hvis du prøver å søke på «rasisme» får du 0 resultat.

Ord som «ulikhet», «antirasisme», «fellesskap», «identitet» og «klasseskille» gir heller ingen resultater. «Utenforskap» nevnes en gang i forbindelse med at innsatsen mot vold og overgrep som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er viktige bidrag for å forhindre utenforskap.

Heller ikke i regjeringens integreringsstrategi for 2019–2022 «Integrering gjennom kunnskap», som skal ha anerkjennelse for å ha et tiltak om å lage en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, sees kampen mot negativ sosial kontroll og kampen mot rasisme og diskriminering i sammenheng med hverandre.

Jeg vil se handlingsplaner som viser det store bildet

Jeg vil oppfordre våre politikere til å være med og endre måten vi snakker om negativ sosial kontroll på. Jeg vil oppfordre våre politikere til å bruke ord som «antirasisme» og «feminisme», samt «interseksjonalitet» når de understreker hvorfor det er viktig å kjempe mot skam- og æreskultur.

Jeg vil oppfordre våre politikere til å huske at unge som vokser opp i Norge i dag, ikke er enten eller. Vi er både og, og vi har komplekse identiteter og opplevelser. Det at man tar kampen mot negativ sosial kontroll, betyr ikke at man er immun mot for eksempel rasisme, eller andre former for diskriminering.

Jeg vil se handlingsplaner som viser det store bildet. Jeg vil høre politikere som engasjerer seg like sterkt mot rasisme og diskriminering som de gjør mot negativ sosial kontroll.

Jeg vil ha en samfunnsdebatt hvor vi trekker de store linjene, og unngår enkle konklusjoner på komplekse utfordringer.

Jeg ser frem til å se en handlingsplan mot negativ sosial kontroll for 2020–2023 som viser enda flere nyanser. Tar regjeringen utfordringen?

Nancy Herz (f. 1996) startet sammen med Amina Bile og Sofia Srour bevegelsen som i mediene blir kalt «De skamløse jentene», som for alvor satte sosial kontroll i minoritetsmiljøer på agendaen. For sitt arbeid har de blant annet mottatt Skamløsprisen (2016) og Fritt Ords Honnør (2017).

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.