Skal sykehuset tilpasses teknologien eller skal teknologien tilpasses sykehuset? | Just Ebbesen

  • Just Ebbesen
Den tekniske utviklingen er sĂŠrlig fremtredende innen diagnostikk og utredning. Laboratorieanalyser og billeddiagnostikk blir stadig mer avansert, skriver Just Ebbesen, prosjektdirektĂžr i Framtidens Oslo universitetssykehus.

Ikke alt lar seg lÞse med teknologi og kunnskapsdeling, men helseprofesjonenes rolle og selvbilde og mÄten vi drifter sykehus, blir uansett pÄvirket.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

For femti Ă„r siden var medisinen preget av heroisk innsats fra leger og sykepleiere. Sykehus var drevet av leger, med god stĂžtte fra sykepleiere og noen andre helsefagutdannede medarbeidere. Det var lite stĂžtte av teknologi. Kirurgi skjedde med Ă„pne operasjoner. Anestesien var i tidlig utvikling. Inngrep var svĂŠrt belastende for pasientene. Det begrenset derfor hvem som kunne tilbys kirurgi.

Det samme gjaldt for en del annen medisinsk behandling. De medisinske fagomrÄdene og psykisk helsevern rÄdde over noen effektive medikamenter, men mer skreddersydd behandling var ikke utviklet. Alder var ofte et kriterium for om man skulle fÄ behandling eller ikke.

I dag er endringene i stÞrre grad preget av ytre mekanismer, der mange av de store sprangene er resultat av teknologiske lÞsninger utviklet utenfor helsesektoren, av forventninger fra pasienter og pÄrÞrende, og av at kunnskap alminneliggjÞres.

I Är er det 50 Är siden mÄnelandingen fant sted 21. juli 1969. Bildet viser astronaut Edwin «Buzz» Aldrin gÄende pÄ mÄnen.

Hovedelementer i utviklingen

Legen C. Chantler skrev i 1998: «Medisinen pleide Ä vÊre enkel, ineffektiv og relativt trygg. Den er i dag kompleks, effektiv og potensielt farlig». Den var bare trygg fordi mange ikke ble gitt noe tilbud og behandlingen hadde ofte liten effekt. Samtidig ble det utfÞrt forsÞk pÄ livreddende behandlinger beheftet med betydelig dÞdelighet. Det var likevel en sterk tro pÄ at medisinen ville utvikle seg raskt, og viljen til Ä benytte teknologi og materialer utviklet innen bl.a. romfart, var absolutt til stede.

Hva er de store endringene fra mÄnelandingen i 1969 til det vi kan levere av helsetjenester i dag? Vi kan dele utviklingen i tre hovedelementer: teknologisk utvikling, mer spesialtilpassede medisiner for ulike sykdommer og pasientgrupper, og fremvekst av informasjonsteknologien.

1. Teknologisk utvikling

Teknologiske nyvinninger har muliggjort at man kan behandle flere pasienter som det tidligere var for risikabelt Ä behandle. I tillegg har mÄten inngrep gjÞres pÄ, gjort at rekonvalesenstiden er vesentlig kortere. Mer avansert utstyr for Ä stille diagnoser raskt og presist medfÞrer ogsÄ forbedrede resultater.

Behandlingskostnadene per pasient dreies fra personellkostnader til utstyr og investeringer. Avansert teknologi krever flere profesjoner for Ă„ sikre at teamet behersker de ulike instrumentene og samhandler for Ă„ sikre pasienten et godt resultat.

Persontilpasset medisin basert pÄ ulike markÞrer, som pasientens arvestoff og tilleggssykdommer, blir stadig mer vanlig, skriver innleggsforfatteren.

2. Spesialtilpassede medisiner

En sterk vekst i antall medikamenter og behandlingsformer er blitt tilgjengelig. Persontilpasset medisin basert pÄ ulike markÞrer, som pasientens arvestoff og tilleggssykdommer, blir stadig mer vanlig. Den tekniske utviklingen er sÊrlig fremtredende innen diagnostikk og utredning.

