Kronikk

Norge skaffer seg flere venner | Erna Solberg

  • Erna Solberg (H), statsminister

Norge driver en proaktiv europapolitikk, skriver statsminister Erna Solberg, og nevner blant annet Norges deltagelse i grensekontrolloperasjoner i Middelhavet. Bildet viser migranter som hjelpes om bord i det norske fartøyet Siem Pilot utenfor kysten av Libya i 2015. Foto: Gregorio Borgia / TT / NTB scanpix

USA forblir vår viktigste allierte, men min regjering vil være en konstruktiv og nytenkende partner globalt, samt styrke båndene til våre nærmeste naboer i Europa.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig tok forsker Henrik Thune til orde for at Norge må skaffe seg flere venner. Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide har vært inne på noe av det samme i Klassekampen.

Ideen er ikke helt ny. Da vi presenterte regjeringsplattformen i 2013, sa vi: «Regjeringen vil aktivt søke samarbeid med nye partnere og engasjere seg globalt. Samtidig krever endrede politiske, økonomiske og militære maktforhold en enda sterkere verdimessig og realpolitisk forankring i de vestlige fellesskap av naboer, allierte og handelspartnere.»

Regjeringens oppfølging kan beskrives langs tre linjer: Vi stiller opp som en konstruktiv partner internasjonalt. Vi fører en mer proaktiv europapolitikk. Og vi styrker partnerskapet med Tyskland.

Norge som konstruktiv partner

Regjeringen har lagt vekt på at Norge skal stille opp der hvor vi har kapasitet og kompetanse til å gjøre en forskjell. I tillegg til problemene vi løser, bygger vi kjennskap og vennskap internasjonalt.

Ett eksempel er destruksjonen av Syrias kjemiske våpen. Etter vedtak i FNs sikkerhetsråd ga Norge og Danmark et felles bidrag til uttransporteringen fra Syria. Operasjonen omfattet fregatter og spesialiserte transportskip fra begge land.

En norsk spesialsoldat deltar i patruljeringen knyttet til uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria i 2013. Foto: Andreas Manolis / Reuters

Et annet eksempel er gjennomføringen av atomavtalen med Iran. Avtalen forplikter Iran til ikke å ha et militært formål med sitt atomprogram, og innebærer ikke-spredningsarbeid og nedrustning i praksis. Norge har stilt opp med finansiering og transport av naturlig uran. Eksperter fra Statens strålevern har verifisert og kontrollert transporten.

Norge skal stille opp der hvor vi har kapasitet og kompetanse til å gjøre en forskjell. I tillegg til problemene vi løser, bygger vi kjennskap og vennskap internasjonalt.

Et tredje eksempel er vårt arbeid for å sikre finansiering av bistand til mennesker rammet av krig, konflikt og kriser. I 2014 var Norge vertsland for en giverkonferanse for Sør-Sudan i samarbeid med FNs Nødhjelpsorganisasjon (OCHA), sammen med Egypt arrangerte vi en giverkonferanse i Kairo for gjenoppbygging av Gaza, vi var medarrangør for giverkonferansen for Syria i London i 2016, og vi arrangerte nylig en giverkonferanse i Oslo for Nigeria og området rundt Tsjadsjøen.

Fredsavtalen i Colombia

Et fjerde eksempel er norsk tilrettelegging til den historiske fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Farc-EP etter tiår med konflikt.

Regjeringens havsatsing er enda et eksempel. Vi har tydeliggjort havet som et sentralt interesseområde i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Vi møter stor interesse for de tre innsatsområdene: Bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav og blå økonomi i utviklingspolitikken. I havmeldingen varslet vi oppstarten av havdialoger med aktuelle land for å dele erfaringer og kompetanse.

Norge var tilrettelegger for fredsavtalen mellom den columbianske regjeringen og Farc. Bildet er fra pressekonferansen på Hurdalsjøen Hotell i 2012. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Regjeringen har også styrket engasjementet overfor regionale internasjonale institusjoner. Ulike former for partnerskap ble etablert med ASEAN og Den afrikanske union i 2015. Norge ble i 2016 tatt opp som observatør i Pacific Alliance. Nye fremvoksende markeder gjør slikt samarbeid viktig.

