Kronikk

Stadig flere kan lage farlige virus og bakterier. Hva gjør vi med det?

  • Filippa Lentzos
    Forsker og co-director, Centre for Science and Security Studies, King’s College London
  • Dag Hareide
    Forfatter av boken «Mennesket og teknomaktene»
Wuhan-laboratoriet fikk europeiske og amerikanske forskningspenger og har vært ledende på forskning på koronavirus. Det er ikke en hyggelig tanke at pandemien kan ha startet ved at et slikt eksperiment lekket, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser medisinsk personell på et laboratorium i Wuhan i februar 2020.

Utfordringen går til fagforeninger, Helsedirektoratet og Legemiddelindustrien.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Diskusjonene har bølget om hvor koronaviruset sars-cov-2 oppsto. Skjedde det naturlig fra dyr til menneske, eller lekket det fra et laboratorium? Vi vil neppe få vite det så lenge Kina hindrer en grundig internasjonal etterforskning.

Men vi vet at det er mulig å produsere biovåpen som er verre enn koronaviruset. Og vi vet at farlige virus kan lekke fra mange laboratorier i verden.

Vi satser på beredskap mot pandemier nå. Da må vi ikke glemme at det suverent mest effektive er å hindre at farlige virus oppstår. Å hindre smitten fra dyr til menneske handler mye om natur- og dyrevern. Her skriver vi om virus som lages av mennesker.

Noen kjente eksempler

Det skapes stadig farlige virus i laboratorier. Vi kan nevne noen kjente eksempler: I 2005 gjenskapte amerikanske forskere viruset som førte til spanskesyken, forrige århundres verste pandemi. De offentliggjorde arbeidet i et tidsskrift.

I 2011 manipulerte nederlandske forskere fugleinfluensaviruset slik at det kunne smitte direkte mellom mennesker. Det har hittil smittet bare fra fugl til menneske, og har da en dødelighet på 30–60 prosent.

I 2018 lagde canadiske forskere et hestekoppervirus fra bunnen av for bare 100.000 dollar. Kan man da gjøre det også for menneskekopper? Kopper var en ekstremt dødelige sykdom i vår historie, men er nå utryddet.

Lederen David Evans sa: «Har jeg økt risikoen? Det vet jeg ikke. Kanskje ja, men i realiteten har risikoen alltid vært der.» Kan vi overlate slike avgjørelser til den enkelte forsker?

Dårlig sikkerhetsnivå på laboratoriene

Det finnes rundt 60 nivå 4-høysikkerhetslaboratorier. Disse behandler de farligste virus og bakterier – også de det ikke finnes vaksiner mot. De er spredt i 23 land. Halvparten er i Europa. De fleste i store byer.

Det største ligger i Wuhan, der covid-19 startet. En oversikt samlet av Filippa Lentzos og Gregory Koblentz er lagt ut som et interaktivt kart.

En nylig sikkerhetsstudie basert på standardene i Global Health Security Index konkluderte med at tre fjerdedeler av dem har et dårlig sikkerhetsnivå. Ingen har sluttet seg til en ny ISO-standard om biosikring for laboratorier. Og bare 40 prosent er medlemmer i den internasjonale ekspertgruppen for biosikkerhetsregulering.

Vel så alvorlig er det at mange land ikke rapporterer om forskning som tar for seg «gain of function» (funksjonsbedring) og «dual use» (dobbel bruk).

«Gain of function» lager endringer som gjør viruset for eksempel mer dødelig eller smittsomt. Hensikten er å få kunnskap om nye epidemier.

«Dual use» (dobbel bruk) betyr at virus og bakterier kan konverteres til bruk som et biologisk våpen. 20 prosent av nivå 4-laboratoriene styres av militære.

Manipuleringen av fugleinfluensaviruset i 2011 var et «gain of function»-eksperiment. Mange reagerte, og et forbud mot slik forskning ble innført i mange land. Kina hadde ikke noe forbud.

Wuhan-laboratoriet fikk europeiske og amerikanske forskningspenger og har vært ledende på forskning på koronavirus. Det er ikke en hyggelig tanke at pandemien kan ha startet ved at et slikt eksperiment lekket.

