Kronikk

Kronikk: Når Europa stenger grensene | Jan-Paul Brekke

  • Jan-Paul Brekke
    forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Sverige og Danmark innførte nylig grensekontroll, og i Norge krever man id-papirer for alle som kommer med ferge fra utlandet. Foto: Junge, Heiko

Hva betyr gjeninnføringen av nasjonale grenser for flyktningene, for Europa og for Norge?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sverige og Danmark innførte grensekontroll denne uken. Målet er færre asylsøkere. Tyskland og Østerrike har allerede innført lignende midlertidige kontroller. I Norge krever man id-papirer fra alle som kommer med ferge fra utlandet. Hva betyr denne gjeninnføringen av nasjonale grenser for Europa, for flyktningene og for Norge?

Jan-Paul Brekke

Vi kjenner bakgrunnen for disse drastiske tiltakene. Over én million asylsøkere kom til Europa i løpet av fjoråret. De fleste til Tyskland og Sverige. Flere enn 30.000 kom til Norge.

Med vintermørket har ankomstene nærmest stanset opp. Nå ruster Europa og de skandinaviske landene seg for en ny vår og muligheten for nye ankomster.

Passkontroll et tegn på sammenbrudd

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut med grensekontroller. Slik var det jo før i tiden – før Schengen-samarbeidet ga europeere passfrihet og felles yttergrense. Men bildene av passkontrollører ved Øresund er tegn på sammenbruddet i det europeiske samarbeidet om migrasjon.

Kontroll med innvandring gjøres nå på «gamlemåten», av hvert land for seg. Vi kan oppleve en dominoeffekt. Når Sverige innfører kontroller, opplever danskene at de må gjøre det samme mot Tyskland.

Bildene av passkontrollører ved Øresund er tegn på sammenbruddet i det europeiske samarbeidet om migrasjon.

Landene ønsker ikke å bli siste stoppested for asylsøkere på vei nordover.

Nøkkelavtaler satt ut av spill

Hva betyr dette for Europa? I første omgang at to europeiske nøkkelavtaler midlertidig er satt ut av spill: Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen. De tidligere åpne interne grensene blir igjen flaskehalser for reisende og transport av varer. Og kostnadene for Europa kan bli store. Reisefriheten berører kjernen i samarbeidet.

De tidligere åpne interne grensene blir igjen flaskehalser for reisende og transport av varer.

Også Dublin-avtalens fremtid er usikker. Hundretusener har passert landene sør og øst i Europa på veien videre mot beskyttelse i vest og nord. Forbundskansler Angela Merkel satte avtalen under press i høst. Tyskland skulle ikke sende tilbake de som passerte gjennom andre Dublin-land.

Reell kontroll dyttes mot yttergrensene

Nå kan det se ut til at kontroller vil gjøres på flere grenser i Europa. Det kan føre til at den reelle kontrollen av ankomstene dyttes videre til land som ligger stadig nærmere yttergrensen i sør og øst. Alt i påvente av en felles europeisk løsning.

Alle EU— og Schengen-landene er enige om at de må finne en felles løsning. Noen land er riktignok mindre ivrige enn andre. Land som Storbritannia og Frankrike har vært lite berørt av høstens ankomster. De første skrittene i retning av styrket yttergrense og byrdefordeling er likevel tatt. Spørsmålet er hvor langt man kommer før det blir varmere i været. Fordi Schengen og Dublin er svekket, kan asylsøkere risikere å bli sittende foran grensegjerder i Europa uten at det er avklart hvor deres saker skal behandles. Ingen ønsker at det skal skje.

Den ytre kontrollen skjerpes

Hva betyr de nye grensekontrollene for flyktningene? I høst var det å komme inn i Schengen-området ensbetydende med et fripass til å velge blant en vifte med vennlig innstilte land, deriblant Tyskland, Sverige og etter hvert Norge. Nå er det annerledes. Den ytre kontrollen er blitt skjerpet.

De første skrittene i retning av styrket yttergrense og byrdefordeling er likevel tatt.

Det viktigste transittlandet inn til Europa, Tyrkia, har gjennomført kontroller i kystområdene der asylsøkerne legger ut i båter på vei til Hellas. Fysiske stengsler er satt opp langs flere overganger sør og øst i Europa. Grensekontrollene som i Sverige og Danmark kommer på toppen av dette. Flyktningene vil definitivt møte flere hindre når våren kommer og det ellers blir lettere å reise.

Kontrollene påvirker reiserutene

Grensekontrollene vil spille en dobbelt rolle for asylsøkere som vurderer å krysse en nasjonal grense. Kontrollen av papirer vil for det første bidra til en umiddelbar siling. De som ønsker asyl, vil fortsatt kunne søke om det, bare ikke bevege seg videre, for eksempel til et land der familien allerede befinner seg. Men informasjon om kontrollene vil i tillegg raskt bli formidlet til andre som vurderer å bevege seg samme vei. Informasjonen av denne typen sprer seg raskt via sosiale medier og smarttelefoner. Kontrollene vil dermed gjøre at reiseruter legges om eller reiser utsettes.

Flyktningene vil definitivt møte flere hindre når våren kommer og det ellers blir lettere å reise.

Diffus tåke av informasjon

For mange asylsøkere vil valg av destinasjon bestemmes i en diffus tåke av informasjon. I høst kom det rapporter om at folk oppfattet at «grensene til Europa er åpne, og dere er velkomne». De nasjonale grensekontrollene som gjennomføres kan bidra til den motsatte forenklingen, «grensene er stengt, og dere er ikke velkomne».

Man risikerer at mange med klart behov for beskyttelse, aldri får fremmet sine søknader. I dagens situasjon står mottagerlandenes ønske om å gjenvinne kontrollen over tilstrømningen sterkere enn hensynet til nye trengende.

Et pusterom for Norge

Asylsøkere som likevel vil reise til et bestemt land i Europa, vil ha økt behov for hjelp for å passere de nasjonale grensene. Det er pekt på at både vennligsinnede hjelpere og mer profittorienterte smuglere vil kunne få nye oppgaver.

For Norge har de nye grensekontrollene bidratt til færre ankomster. Myndighetene har fått et pusterom og har vendt blikket mot integreringen av dem som allerede er kommet. Samtidig har regjeringen lagt frem en plan om et nytt og strammere asylregime. Sylvi Listhaugs 40 forslag fra før jul skal virke avskrekkende. Norge skal ikke skille seg ut fra landene rundt.

Man risikerer at mange med klart behov for beskyttelse, aldri får fremmet sine søknader.

Behov for felleseuropeiske løsninger

Men, selv om grensekontrollene i Norge og i landene lenger sør har ført til færre ankomster, vil Norge også bli utfordret av et svakere samarbeid i Europa. I situasjonen vi har nå, vil det for eksempel være vanskelig for Norge å sende Dublin-søkere tilbake til det første landet de ble registrert i. Hellas var allerede diskvalifisert som returland før ankomstene i fjor høst. Nå vil det i tillegg være utfordrende å returnere til andre interne transittland som Ungarn og Østerrike. Til det har for mange passert og blitt registrert på veien.

Denne uken snakket Merkel om behovet for en sterkere felles europeisk yttergrense. I Sverige og Danmark ropes det også på felleseuropeiske løsninger mens grensekontrollene trappes opp. Alle er enige om at flyktningsituasjon rundt Europa ikke kan løses hvis hvert land lukker seg inne. For at grensekontrollene skal bli så kortvarige som mulig, må en kjede av løsninger på plass.

Det haster, for våren kommer snart

På kort sikt må de europeiske mottagerlandene få til avtaler med transittlandene, og spesielt med Tyrkia. I tillegg må mottagerlandene sikre hjelp i nærområdene og raskt finne en byrdefordeling som monner.

På lang sikt kreves konfliktløsning i avsenderområdene kombinert med gjenoppbygging og utvikling. Ingen av disse oppgavene er enkle, men arbeidet må komme i gang. Våren er like om hjørnet.


Aftenpostens leder om

Les også

Tvilsom asylretur til Ungarn

Tyske myndigheter mener det grenseløse Europa er i fare:

Les også

  1. Danmark innfører grensekontroll mot Tyskland

  2. Hva vil skje hvis kampen mot menneskesmugling lykkes?

Jørgen Carling mener at flere da vil bli sittende fast i konfliktområder.

Les også

– Strømmen av innvandrere kommer ikke til å stoppe

. Men professsor Grete Brochman mener Norge er i ferd med å få kontroll på flyktningekrisen. Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Dublin-avtalen
  3. Schengen
  4. Flyktninger