Laboratorieanalyser og billeddiagnostikk blir stadig mer avansert. Fordelen er mer korrekt diagnose, men ogsÄ at man finner flere forhold som mÄ tas hensyn til. Medisinen blir mer kompleks. Flere av behandlingene som gis er ogsÄ mer effektive, men som regel med tilhÞrende mulighet for alvorlige bivirkninger og skade.

3. Informasjonsteknologi

Informasjonsteknologien er nok den ene faktoren som de siste Ärene har pÄvirket utviklingen i helsesektoren mest. I prinsippet treffer den pÄ to mÄter. Vi kan bearbeide stÞrre mengder data, fÞlge effekten av behandlingen vi gir den enkelte pasient bedre, og bedre forstÄ effekten av hvordan vi organiserer tjenesten. MaskinlÊring er i ferd med Ä Þke presisjonen i diagnostikk ytterligere, og til Ä gi bÄde behandlere og pasienter bedre beslutningsstÞtte.

Den andre effekten er hvordan deling av kunnskap og informasjon mellom ulike profesjoner muliggjÞr stÞrre grad av oppgavedeling. Ny teknologi og nye arbeidsformer medfÞrer at nye yrkesgrupper deltar i behandlingen og tilretteleggingen av den. Automasjon og robotisering er ogsÄ i fremmarsj i Þkende tempo. Fysisk tilstedevÊrelse er ikke i samme grad nÞdvendig. Pasientene kan overvÄke seg selv hjemme, leger kan veilede hverandre virtuelt, bilder og informasjon kan vurderes av kolleger andre steder i verden uten tidsforsinkelse.

NÄr kunnskap som tradisjonelt har vÊrt forbeholdt helseprofesjonene blir tilgjengelig for pasienter og pÄrÞrende, skjer det en ytterligere dreining av utviklingen. Forholdet mellom pasienten og profesjonene endres. Der pasientene fÞr opplevde helsehjelp som et gode, har de nÄ rett til helsehjelp, og er stand til Ä ta informerte, egne valg.

Just Ebbesen, prosjektdirektĂžr i Framtidens Oslo universitetssykehus.
For femti Ă„r siden var medisinen preget av heroisk innsats fra leger og sykepleiere, skriver Just Ebbesen, prosjektdirektĂžr i Framtidens Oslo universitetssykehus.

Kunnskapsmengden Ăžkes

Kunnskapsmengden som genereres innen helsesektoren vokser voldsomt hvert Ă„r. Sammen med endret kunnskapsbalanse og stadig mer avansert diagnostikk og behandling endrer dette samfunnets og pasientenes forventninger til profesjonene.

Forventninger om selvbetjeningslÞsninger, tilgang til egne data, egenregistrering, automatisert overvÄking av pasienter, samvalg, informert samtykke og kortere oppholdstid er eksempler pÄ forhold som utfordrer vÄr mÄte Ä tenke leveranse av helsetjenester pÄ.

Tilpasse sykehuset til teknologien eller tilpasse teknologien til sykehuset? MÄnelandingen gjorde noe med vÄr tro pÄ at det umulige er mulig. Ikke alt lar seg lÞse med teknologi og kunnskapsdeling, men helseprofesjonenes rolle og selvbilde og mÄten vi drifter sykehus, blir uansett pÄvirket. Det er lenge siden de store endringene ble drevet frem av «Den ene legen». Det skjer nÄ gjennom gode tverrfaglige team.

Teknologien vil hele tiden ligge som en understrÞm nÄr helse diskuteres i det politiske landskap og i samfunnsdebatten for Þvrig. Heldigvis har den fÞrst og fremst bidratt til bÄde Þkt overlevelse og livskvalitet for pasienter, men ogsÄ Þkt mestring for utÞverne.

  • FĂžlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger pĂ„ Facebook og Twitter