Veiadresser kan redde liv

  • Anne Cathrine Frøstrup
Mangelen på veiadresser i store deler av Hytte-Norge utgjør en stadig større utfordring, skriver Anne Cathrine Frøstrup. I Haslumkilen i Kragerø har hyttene veiadresser.

Adresser. Nær 600.000 personer mangler veiadresse i Norge i dag. Det kan koste dyrt.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Hvis ikke ambulanse, politi og brannvesen har en helt konkret veiadresse å rykke ut til, kan det ta lengre tid før de finner frem. I verste fall kan liv gå tapt.

Følgende historie viser tydelig hva dette helt konkret handler om og hva som står på spill: Da kona ble akutt syk, ringte han umiddelbart 113. Ventetiden, sammen med sin kjære, var redselsfull. Etter noen minutter hørtes sirenene, og han løp bort til vinduet for å se. Ambulansen saktnet farten litt idet den kom inn i veien der de bodde, for så — bare hundre meter unna huset - å skyte fart og forsvinne med stor hastighet videre innover veien. Umiddelbart kastet han seg over telefonen og ringte AMK-sentralen og fikk snudd ambulansen. På andre forsøk fant den riktig hus.

Anne Cathrine Frøstrup

Stor fareHistorien er sann, og heldigvis gikk det bra denne gangen. Men historien er ikke unik, og faren for at noe lignende skal skje også i fremtiden, er stor. Årsaken er at det i mange tilfeller ikke finnes noen konkret adresse å sende ambulansen til. Så mange som 595.000 personer i Norge mangler veiadresse.

Veiadresser er viktig for alle typer bygninger og områder hvor mange ferdes, ikke bare i boligstrøk, men også blant annet i hyttefelt. I en krisesituasjon, der en trenger hjelp fra utrykningskjøretøy, er det viktig å kunne oppgi en klar og entydig adresse. Når minuttene teller, kan man ikke bruke unødvendig tid på en omtrentlig veibeskrivelse av typen "kjør til stasjonen, ta veien på vestsiden av elven, ca. 300 meter. Deretter til høyre. Vi er i det brune huset nederst i bakken."

Rykket ut til to steder

I en del tilfeller får AMK-sentralen oppgitt steds— og veinavn som brukes på folkemunne. Det skaper problemer. NRK Hordaland fortalte tidligere i år om en episode i Bergen der politiet rykket ut til to steder samtidig: Vågsbotn og Vågsbunnen. Vågsbunnen er ikke et offisielt vedtatt veinavn, men politiet tok ingen sjanser og sendte patruljer til begge stedene.

I andre tilfeller kan slik "navneforvirring" føre til at utrykningskjøretøyene kjører til feil adresse.

Én av fem mangler

82 kommuner, én av fem kommuner, har ikke en eneste veiadresse. I stedet for adresser har man en tallrekke sammensatt av eiendommens gårds- og bruksnummer, eventuelt festenummer og undernummer. Det kalles matrikkeladresse, og kan eksempelvis se slik ut: 12/158/5-2.

Dette er tungvint å bruke i en nødssituasjon og naturligvis vanskeligere å huske enn en vanlig adresse.

På landsbygda

Det er først og fremst på landsbygda, i områder med spredd boligbygging og i hyttefelt, at man mangler veiadresser. Her benyttes ofte stedsnavn bygget på lokalkunnskap, og man må være lokalkjent for å finne frem. Inntil senere tid har det fungert greit. Ambulanse, helsepersonell ellers, brannvesen og politi har i stor grad vært stasjonert og betjent av lokale krefter, med god lokalkunnskap.

Men med økende grad av sentralisering av alarmsentraler stilles det større krav til entydig adressering. Man kan ikke lenger regne med at de som mottar nødsamtaler, har lokalkunnskap om området det ringes fra.

Adresse på hytta

Det er også et faktum at vi tilbringer stadig mer tid på hytta eller i fritidsbolig. Med den mangelen på veiadresser som vi ser i store deler av Hytte-Norge utgjør dette en stadig større utfordring. Noen av oss som har hytte, sliter med å venne oss til tanken om veiadresse på fjellet. Men det er en skepsis vi bare må kvitte oss med. Hva om infarktet rammer på hytta? Alle hytter bør ha sin egen adresse, enten en eksakt veiadresse, eller - i hytteområder uten vei - en områdeadresse (eksempelvis "Stølslia 10").

En eksakt adresse for skadestedet gir utrykningskjøretøyene de opplysningene de trenger for å finne frem. Ut fra den konkrete adressen får de koordinatinformasjon, og med disse opplysningene kan de gjennom ulike kartløsninger søke korteste veg til bestemmelsesstedet.

Alle skal få

Dette er bakgrunnen for at Statens kartverk i samarbeid med kommunene har startet arbeidet med innføring av veiadresser i hele landet. Vi vil være en aktiv pådriver for at det opprettes og tildeles veiadresser i alle landets kommuner, både for hytter og hus. Målet er at alle i hele Norge skal ha en veiadresse innen 2015.

Vår rolle er å sørge for at landet er dekket av geografisk informasjon av høy kvalitet, slik at den er til mest mulig samfunnsnytte, og arbeidet med å innføre veiadresser er en naturlig del av dette.

Det er kommunene som fastsetter offisielle adresser til eiendommer og bygninger i Norge. Overgang til veiadresser er en tidkrevende prosess som krever god informasjon til innbyggerne, og i tillegg må adressedata være av god kvalitet. Det betyr at adressearbeidet i kommunene nødvendigvis tar noe tid.

Ingen lov

Kommunene skal dessuten løse mange viktige samfunnsoppgaver. Mange sliter med ressursmangel og dårlig økonomi. Vi har ingen lov som sier at en kommune må ha veiadresser, kun anbefalinger. Dermed tvinges kommunene ofte til å prioritere andre, lovpålagte oppgaver mens adresseprosjekter nedprioriteres, selv om det handler om innbyggeres sikkerhet, deres trygghet i hverdagen. På vektskålen veies kostnader opp mot samfunnsnytte.

Men kostnadene må sees som en investering. Entydig adressering i form av veiadresser vil gi samfunnsøkonomiske besparelser gjennom redusert utrykningstid. Det vil øke sjansen for å redde liv, helse og eiendom når ulykken er ute, og det er et godt argument for at norske kommuner bør prioritere adresseringsarbeidet.

Nødplakat i reserve

Inntil alle har fått en veiadresse, kan en enkel nødplakat redde liv. Den kan lastes ned fra nettsidene til Statens kartverk, og gir en geografisk posisjon av stedet du er på, enten det er hytta eller boligen, i form av et kartutsnitt, GPS-koordinatene for stedet, samt kommune og nærmeste stedsnavn. Tilsammen utgjør denne informasjonen en stedsansvisning som ambulanse, politi og brannmannskaper ikke kan ta feil av.