Det neste viruset | Jared Diamond og Nathan Wolfe

Under sarsepidemien lot vi være å tenke på den neste sannsynlige epidemien. Dermed unnlot vi å forhindre den pågående covid-19-pandemien.

Jared Diamond er forfatter av bøkene «Våpen, pest og stål», «Kollaps» og «Opp av asken». Nathan Wolfe er virolog og grunnleggeren av Metabiota. Siden 2003 har de sammen skrevet artikler om oppblomstringen av nye sykdommer.

La oss begynne å snakke om det neste sannsynlige viruset allerede nå.

Hva? tenker du kanskje. Hvorfor tenke på det neste viruset mens den pågående covid-19-pandemien ennå befinner seg på et tidlig stadium?

Jo, svarer vi: Begynn å tenke på det neste viruset allerede nå. For i 2004, under sarsepidemien, lot vi være å tenke på den neste sannsynlige epidemien.

Dermed unnlot vi å forhindre den pågående covid-19-pandemien, som nesten helt sikkert oppsto på omtrent samme måte som sars.

Fra andre pattedyr

Nye menneskesykdommer – ikke bare covid-19 og sars, men også aids, ebola og marburg – oppstår ikke spontant hos mennesker. De er såkalte zoonoser, dyresykdommer som har spredt seg fra dyr som vertsorganisme, til oss mennesker.

De stammer heller ikke fra dyr vi er fjernt beslektet med, som fisk og reker, selv om vi har masse kontakt med fisk og reker. I stedet kom de hovedsakelig til oss fra andre pattedyr, våre nærmeste slektninger.

Grunnen er enkel. Mikrober er tilpasset det indre kjemiske miljøet hos vertsorganismen. Derfor er det lettest for en mikrobe å hoppe over til en ny vertsorganisme hvis den nye vertens indre kjemiske miljø fra før ligner det kjemiske miljøet hos den gamle vertsorganismen.

Vi er pattedyr, ikke fisk eller reker, så de fleste zoonosene våre har vi fått fra andre pattedyr.

Markeder for ville dyr

Spredningen av sars til oss mennesker fant sted på markeder for ville dyr i Kina. Over alt i Kina er det mange slike markeder, hvor ville dyr som er blitt drept eller fanget, blir solgt, døde eller levende, til mat eller andre formål.

Sars kom til oss fra handel med desmerkatter, små kjøttetere som på sin side hadde fått sars fra flaggermus. Selv om de fleste mennesker aldri har nærkontakt med desmerkatter, jakter jegere på desmerkatter og andre ville dyr og bringer dem til markedene.

Hvis et ondsinnet romvesen skulle finne den mest effektive måten å smitte mennesker med zoonoser på, ville romvesenet ha best sjanser ved å bringe så mange pattedyrarter som mulig i kontakt med så mange mennesker som mulig. Romvesenets geniale løsning: et kinesisk dyremarked!

Jegere som leverer dyr til markedet, jakter ikke bare på én art, de jakter på mange. Og jegeren sitter ikke i skogen og spiser dyrene selv og dermed bare blir smittet selv. I stedet er markedene fulle av kunder, som alle kan bli smittet.

Det finnes selvsagt markeder for ville dyr i andre land enn Kina. Men kinesiske markeder er spesielt velegnet til å starte epidemier, for Kina har verdens største befolkning, som i økende grad er forbundet med høyhastighetstog, fly og biler.

Sars burde vært en vekker

Denne kunnskapen om nye menneskesykdommers opprinnelse hos dyr, og om de ideelle forholdene for smitte på kinesiske dyremarkeder, har vært velkjent for helsearbeidere i mange år. Da sars oppsto på markedene i 2004, burde det ha vært en vekker for Kina om å stenge markedene for godt. Men de forble åpne.

Da covid-19 dukket opp i Wuhan i desember 2019, ble det snart mistenkt at sykdommen hadde oppstått på markedet der. Selv om vi fremdeles ikke har bevis for at det stemmer, peker alt i retning av at ville dyr og handel med dem er kilden.