Proaktiv europapolitikk

Den andre linjen i regjeringens arbeid handler om en mer proaktiv europapolitikk for å ivareta norske interesser overfor EU. Det har blant annet resultert i gode løsninger for differensiert arbeidsgiveravgift, EØS-midlene og handel med landbruksvarer.

Opprettelsen av en egen ministerpost for EU- og EØS-saker har gjort det enklere å komme tidlig inn i viktige EU-prosesser.

I arbeidet med Brexit viser det seg også at en egen ministerpost er viktig. Siden vår betydelige handel med Storbritannia til nå har vært håndtert gjennom EUs indre marked, er vi avhengig av god og kontinuerlig kontakt med EU om dette.

EU har vært positive til vårt ønske om en tett dialog og gode konsultasjonsordninger under forhandlingene.

Redder liv i Middelhavet

Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet gjør at vårt samarbeid med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet blir stadig viktigere. Vi bidrar til å styrke vår felles yttergrense og videreutvikle Schengen-samarbeidet og samarbeider tett med EU for å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

Vi har deltatt frivillig i viktige EU-initiativer, som relokaliseringsprogrammet for å bistå Hellas og Italia med å håndtere den store tilstrømningen av asylsøkere. Vi deltar i grensekontrolloperasjonene som så langt har reddet titusentalls liv i Middelhavet.

Vi har engasjert oss sterkt på klima – og energiområdet. Vi er blitt invitert til å delta i Green Growth Group, en uformell gruppe av land som ønsker en ambisiøs klimapolitikk for EU. Vi har også blitt enig med EU om å samarbeide om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. Samarbeidet med EU vil styrke både norsk og europeisk klimaarbeid.

Tyskland som partner

Den tredje linjen i regjeringens arbeid dreier seg om Tyskland. I 2015 la utenriksminister Børge Brende frem vår strategi for samarbeid med Tyskland. Landet er en av våre aller viktigste handelspartnere og har en stadig viktigere rolle i europeisk og internasjonal politikk.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel inviterte Norge som gjesteland i G20. Her hilser hun på statsminister Erna Solberg under toppmøtet i juli. Foto: Reuters

På forsvarsfeltet har vi inngått flere viktige samarbeidsprosjekter med Tyskland, senest om utvikling av nye ubåter. Samtidig annonserte Tyskland at de vil kjøpe norskproduserte missiler.

  • Forsvaret: Kjøper nye ubåter fra Tyskland

I NATO har vi et tett samarbeid med viktige europeiske allierte. Vi deltar i NATOs beroligelse av østlige allierte gjennom den såkalte Enhanced Forward Presence med soldater i Litauen, i samarbeid med Tyskland og Nederland.

Norge trenger venner og allierte

Vårt politiske og ideologiske fellesskap med Tyskland ble illustrert da Norge i år ble invitert av Angela Merkel til å delta som gjesteland i G20. Deltagelsen ga oss mulighet til å sette temaer som er viktige for norske interesser, på dagsordenen.

Norge har lært av historisk erfaring at vi trenger venner og allierte, ikke nøytralitet og alenegang.

USA forblir vår viktigste allierte, slik landet har vært gjennom skiftende administrasjoner. Men min regjering vil være en konstruktiv og nytenkende partner globalt, samt styrke båndene til våre nærmeste naboer og viktigste handelspartnere i Europa. De aller fleste utfordringene vi står overfor deler vi med dem, og sammen med dem skal vi finne de gode løsningene.

Interessert i å lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Utenrikspolitikk
  3. Europapolitikk
  4. Internasjonal politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Vi jobber sammen for å friskmelde verden

  2. VERDEN
    Publisert:

    Eksperter mener Norge må lete etter nye bestevenner: - Tyskland har en genuin interesse for Norge

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd

  4. NORGE
    Publisert:

    Høyre-utvalg til Solberg: Bruk mer på Forsvaret

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Nordens statsministre: Vi vil ha et sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

  6. DEBATT
    Publisert:

    Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre