Skal sykehuset tilpasses teknologien eller skal teknologien tilpasses sykehuset? | Just Ebbesen

Ikke alt lar seg løse med teknologi og kunnskapsdeling, men helseprofesjonenes rolle og selvbilde og måten vi drifter sykehus, blir uansett påvirket.

For femti år siden var medisinen preget av heroisk innsats fra leger og sykepleiere. Sykehus var drevet av leger, med god støtte fra sykepleiere og noen andre helsefagutdannede medarbeidere. Det var lite støtte av teknologi. Kirurgi skjedde med åpne operasjoner. Anestesien var i tidlig utvikling. Inngrep var svært belastende for pasientene. Det begrenset derfor hvem som kunne tilbys kirurgi.

Det samme gjaldt for en del annen medisinsk behandling. De medisinske fagområdene og psykisk helsevern rådde over noen effektive medikamenter, men mer skreddersydd behandling var ikke utviklet. Alder var ofte et kriterium for om man skulle få behandling eller ikke.

I dag er endringene i større grad preget av ytre mekanismer, der mange av de store sprangene er resultat av teknologiske løsninger utviklet utenfor helsesektoren, av forventninger fra pasienter og pårørende, og av at kunnskap alminneliggjøres.

Hovedelementer i utviklingen

Legen C. Chantler skrev i 1998: «Medisinen pleide å være enkel, ineffektiv og relativt trygg. Den er i dag kompleks, effektiv og potensielt farlig». Den var bare trygg fordi mange ikke ble gitt noe tilbud og behandlingen hadde ofte liten effekt. Samtidig ble det utført forsøk på livreddende behandlinger beheftet med betydelig dødelighet. Det var likevel en sterk tro på at medisinen ville utvikle seg raskt, og viljen til å benytte teknologi og materialer utviklet innen bl.a. romfart, var absolutt til stede.

Hva er de store endringene fra månelandingen i 1969 til det vi kan levere av helsetjenester i dag? Vi kan dele utviklingen i tre hovedelementer: teknologisk utvikling, mer spesialtilpassede medisiner for ulike sykdommer og pasientgrupper, og fremvekst av informasjonsteknologien.

1. Teknologisk utvikling

Teknologiske nyvinninger har muliggjort at man kan behandle flere pasienter som det tidligere var for risikabelt å behandle. I tillegg har måten inngrep gjøres på, gjort at rekonvalesenstiden er vesentlig kortere. Mer avansert utstyr for å stille diagnoser raskt og presist medfører også forbedrede resultater.

Behandlingskostnadene per pasient dreies fra personellkostnader til utstyr og investeringer. Avansert teknologi krever flere profesjoner for å sikre at teamet behersker de ulike instrumentene og samhandler for å sikre pasienten et godt resultat.

2. Spesialtilpassede medisiner

En sterk vekst i antall medikamenter og behandlingsformer er blitt tilgjengelig. Persontilpasset medisin basert på ulike markører, som pasientens arvestoff og tilleggssykdommer, blir stadig mer vanlig. Den tekniske utviklingen er særlig fremtredende innen diagnostikk og utredning.

Laboratorieanalyser og billeddiagnostikk blir stadig mer avansert. Fordelen er mer korrekt diagnose, men også at man finner flere forhold som må tas hensyn til. Medisinen blir mer kompleks. Flere av behandlingene som gis er også mer effektive, men som regel med tilhørende mulighet for alvorlige bivirkninger og skade.

3. Informasjonsteknologi

Informasjonsteknologien er nok den ene faktoren som de siste årene har påvirket utviklingen i helsesektoren mest. I prinsippet treffer den på to måter. Vi kan bearbeide større mengder data, følge effekten av behandlingen vi gir den enkelte pasient bedre, og bedre forstå effekten av hvordan vi organiserer tjenesten. Maskinlæring er i ferd med å øke presisjonen i diagnostikk ytterligere, og til å gi både behandlere og pasienter bedre beslutningsstøtte.

Den andre effekten er hvordan deling av kunnskap og informasjon mellom ulike profesjoner muliggjør større grad av oppgavedeling. Ny teknologi og nye arbeidsformer medfører at nye yrkesgrupper deltar i behandlingen og tilretteleggingen av den. Automasjon og robotisering er også i fremmarsj i økende tempo. Fysisk tilstedeværelse er ikke i samme grad nødvendig. Pasientene kan overvåke seg selv hjemme, leger kan veilede hverandre virtuelt, bilder og informasjon kan vurderes av kolleger andre steder i verden uten tidsforsinkelse.

Når kunnskap som tradisjonelt har vært forbeholdt helseprofesjonene blir tilgjengelig for pasienter og pårørende, skjer det en ytterligere dreining av utviklingen. Forholdet mellom pasienten og profesjonene endres. Der pasientene før opplevde helsehjelp som et gode, har de nå rett til helsehjelp, og er stand til å ta informerte, egne valg.

Kunnskapsmengden økes

Kunnskapsmengden som genereres innen helsesektoren vokser voldsomt hvert år. Sammen med endret kunnskapsbalanse og stadig mer avansert diagnostikk og behandling endrer dette samfunnets og pasientenes forventninger til profesjonene.

Forventninger om selvbetjeningsløsninger, tilgang til egne data, egenregistrering, automatisert overvåking av pasienter, samvalg, informert samtykke og kortere oppholdstid er eksempler på forhold som utfordrer vår måte å tenke leveranse av helsetjenester på.

Tilpasse sykehuset til teknologien eller tilpasse teknologien til sykehuset? Månelandingen gjorde noe med vår tro på at det umulige er mulig. Ikke alt lar seg løse med teknologi og kunnskapsdeling, men helseprofesjonenes rolle og selvbilde og måten vi drifter sykehus, blir uansett påvirket. Det er lenge siden de store endringene ble drevet frem av «Den ene legen». Det skjer nå gjennom gode tverrfaglige team.

Teknologien vil hele tiden ligge som en understrøm når helse diskuteres i det politiske landskap og i samfunnsdebatten for øvrig. Heldigvis har den først og fremst bidratt til både økt overlevelse og livskvalitet for pasienter, men også økt mestring for utøverne.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter