Hvordan beholde nyutdannede i læreryrket? Lønn er bare én faktor.

Mange nye lærere er motiverte for yrket. De har en sterk faginteresse kombinert med et ønske om å jobbe med barn og unge, påpeker kronikkforfatterne.

Nyutdannede trenger mulighet til gradvis å få fullt ansvar.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Anerkjennelse i form av akseptabel lønn er viktig, men det er også andre faktorer som har betydning for om lærere blir værende i yrket. Ikke minst gjelder dette for nyutdannede. Krevende arbeidsforhold og det å skulle innfri urealistisk høye forventninger til lærerrollen kan medføre at mange velger å forlate yrket de er utdannet for.

Under lærerstreiken kom det frem at mye ansvar blir lagt på lærernes skuldre. En av begrunnelsene for å avslutte streiken var hensynet til barn og unges psykiske helse. Skolen er en viktig møteplass for barn og unge. Men selv om elevene som konsekvens av streiken mistet opplæringstilbudet sitt, var det ingenting som tilsa at de dermed måtte stå uten sosiale møteplasser. Mange andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge, var på jobb. Kommuner som fikk romsligere økonomi på grunn av streiken, sto fritt til å sette i verk tiltak.

Samfunnets søppelbøtte

Skolen er blitt omtalt som samfunnets søppelbøtte der samfunnets uløste og uløselige problemer blir plassert. Det kan virke som det er lærerne som da får disse utfordringene i fanget. Men mange av utfordringene er utenfor det lærere er utdannet for. Skoler trenger derfor ansatte med et mangfold av kompetanse.

Vi underviser i lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Gjennom mange år har vi forsket på nye lærere i ungdomsskole og i videregående opplæring. Våre studier viser at det ikke bare er rekruttering til yrket som gir grunn til bekymring, men også hvordan nyutdannede blir introdusert for yrket. Det er krevende å starte som ny og ha fullt ansvar fra første dag.

Vagt og lite fulgt opp

Det har etter hvert utviklet seg en utdanningspolitisk forståelse for den krevende overgangen fra utdanning til yrke. I 2010 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og KS (kommunesektorens organisasjon) om å arbeide målrettet for at nyutdannede lærere skulle få veiledning. Dette ble oppfattet som vagt, og avtalen ble også i for liten grad fulgt opp av skoleeiere.

I 2017 vedtok derfor et samlet storting at det skulle utarbeides nasjonale rammer som sterkere skulle sikre alle nyutdannede lærere veiledning – men uten at veiledningsordningen skulle lovpålegges.

Det er krevende å starte som ny og ha fullt ansvar fra første dag

De nasjonale rammene ble iverksatt fra høsten 2018, og de ble evaluert etter tre år. Vi var en del av gruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluerte veiledningsordningen. Det kom frem at det fortsatt var mange nyutdannede som ikke fikk veiledning, og at veiledningsordningen som ble tilbudt, i mange tilfeller var mangelfull. Verst sto det til i videregående skole der nesten halvparten av de nyutdannede ikke fikk veiledning. Dette til tross for at det i videregående skole finnes mange lærere med formell veilederutdanning som kan veilede sine nyankomne kolleger.

Hva kan de forvente i arbeidslivet?

Lærerstudentene vi underviser, har minst fem års fartstid på universitetet, noen betydelig mer. Dette er høyt kvalifiserte fagmennesker og pedagoger. Hva kan de forvente når de starter i arbeidslivet? Ut fra vår forskning vil vi peke på arbeidsbetingelsene nyutdannede blir tilbudt i ungdomsskole og videregående opplæring.

  • De fleste vil måtte starte i et vikariat, altså i en usikker jobb. Dermed føler de at de stadig er på jobbintervju.
  • Videre kan det særlig i videregående skole være vanskelig å få en 100 prosent stilling. Det innebærer at mange må spe på inntekten med tilfeldige vikariater, noe som medfører ekstra slitasje.
  • I tillegg blir nyutdannede ofte satt til å undervise i fag de ikke har utdanning i.

Nyutdannede skal utføre mange oppgaver for første gang. De skal bli kjent med en ny arbeidsplass, starte opp et skoleår, lage årsplaner, samarbeide med kolleger og møte elever, foreldre og foresatte.

Det å gjøre noe for første gang tar lengre tid enn om en har rutine. Likevel er det ofte de erfarne lærerne som prioriteres fremfor de nyutdannede når arbeidsoppgaver skal fordeles.

I motsetning til i mange andre yrker forventes det videre at nyutdannede fra første stund tar fullt ansvar. Det kan for lærere innebære et ansvar som faglærere, kontaktlærere og som lærere til elever med spesielle behov.

Og mens foreldre og foresatte noen ganger synes det kan være mer enn nok å håndtere to ungdommer i huset, skal nye lærere kanskje møte over hundre i løpet av en uke.

Mange er motiverte

Læreryrket snakkes innimellom ned. Enkelte arbeidsgivere anerkjenner ikke yrket som en profesjon når de tillater at ukvalifiserte lærere underviser barn og unge. Og nyutdannede kan ha dårligere arbeidsbetingelser enn mer erfarne kolleger har. Likevel finner vi at mange nye lærere er motiverte for yrket. De har en sterk faginteresse kombinert med et ønske om å jobbe med barn og unge.

Når de møter usikre jobber, blir tildelt arbeidsoppgaver som ligger langt utenfor kompetansen deres og ikke får tilstrekkelig opplæring på arbeidsplassen, kan det likevel bli fristende å tilby sin arbeidskraft andre steder enn i skolen. Vi kjenner til altfor mange eksempler på at det har skjedd.

Skolen trenger flere yrkesgrupper enn lærere, men ikke på bekostning av lærerstillinger. Nyutdannede trenger mulighet til gradvis å få fullt ansvar. Det er allerede et nasjonalt rammeverk for veiledning av nye lærere. Men så lenge ordningen ikke er tatt i bruk, og hverken er en rettighet eller en plikt, er vi like langt.

Nylig ble det publisert en offentlig utredning (NOU 2022, 13) som foreslår rett til et introduksjonsår for nye lærere. 10 prosent av arbeidstiden skal brukes til veiledning, observasjon og andre introduksjonsaktiviteter. Vi synes forslaget er godt.

Noen vil kanskje si at dette har vi ikke råd til å gjennomføre. Vårt spørsmål er: Har vi råd til å la være?