Covid-19 forårsakes av et koronavirus som er svært nært beslektet med de to foregående zoonotiske koronavirusepidemiene, sars og mers. Disse virusene ser alle ut til å stamme fra flaggermus og kan krysse over til oss mennesker via andre dyr, slik de gjorde i tilfellet med sars, som kom fra palmedesmerkatter som ble solgt på markeder for ville dyr.

Brukes i tradisjonell medisin

Da covid-19 dukket opp, reagerte kinesiske myndigheter først med å nedtone betydningen. Senere handlet Kina imidlertid resolutt og iverksatte systemer for å begrense spredningen i en skala verden aldri tidligere har sett. Dette ser ut til å ha hjulpet dramatisk.

Kina forsøkte også å hindre fremveksten av flere zoonoser ved endelig å stenge markedene for ville dyr og sette en permanent stopper for handelen med ville dyr til mat.

Det er de gode nyhetene. Men – det finnes også dårlig nytt. Myndighetene har ikke forbudt den andre store veien for kontakt mellom mennesker og ville dyr i Kina: Handelen med levende dyr til bruk i tradisjonell medisin. Denne handelen er også enorm, omfatter en mengde dyrearter og har et stort antall mennesker som kunder.

For eksempel brukes tonnevis av skjellene til små, maurspisende pattedyr kalt pangoliner (skjelldyr) i tradisjonell kinesisk medisin, fordi man mener de hjelper mot feber, hudinfeksjoner og kjønnssykdommer.

For en mikrobe som lever i et dyr og venter på muligheten til å spre seg til mennesker, spiller det ingen rolle om menneskene skaffer dyret på et matmarked eller fra en som selger dem for tradisjonell medisinsk bruk.

Grunnleggende del av kulturen

For et vestlig publikum virker dette innlysende. Hvordan kan de allmektige kinesiske myndighetene, som var i stand til å sette millioner av mennesker i karantene i løpet av få dager, mangle viljen til å sette en rask og fullstendig stopper for handelen med ville dyr?

Men produkter fra ville dyr er mer enn bare en delikatesse for deler av den kinesiske befolkningen. En bedre sammenligning ville kanskje være om forskere fant ut at handel med ost og rødvin jevnlig forårsaket epidemier. Hvordan ville Frankrike ha reagert på et globalt krav om å forby disse varene?

For deler av den kinesiske befolkningen representerer ville dyr en mer grunnleggende del av kulturen deres enn ost og rødvin gjør for franskmennene.

Men på tross av de kulturelle utfordringene, må Kina og andre regjeringer i verden handle raskt og bestemt for å stanse handelen med ville dyr.

Hvis det ikke blir gjort, kan vi trygt spå at hverken sars eller covid-19 vil være den siste nye verdensomspennende epidemien.

Det vil komme flere så lenge det foregår en omfattende bruk av ville dyr til mat og andre formål, ikke bare i Kina, men også andre steder i verden.

Vi slapp relativt «lett» unna med sars: Sykdommen drepte mindre enn 1000 mennesker, sammenlignet med vanlig influensa, som dreper hundretusener hvert år.

Vi kommer ikke til å slippe like lett unna covid-19.

Uavhengig av om den kommer til å ta livet av flere enn dem som dør hvert år på grunn av vanlig influensa eller ikke, vil sykdommen påvirke millioner eller milliarder av menneskers liv.

Det neste viruset etter covid-19 kan gjøre langt mer. Kontakten mellom verdens befolkningsgrupper fortsetter å øke.

Risikoen kan reduseres kraftig

Det finnes ingen god biologisk grunn til at ikke fremtidige epidemier skal ta livet av hundrevis av millioner mennesker og sende planeten inn i en tiår lang depresjon vi ikke har sett maken til i historien.

Risikoen kan reduseres kraftig ved å sette en stopper for handelen med ville dyr. Det ville ikke være en tjeneste kinesiske myndigheter gjorde resten av verden.

Det ville være særlig til gagn for kineserne selv. For som med covid-19, vil de sannsynligvis bli de første ofrene for det neste viruset som stammer fra handelen med ville dyr.

Oversatt av Marius Middelthon. Teksten er også publisert på harvest.as.