Kronikk

Kronikk: Tradisjonelle medier har et delansvar for spredning av falske nyheter

  • Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF
  • Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF

Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden, skriver kronikkforfatterne. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB SCANPIX

Mediene må bli mer åpne og etterrettelige om hvordan de jobber.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Postfaktasamfunnet er på alles lepper etter årets presidentvalg i USA. Valgkampen viste med all tydelighet hvordan desinformasjon og falske nyheter kan bidra til å påvirke opinionen. En fersk studie viser at mange amerikanere trodde på nyheter i valgkampen som viste seg å være falske. Disse falske nyhetene ble også ivrig delt på sosiale medier. Hva den norske valgkampen neste år vil bringe av falske nyheter, kan vi bare spekulere om. Det er imidlertid liten tvil om at Facebook bidrar til at desinformasjon spres hurtigere og i et større omfang enn før.

Petter Bae Brandtzæg er seniorforsker ved SINTEF.

Asbjørn Følstad er seniorforsker ved SINTEF.

Men er det såkalte postfaktasamfunnet kun et produkt av sosiale medier som Facebook? Mye tyder på at mediene selv har en jobb å gjøre. Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Når tilliten til tradisjonelle nyhetskilder er vaklende, er det kanskje ikke rart at folk i økende grad trekkes mot alternative nyhetskilder.

Om vi skal komme oss ut av uføret med falske nyheter, må det gjøres enklere for lesere å skille mellom massemedienes nyhetssaker og lettbent desinformasjon fra useriøse aktører. Mediene må bli mer åpne og etterrettelige om hvordan de jobber – om hva og hvordan de faktasjekker. Kvaliteten på journalistikken må kort og godt heves, noe Torry Pedersen, redaktør i VG, nylig påpekte viktigheten av i bladet Kampanje.

Pressen bør vise kortene

Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. Nyhetsmedier kan på en langt mer tilgjengelig og oversiktlig måte enn i dag vise leserne hvordan de arbeider, hvordan de velger kilder, og hvordan innhold verifiseres.

Pressen bør i større grad synliggjøre for publikum hvordan Vær varsom-plakaten fungerer og hvordan den legger føringer for pressens vinklinger og publisering av enkeltsaker. Det er viktig å gi publikum innblikk i disse prosessene, slik at de bedre kan forstå hvilke valg pressen gjør.

Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten.

Om mistilliten til mediene vedvarer, vil folk flest i større grad søke alternativer til tradisjonelle medier som NRK, Aftenposten og VG. Det finnes imidlertid lite forskning som belyser omfanget av falske nyheter i Norge.

I USA derimot mener mange at falske nyheter bidrar til forvirring, og nær en av fire forteller at de har delt (bevisst eller ikke) en nyhetsartikkel som er funnet opp. 49 prosent rapporterer også å ha mottatt falske nyheter via sosiale medier. Tilsvarende viser en grundig rapport om falske nyheter av Craig Silverman, redaktør i Buzzfeed, at falske rykter og desinformasjon spres raskere enn noensinne på grunn av sosiale medier, og at ukritiske nyhetsmedier selv er noe av årsaken til denne spredningen.

Tradisjonelle medier har altså, ifølge Silverman, delansvar for spredning av desinformasjon og falske nyheter. Tilsvarende, påpeker Brooke Binkowski, redaktør i en av de større etablerte faktasjekkerne – amerikanske Snopes, at falske nyheter ikke er problemet alene. Hun viser til at fremveksten av falske nyheter må sees i lys av at lesere har mistet troen på mediene generelt – og at ingen medier lenger anses som troverdige. Ifølge en gallupundersøkelse har kun en tredjedel tillit til mediene i USA, og det ser ikke mye bedre ut her hjemme.

Årsaken er sviktende inntekter

Årsakene til tillitsproblemet er kjente: Nyhetsmedienes sviktende inntekter og knappe ressurser. Nedprioritering av faktasjekking og kritisk journalistikk. Studier vi har gjort blant norsk journalister, bekrefter trenden. Journalister rapporterer ikke bare om dårlig tid til sjekking av fakta, men også et økende behov om å rapportere sensasjonspregede nyheter. Antall klikk og visninger på artikler er viktige mål på suksess. En journalist sier følgende i et intervju vi gjorde i 2015:

Mange journalister er ganske gode på det (faktasjekking) i teorien, men ikke alltid så gode i praksis (....)jeg tror det er mange som slurver med det og heller er opptatt av å presentere noe sensasjonelt. Fort og først.
Men det er ikke bare mediene som skal ha ris. Både Google og Facebook har fått mye kritikk for å spre falske nyheter i valgkampen i USA. Begge tyr nå til tredjeparts faktasjekkere, som Snopes, FactCheck.org eller PolitiFact i håp om at det vil løse utfordringene.

Tror ikke på faktasjekkerne heller

Problemet er bare at folk heller ikke alltid har tiltro til faktasjekkere. En studie vi nylig har gjennomført viser at folk har lav tillit også til disse. Tydelighet knyttet til eierskap og større åpenhet om verifisering- faktasjekkingsprosesser er avgjørende for å løfte tilliten.

En annen viktig forklaring på medienes tillitsfall, er at folk opplever at medier og faktasjekkere har et annet ideologisk ståsted enn dem selv. Mediene hevder selv å være objektive og nøytrale, men oppleves like fullt som vridd i retning av et liberalt ståsted og politisk korrekthet.

For å styrke tilliten kan mediene i fremtiden stå seg på å etterstrebe mer åpenhet også rundt redaksjonell prioritering av saker og valg av vinklinger – og synliggjøre og reflektere rundt egne ideologiske føringer. Dette kan være utfordrende å gjennomføre, men konsekvensene av ikke å gjøre det, kan bli så mye verre.


Les også

Den tyske regjeringen foreslår bøter mot falske nyheter

Les også

Sprer falske nyheter på Facebook med hets mot Trine Skei Grande

Les også

7 tips: Bruksanvisning for å avsløre falske nyheter

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Medier
  2. Sosiale medier
  3. Vær varsom-plakaten
  4. Journalistikk
  5. Falske nyheter

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Facebook kan få uventet hjelp i kampen mot falske nyheter

  2. KRONIKK

    Journalistikken vil slå tilbake | Bernt Olufsen

  3. KOMMENTAR

    Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press. Aldri har den vært viktigere

  4. KRONIKK

    Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet | Knut Olav Åmås

  5. KRONIKK

    Vi har aldri vært fjernere fra å ha informasjonsmonopoler.

  6. VERDEN

    De to tidligere kelnerne tjener fett på falske nyheter