Kronikk

Utviklingen av næringslivsjournalistikken er bekymringsfull | Torbjørn Røe Isaksen og Kari Elisabeth Kaski

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Næringsminister (H)
  • Kari Elisabeth Kaski
    Finanspolitisk talsperson i SV

Saker om næringsliv og arbeidsliv må prioriteres høyere av redaksjonene, også av de politiske redaksjonene som følger rikspolitikken, skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). T.h. fra Jøtul fabrikker i Fredrikstad. Foto: Rolf Øhman

Norske bedrifter gir arbeidsplasser og innovasjon, men næringslivet påvirker også store beslutninger for vår fremtid. Da bør ikke pressedekningen bli snevrere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De fleste nordmenn er i jobb, og enda flere ønsker det. Mange nordmenn sparer i aksjer. Vi står overfor store og viktige politiske veivalg som fremtiden for olje- og gassnæringen og det grønne skiftet. Vi har akkurat merket effektene av en svekket økonomi, tusenvis mistet jobben, mange fryktet for hus og hjem. Kort sagt: Arbeidsplasser og næringsliv er viktig. Ikke i teorien, ikke bare for politikken, men for hverdagen til folk.

Økonomistoff får mindre plass

Lokale og regionale medier skriver mye om arbeidsliv og næringsliv. I «den andre offentligheten», den som ikke foregår i riksmedienes debattstudioer, dekkes viktige næringer fra prosessindustri til oppdrettsnæring og olje- og gass. Noen ganger er det saker om bedrifter, andre ganger om arbeidsplassene. Noen ganger om satsing og vekst, andre ganger et kritisk søkelys. Vi ser ikke det samme i rikspressen med base i Oslo. I denne offentligheten synes økonomistoff å få stadig mindre plass. Det er et problem. For en åpen, demokratisk debatt om arbeidsplasser og næringsliv krever en presse som faktisk forstår og dekker stoffområdet.

Hvis den Oslo-baserte rikspressen vier mindre plass til arbeidsliv og næringsliv, blir også det geografiske fokuset snevrere – pressen klarer ikke å speile hele landet vårt, men tar først og fremst opp problemstillinger for et visst segment i hovedstaden. Noen eksempler:

  • Olje- og gassindustrien dekkes først og fremst når det er politisk strid, men det er Norges største næring, mange arbeidsplasser og har stor betydning og gjennomslagskraft.
  • Kraftbransjen får oppmerksomhet når strømprisen går opp eller et tre faller over kraftlinjene, men er også en stor bransje som er viktig ikke minst for kommuneøkonomien.
  • Norsk industri er fortsatt en svært stor arbeidsplass, men det er lite dekning av industrispørsmål og de utfordringene bransjen står overfor.

En kan også spørre seg hvor mange toppledere i næringslivet vi kan navnene på, til tross for at dette er sentrale personer i norsk samfunnsliv.

Krever innsikt og forståelse

God økonomidekning krever en grunnleggende innsikt og forståelse for bransjene man dekker. For å forstå olje og gass må du kjenne til de internasjonale markedene, de spesielle sikkerhetsutfordringene og et komplisert skatte- og reguleringsregime. For å forstå norsk arbeidsliv må du forstå arbeidsmiljøloven, men også tariffavtalenes viktighet for blant annet arbeidstid.

Å dekke norsk arbeidsliv og næringsliv krever mer av pressen enn for eksempel verdidebatter om norsk kultur og verdier. Løpende og grundig journalistikk om næringsliv og arbeidsliv passer heller ikke nødvendigvis inn i formelen for hva som når gjennom i den nasjonale debatten. Det er ofte saker med klare konfliktlinjer og spørsmål de fleste kan ta stilling til ut fra sine «verdier». Ikke noe galt i det, men den demokratiske politiske debatten må handle om langt mer.