Faren for «dual use» og bruk av biovåpen er blitt ansett som liten av to grunner. Det første er at virus og bakterier er stoffer som er vanskelige å produsere, og ikke minst å bevæpne og spre presist. For det andre kan det slå tilbake på dine egne. Epidemier tar ikke hensyn til flagget på soldatjakken eller om du har en soldatjakke.

Nye teknologiske gjennombrudd endrer nå dette.

Gjennom CRISPR-metoden er genredigeringen blitt mer presis, raskere og billigere. Syntetisk biologi har skapt bakterier «med datamaskiner som foreldre». Maskinlæring har økt kapasiteten til analyse enormt. Og robotisering i 3D-printing, droner og nanoroboter har gjort det lettere å frakte og væpne biologisk stoff.

Ultramålrettede biovåpen

Det er stadig flere som kan lage stadig farligere virus og bakterier. Særlig alvorlig er muligheten for «ultramålrettede biovåpen». Det er våpen som rammer bare utvalgte grupper. I dag virker det som science fiction, som i siste James Bond-film. Men i forlengelse av noe så nyttig som «personalisert» medisin kan man finsikte bruk av biologisk stoff.

National Academy of Sciences i USA sier i en rapport fra 2018 at muligheten for slike våpen har økt betraktelig på grunn av økende tilgjengelighet av folks helse- og gendata.

Det er merkelig at mens titusentalls av IKT-arbeidere har engasjert seg for å hindre at deres forskning skal lede til autonome drapsvåpen, så har få helsearbeidere og biologer engasjert seg i hvordan deres arbeid kan misbrukes. Utfordringen går til fagforeninger, Helsedirektoratet og Legemiddelindustrien.

Darpa, den fremste militære forskningsinstitusjonen i USA, uttalte i 2018 at bruk av biologiske våpen er det som kan komme til å overraske USA mest, og at det også er der hvor USA kan overraske andre mest.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen mottok fredsprisen i 2013. De har 500 ansatte og rett til å inspisere land som de mistenker lagrer eller bruker kjemiske våpen. Det tilsvarende organ for biologiske våpen i FN har tre ansatte som hovedsakelig har i oppgave å arrangere konferanser. De har ingen rett til inspeksjoner eller et vitenskapelig råd som kan følge opp.

Norge må ta ledelsen

Vi trenger et internasjonalt samarbeid med nøyaktig rapportering om forskning i laboratoriene. Med de sterke konfliktene mellom stormaktene kan det bli vanskelig raskt å få iverksatt et effektivt moratorium og internasjonale inspeksjoner. Derfor må vi starte med å bygge tillit, vennlige konkurranser i sikkerhet, gjensidige besøk og fagfellevurderinger.

Neste år fyller konvensjonen mot biologiske våpen 50 år. Norske myndigheter har hittil vært passive i de årlige oppfølgingene. Men vi har tidligere tatt ledelsen i å begrense andre farlige våpen. Nå sitter vi i Sikkerhetsrådet. Utfordringen går til regjeringen om å:

  • Ta ledelse i nye tiltak som skaper tillit, og et fremstøt for å gjøre ISO-standarden for biorisikostyring til en global standard.
  • Utvikle et internasjonalt rådgivende utvalg for all biologisk forskning med ekstremt høy risiko, samtidig som vi stimulerer gode rollemodeller for ansvarlig biovitenskap og innovasjon.

Les også

  1. Her er grottene i Kina som WHOs koronagranskere ikke får se. På gårdene rundt er dyrene nå borte.

  2. Øyunn Holen: Var covid-19 en varslet katastrofe?

  3. Péter A. Csángó: Det myndighetene har unnlatt å si: Risikoen for overføring av koronavirus fra dyr til menneske

  4. Ingeborg Senneset: Et dødelig influensavirus kan på bare 36 timer spre seg globalt og drepe 80 millioner mennesker

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Legemiddelindustrien
  4. Forskning
  5. Pandemier