Kronikk

Et kristent og feministisk ja til dagens abortlov | Gyrid Gunnes

  • Gyrid Gunnes
    Gyrid Gunnes
    Prest og doktorgradsstipendiat i teologi/diakoni, VID vitenskapelige høgskole

En kristen etikk som ikke lar kvinnen bestemme over egen kropp, overser at kvinner er skapt i Guds bilde. Foto: Georgi Roshkov / Shutterstock / NTB scanpix

Kirken har alltid vært opptatt av sårbare mennesker. Hva med kvinnene som ikke ønsker eller makter å bære frem et barn?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristelig Folkeparti skal inn i regjeringssamtaler. På forhandlingsbordet ligger abortlovens paragraf 2c, som KrF ønsker å endre. I de siste ukers debatt er KrFs posisjon blitt forbundet med et kristent ståsted.

Som feminist, prest i Den norske kirke og doktorgradsstipendiat i teologi ved en høyskole med en verdibasert og kirkelig forankring mener jeg at dagens abortlov bør beholdes.

Prest Gyrid Gunnes forsvarer abortlovens paragraf 2c, som gir rett til abort i tilfeller der det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom. Foto: Kirken.no

Det er ofte en stilltiende forståelse av at kristne er imot abort eller vil innskrenke selvbestemmelse så mye som det er mulig å få politisk gjennomslag for. Det er gode grunner til dette: I forkant av innføringen av dagens abortlov var motstanden fra kirken markant. Den norske kirkes støttet fastlegers utvidede reservasjonsrett fra 2014.

Og på tross av at Den norske kirke har mange kvinner i toppledersjiktet, har ingen aktivt frontet et kristent og feministisk ja til selvbestemt abort.

Les også

Aborthardkjør mot Solberg i spørretimen

Hvor er solidariteten?

Denne motstanden er på ingen måte selvforklarende. Kirken har alltid vært opptatt av marginaliserte grupper og sårbare mennesker. Så hvorfor har ikke denne solidariteten strukket seg til kvinner som ikke ønsker eller makter å bære frem et barn?

En årsak kan være at spørsmålet om abort handler om kvinners seksualitet. Historisk sett har kirkens lære om seksualitet og kjønnsroller påført kvinner skam og skyld. En annen årsak kan være at kirkens lange tradisjoner for å hjelpe og bistå mennesker i vanskelige livssituasjoner utfordres av en lov om rettigheter.

Abortloven gir kvinnen mulighet til å slippe å være en det er synd på og som trenger hjelp fra selverklærte gode krefter.

Dette kan være grunner til at abort som etisk dilemma er blitt behandlet annerledes enn mange andre etiske dilemmaer som kirken forholder seg langt mer nyansert til. Eksempler på sistnevnte er klima, flyktningpolitikk og militærvesen.

Les også

Abort må debatteres uten truende pekefingre og religiøse overbevisninger | Anne Sofie Rønnfeldt (20)

Den gravides valg

I denne konkrete, politiske situasjonen handler det ikke om abortloven generelt, men paragraf 2c. Det som står på spill er hva som skal kvalifisere til rett til abort utover lovens 12 uker.

Det er fullt mulig å formulere et kristent og feministisk ja til dagens abortlov slik paragraf 2c foreligger.

Et kristent menneskesyn innebærer å si at mennesket har verdi i kraft av dets væren, ikke i hva mennesket presterer, i hvilket kognitive funksjonsnivå man har eller hvilken type medisinsk hjelp man vil trenge i løpet av livet. Ulike funksjonsnivåer og sykdommer er fellesmenneskelige erfaringer og tilhører ikke bare mennesker som har en viss genetisk kombinasjon eller sykdom.

Med utgangspunkt i et kristent menneskesyn er det derfor riktig å si, slik KrF fremhever, at vi ønsker å skape et samfunn som tar vare på alle barn som fødes.
Men det går ingen rett linje fra denne etiske, samfunnsmessige forpliktelsen til å innskrenke den gravides rett til å velge.

Til syvende og sist må det være den enkelte gravides valg om hun ønsker å bli mor eller ikke. Dette valget må kvinnen selv få ta, innenfor rammen som dagens abortlov setter, uten å måtte begrunne det overfor andre. Kvinner kan ikke presses til å bli mødre, uansett hvilken grunn de måtte ha til ikke å ville bli dette.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad har utfordret statsminister Erna Solberg (H) på å endre abortloven dersom KrF går inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp. Solberg har åpnet for forhandlinger. Foto: Tore Meek, NTB scanpix

«Sorteringssamfunnet» som forkledning

Foreldres erfaring av egen omsorgskapasitet og -evne må få være et gyldig argument i en kristen etikk. Etikk som ikke gjør kvinners erfaring og følelser rundt det å bli mor gyldige, tar ikke virkelighetens kompleksitet innover seg.