Pressens jobb er å rapportere, ikke bare å heie. Samtidig er det en fordel for norsk næringsliv med oppmerksomhet. Pressen dekker gode nyheter som nye investeringer og flere arbeidsplasser, men pressen har også et oppdrag i å belyse makt og innflytelse og sette problemer under debatt. Det gjelder også for næringslivsjournalistikken.

Årsaker til nedprioritering

Det kan være flere grunner til at journalistikk om arbeidsliv og næringsliv synes nedprioritert. En første åpenbar årsak er at mange redaksjoner er inne i tøffe tider hvor kostnader må kuttes og journalister mister jobben. Strengere redaksjonelle prioriteringer kan gå utover bredden i dekningen både geografisk og for stoffområder. Vårt innlegg handler ikke om mediepolitikk, men vi må slå fast at et levende folkestyre er avhengig av en uavhengig, kritisk presse som har økonomisk armslag til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Offentligheten blir mer fragmentert. Vi tilpasser nyhetsbildet til våre egne preferanser, og de brede allmennmediene suppleres av nisjepublikasjoner som spesialiserer seg på bestemte stoffområder. Det er mye positivt med dette, og det finnes flere nisjesider viet til økonomi, næringsliv eller arbeidsliv. Samtidig blir næringslivsjournalistikken lett avsondret fra resten av samfunnsdebatten. Det blir en egen sfære styrt av sin egen logikk.

Henger sammen

Næringslivsjournalistikk for næringslivet, sett med næringslivsbriller er greit, likeså stoff om olje- og gass for dem som er i bransjen. Men dette er også store politikkområder som må ses i sammenheng. Arbeidsliv og næringsliv henger sammen, miljøkrav og industri henger sammen. Vi frykter at vi får bransjenyheter, men ikke næringslivsjournalistikk som en del av den brede, allmenne debatten. Det er nemlig én ting å skrive om næringslivet for bransjen, men like viktig å gjøre det for Tom Hansen, lærer fra Porsgrunn.

Kanskje har det også med vår velstand å gjøre? Selv om vi fortsatt kjenner ettervirkningene av oljeprisfallet, er økonomisk trygghet blitt nær en selvfølgelig for mange i Norge. Den politiske debatten dreier seg om grønt skifte, omstilling og fremtidens arbeidsplasser, men vi klarer ikke alltid å omsette slagordene til politiske saker som virkelig engasjerer folk. Debattene kan lett bli tekniske og oppfattes som teoretiske. Det er et stort ansvar for oss folkevalgte.

Hva kan gjøres? Vi har tre overordnede forslag:

  1. Saker om næringsliv og arbeidsliv må prioriteres høyere av redaksjonene, også av de politiske redaksjonene som følger rikspolitikken.
  2. Også rikspressen med base i Oslo må speile hele landet, inkludert store arbeidsplasser innenfor viktige næringer som ikke er så synlige i Oslo.
  3. Næringsliv og arbeidsliv handler også om politikk, og debatten kan ikke overlates til fagekspertisen alene. Som folkevalgte må vi delta i politiske debatter om disse spørsmålene på samme måte som vi diskuterer skole og helsevesenet.

Vi har ståsted til høyre og venstre i politikken. Vi er uenige om mye, men vi er enige om behovet for en felles debatt. Det klarer vi ikke uten at også pressen er med.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Journalistikk
  3. Næringsliv
  4. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Koronakrisen har illustrert hvor avgjørende næringslivet er for Norge. Sammen med E24 vil vi fortelle mer om det.

  2. KRONIKK

    Forskere: Lokaljournalistikk er viktig for lokaldemokratiet

  3. DEBATT

    Lokalaviser skal være både patrioter og kritikere | Forskere ved Journalistutdanninga, Nord Universitet

  4. KRONIKK

    Hva skal vi med en faktasjekkside som ikke holder seg til nøytral faktasjekking?

  5. KRONIKK

    Kronikk: Da den politiske journalistikken møtte #metoo

  6. MENINGER

    Stortingsmeldingen som skulle følge opp Mediemangfoldsutvalget er forsinket.