Kronikk

Ord som flytter fjell

  • Bjørn Magnus Berge
    Bjørn Magnus Berge
    Forfatter av boken «Kongens taler 1991-2020»
Kong Harald fyller 85 år 21. februar.

«Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre dag for en annen», sa kongen i en av sine nyttårstaler. Han er selv et levende bevis på det.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om noen skulle leve i den villfarelsen at det å holde taler er noe Hans Majestet Kong Harald liker, så må man tro om igjen: Nei, det er det ikke, fastholder han.

Det er et stort paradoks at det å holde taler aldri har vært lystbetont for jubilanten, eller for den saks skyld hans far kong Olav, som også slet med dysleksi.

Samtidig har kongen vokst med oppgaven og etter hvert blitt en meget dyktig taler. Men viktigst av alt: Kongen er i dag en av ytterst få som svært mange mennesker i landet faktisk lytter til.

Skjellsettende innvirkning

«Jeg har sikkert forandret meg som taler gjennom årene, men det er ubevisst», erkjenner kong Harald i boken «Kongen forteller».

«Man blir jo eldre og klokere, forhåpentlig. Tidligere var jeg veldig sjenert. Det er jeg for så vidt ennå, og det er kjedelig i sånne situasjoner», innrømmer han.

Sjenansen til tross, det kongen sier og mener, er viktig. Det har hatt en skjellsettende innvirkning på mange nordmenns liv, selv i vårt så ytterst velutviklede og moderne demokrati.

Og den absolutt viktigste plattformen for kongen har uten tvil vært den årlige nyttårstalen. Men også andre taler han har holdt, har vært betydningsfulle, slik som under minnemarkeringene i etterkant av terrorhandlingene 22. juli og under den berømte Hagefesten i 2016.

«Føler meg hver enkelt av dere»

Fortsatt den dag i dag, mer enn ti år etter, kan vel ingen av oss helt fatte ondskapen som fikk utfolde seg den julidagen i 2011. Bare en knapp måned senere, under minnehøytideligheten i Oslo Spektrum, skal kongen holde en gripende tale.

Mange av oss glemmer aldri det øyeblikket stemmen brister, og det er like før han bryter sammen i gråt.

Mange av oss glemmer aldri det øyeblikket stemmen brister, og det er like før han bryter sammen i gråt.

«Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.»

Ordene strekker ikke helt til, og kongen føler at de nesten er brukt opp.

«Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere», sa Kong Harald under minnemarkeringen i Oslo spektrum i august 2011.

«Vi må forstå det som kan forstås og lære det som kan læres. Men ikke alt lar seg forstå. Det er en grense for hvilke lærdommer vi kan trekke. Jeg tror mye av veien videre ligger i den styrken som var der når vi trengte den», er kongens kloke vurdering i nyttårstalen samme år.

Allikevel skal kongens få, men velvalgte ord, flytte fjell hos de etterlatte og de som ser og hører ham denne kvelden.

Hva er Norge?

Det skal bli en hagefest helt utenom det vanlige. Ikke på grunn av de utsøkte kanapéene eller det herlige mangfoldet av mennesker som er til stede, denne fine og varme septemberdagen i Oslo, men fordi kongen skal si noe som knapt noen av de tilstedeværende kommer til å glemme.

Så hva er Norge? skal kongen utfordrende spørre. Han skal selv besvare spørsmålet på en helt uovertruffen måte.

– Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre, sa kong Harald fra talerstolen i Dronningparken i 2016.

Ikke uventet begynner kongen med den vakre og storslåtte naturen. Deretter kommer han ikke overraskende inn på de store variasjonene mellom kyst og innland, nord og sør, sommer og vinter.

Men så kommer han til det viktigste av alt – menneskene. Utallige er de gangene kongen har vektlagt hva enkeltmennesker – hver og en av oss – kan avstedkomme, bare vi tør og vil.

«Men Norge er fremfor alt mennesker», stadfester kongen. Dette vet han fordi han har møtt dem i utallige audienser og på talløse reiser land og strand rundt gjennom årtier.

«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.»

Utpreget beskjeden

Han går videre:

«Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt imellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.»

Men så kommer han etter hvert til selve hovedbudskapet: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»

Aftenpostens papirutgave 2. september 2016, dagen etter talen ble holdt under hagefesten.

«Jeg ble overrasket over at den slo så voldsomt», innrømmer kong Harald i et intervju med A-Magasinet noen måneder senere.

«For jeg synes jeg bare ramset opp det som i dag er Norge. At det skulle være en så stor overraskelse for mange, var litt underlig. Men det var tydeligvis det.»

Kongen er utpreget beskjeden i sin nøkterne analyse av talen denne historiske septemberkvelden. Ordene han bruker, skal flytte fjell, løfte bøyde nakker og gi håp til mange som altfor lenge har følt seg uglesett og diskriminert.

«Ikke din skyld»

Et enkelt brev skal føre en ung jente fra Langesund til Slottet og et møte med selveste kongen i 2002, sammen med en gruppe barn som vokser opp med familievold. Marthe vil at kongen skal vite at til og med når han står på balkongen 17. mai, er det barn her i landet som kryper sammen i frykt.

Det var særlig en spesiell opplevelse hun gjerne vil fortelle kongen om, denne desemberdagen på Slottet.

«Det var 17. mai hjemme», innleder hun i NRK-dokumentaren «Konge og Dronning i 25 år».

Kongefamilien vinker fra slottsbalkongen 17. mai 2002. Etter å ha skrevet brev til kongen blir Marthe invitert til Slottet senere samme år. Der forteller hun kongen at selv når han vinker på slottsbalkongen 17. mai, er det barn som har det vondt hjemme.

«Faren min skulle hjelpe mamma med bunaden, men så fikk han det ikke til, og han ble så sinna. Og da satt jeg oppe og så på kongen på balkongen.»

Marthe husker at etter hun hadde fortalt denne historien til kongen, begynte hun å gråte.

«Og så begynte en annen jente å gråte. Så ble kongen ganske rørt og var på vei til å begynne å grate», sier hun, før hun raskt legger til:

«Det ble egentlig veldig spesielt.»

Kongen lytter til Marthe og kjemper med å finne de rette ordene.

«Så slo det meg», forteller kong Harald når han tenker tilbake på det samme møtet.

«Det eneste jeg kan si, og det var det jeg sa: Det er én ting jeg er helt sikker på, og det er at det ikke var din skyld!»

Det skal bli et møte som forandrer kongens liv, og ord som flytter fjell i livet til en ung norsk jente og vennene hennes. Men også mye mer enn det – barns oppvekst skal fra dette øyeblikket bli en hjertesak for Norges konge.

Det skal igjen få betydning for svært mange barn i landet vårt.

«De sterkeste blant oss»

Kong Harald har lenge vært opptatt av alle som faller utenfor, og at vi bør utvide rommet for det «normale», slik at flere føler seg akseptert for den de er.

Kongen skal i 2010 si ja til et møte med rusmisbrukeren Nils Christer Modin i forbindelse med et intervju til julenummeret av=Oslo.

«Det var da jeg møtte kongen, det virkelig begynte å snu seg», forteller Modin til Dagbladet syv år senere.

«Jeg sa til kongen at jeg ville begynne et nytt og bedre liv. Og jeg kunne ikke juge for kongen», innrømmer han.

– Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss, sa kong Harald i 2008.

«Hadde vi erkjent at alle mennesker er like mye verdt, ville vi heller ikke tålt at noen møtes med nedlatende holdninger på grunn av at de sliter med et rusproblem», skal kong Harald understreke i en tale til folket på nyttårsaften i 2008, før han fyrer av en skikkelig kraftsalve:

«Det krever sterk rygg å gå med verdighet gjennom krenkelser. Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss», erklærer Norges konge.

Det finnes ikke en eneste monark, eller et annet statsoverhode på denne kloden, som i sin villeste fantasi ville sagt noe lignende.

Det finnes ikke en eneste monark, eller et annet statsoverhode på denne kloden, som i sin villeste fantasi ville sagt noe lignende. Møtet med og ordene til kongen skal flytte fjell i livet til Nils Christer Modin, men også være til stor hjelp for mange andre rusmisbrukere og deres familier.

En stor takk

Det er på tide med et «comeback for godheten», var kong Haralds kloke formaning i nyttårstalen i 2018. Og kanskje er det også hans aller høyeste bursdagsønske til det norske folk, når han i dag fyller 85 år. Som han minnet oss om i denne talen:

«Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et menneske du møte på gaten.

Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre dag for en annen.

Akkurat din omtanke kan utløse nye gode handlinger.»

«Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et menneske du møte på gaten», sa kong Harald under nyttårstalen i 2018.

Det å bry seg og å være et delaktig og levende medmenneske er en kjepphest i mange av kongens taler og i nær sagt alt han gjør. Det er ikke alltid like lett, og på veien vil vi utvilsomt pådra oss både sår og savn.

Men det er nettopp det som gjør oss til hele mennesker, skal kongen samtidig minne oss om i nyttårstalen i 2012.

Ja, Deres Majestet, ord kan flytte fjell. Det har Christer, Marthe og titusener av andre kjent på kroppen.

Ja, det å holde en tale trenger ikke å være så lystbetont, men det er samtidig noe av de viktigste Deres Majestet gjør som Norges konge.

En stor takk! Og gratulerer med dagen!


Kilder:

«Kongens taler» av Bjørn Magnus Berge
«Kongen forteller» av Harald Stanghelle
«Konge og Dronning i 25 år», NRK-dokumentar


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Kong Harald: – Ta en telefon til noen som trenger det

  2. Bør en regjerende dronnings ektemann få tittelen konge? Politikerne vegrer seg for å ta debatten.

  3. Prinsessene som venter på dronningkronen

Les mer om

  1. Kong Harald
  2. Retorikk
  3. Kongehuset