En kristen etikk som ikke lar kvinnen bestemme over egen kropp, overser at kvinner er skapt i Guds bilde.

Det hjelper ikke om denne ugyldiggjøringen av kvinners selvbestemmelse, uansett begrunnelse, forkles som «verdivalg» eller «kamp mot sorteringssamfunnet». Da blir etikken uetisk.

En sentral innsigelse mot dette standpunktet er at mennesker som selv har Downs syndrom, opplever 2c som diskriminerende. Dette er et viktig standpunkt å lytte til. Likevel lander jeg der jeg gjør. Grunnen til dette er at det er den gravide som skal bli mor. Da er det også hennes opplevelse av sitt eget (potensielle) moderskap som må være avgjørende.

Les også

Bruken av begrepet «sorteringssamfunn» er en propagandateknikk, et uetisk virkemiddel for å overbevise andre | Bente Baklien, PR-student

Offentlige tjenester må styrkes

Hvordan skal samfunnet respondere på ulikt funksjonsnivå som et allmennmenneskelig trekk uten å innskrenke kvinners selvbestemmelse? Å være et humant samfunn handler om ikke å gjøre barns omsorgsbehov til den enkelte families ansvar, men å skape gode offentlige ordninger som tar vare på alle mennesker uansett funksjonsnivå eller sykdomsbilde.

En reell innsats for at færre kvinner skal ta abort etter uke 12, oppnås ved å forsterke og videreutvikle de offentlige helse- og omsorgstjenestene. En generell styrking av rettighetene til mennesker som lever med ulike funksjonsnedsettelser, er en del av dette.

KrFs posisjon fremstiller feminismens krav om kvinners råderett over egen reproduktiv helse som en motsetning til ønsket om et samfunn hvor alle er velkomne. Men man kan også snu resonnementet på hodet og påpeke at norske kvinneorganisasjoner har vært og er forkjempere for en sterk velferdsstat.

Erfaringen av at retten til samfunnsdeltagelse er noe som må kjempes frem, er en erfaring kvinnebevegelsen og funksjonshemmedes organisasjoner deler.

Les også

Det er ingen «Downsparagraf» | Therese Utgård, lege

Et blått paradoks

Man kan også hevde at det i praksis er KrFs (potensielle) regjeringspartnere som står for en politikk som i stor grad rammer dem som er aller mest utsatt for ikke å få den hjelpen de har krav på. Det gjør de gjennom å konkurranseutsette og privatisere omsorgsoppgaver. I dette perspektivet er KrFs blå sidevalg et stort paradoks.

Det er fullt mulig å ønske seg et samfunn hvor alle er velkomne uten å innskrenke kvinners reproduktive selvbestemmelse. Dette innebærer å satse på politiske løsninger som gjør at alle mennesker uansett funksjonsnivå eller sykdom kan leve gode liv.

Slik kan kvinner som bærer et barn som vil få nedsatt funksjonsnivå eller leve med alvorlig sykdom, erfare at hun føder et barn inn i et samfunn hvor alle er likeverdige borgere.

Men til syvende og sist er det hennes valg. Og ingen andres.

Det er umulig ikke å se denne generelle motstanden mot, eller taushet i møte med, selvbestemt abort som et bakteppe når paragraf 2c nå ligger på forhandlingsbordet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Abort
  2. Kristendom
  3. Religion
  4. Downs syndrom

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hva skal stå i denne lovteksten? Det er stridens kjerne i den betente abortdebatten

  2. KRONIKK

    Regjeringens forslag om fosterreduksjon er godt, fordi det handler om å beskytte et friskt foster

  3. POLITIKK

    Også Hareide kaller abortdemonstrasjonen foran Stortinget for usaklig

  4. KRONIKK

    Dersom ønsket er å forby selvbestemt tvillingabort, er det ikke nødvendig å endre loven

  5. POLITIKK

    Biskopene beklaget steile abortholdninger – det vil ikke KrF gjøre

  6. POLITIKK

    SV: – Ikke flertall for endring av abortloven