Kronikk

Når hele barnehager lever på diett | Vibeke Østberg Landaas og Ingvild Gaare-Olstad

  • Vibeke Østberg Landaas klinisk ernæringsfysiolog, Oslo universitetssykehus, og Ingvild Gaare-Olstad , koordinator/sykepleier ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Oslo universitetssykehus

En melkefri diett innebærer for eksempel at man ikke kan bruke oster, mange typer kjøttpålegg, smør, bakverk, sauser mm, skriver artikkelforfatterne. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er problematisk at hele barnehageavdelinger velger å eliminere basismatvarer, som egg, melk, kornsorter, fisk eller frukt på grunn av allergi hos ett eller få barn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager har flere tusen barn innkjøring i norske barnehager. Rundt 5 % av disse har matallergier.

Med ønske om å skape en trygg hverdag for barna, velger stadig flere å tilby såkalte «allergenfrie barnehager», der en eller flere matvarer strengt forbys for alle i barnehagen.

Unødvendig

Dette kan medføre store innsnevringer av barns kosthold, oftest helt unødvendig.

Vibeke Østberg Landaas (t.v.) er klinisk ernæringsfysiolog ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer. Ingvild Gaare-Olstad (t.h.) er koordinator/sykepleier ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet. Begge ved Oslo universitetssykehus.


Oslo universitetssykehus får mange henvendelser fra foreldre som er bekymret for å sende sine allergiske barn i barnehage grunnet frykt for reaksjoner. Den siste tiden har det imidlertid vært flere som har tatt kontakt grunnet motsatt problem – at hele barnehager velger å utelate allergener fordi ett eller flere barn har matallergi.

Les også

Les også: Restriksjoner mot matvarer som kan gi allergi, gjør mer skade enn nytte, mener spesialister ved St. Olavs hospital.

Helsedirektoratet anbefaler som hovedregel at man ikke innfører forbud mot nøtter eller andre matvarer i skoler og barnehager. Tvert imot fremhever direktoratet hvor viktig et variert kosthold er gjennom egne retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Selv om allergenforbud gjøres i beste mening, er gjennomføring og samfunnskonsekvensen av slike tiltak utfordrende.

Hensynet til det allergiske barnet settes opp mot hensynet til de øvrige barna

De fleste småbarn tilbringer mesteparten av sin våkne tid i barnehagen. Mange spiser både frokost, lunsj og ettermiddagsmåltid der. Hva som spises i barnehagetiden har derfor stor betydning for barnets totale kosthold.

Eliminasjon av nøtter har liten betydning for småbarn, men når hele avdelinger velger å eliminere basismatvarer, som egg, melk, kornsorter, fisk eller frukt blir dette problematisk.

  • Melkefri diett alene innebærer for eksempel at man ikke kan bruke oster, mange typer kjøttpålegg, smør, bakverk, sauser mm.
  • Ved eliminasjon av fisk forsvinner kaviaren, makrell i tomat og fisken i varmretter.

Ingen veiledning til flertallet av barna

Barn med denne type matallergier skal følges opp av ernæringsfysiolog for å sikre adekvat ernæring. Barn uten matallergi, som blir pålagt samme diett, får ingen slik veiledning, men løper samme risiko for feilernæring.

Foruten det ernæringsmessige, er måltidene en viktig læringsarena for spising. Svært mange foreldre erfarer at barna utvider sitt matvarespekter fordi de spiser i en sosial setting sammen med andre barn.

Det er viktig at man klarer å ivareta dette slik at barn får mest mulig bredde i kosten og et positivt forhold til mat.

Forbud kan gi angst og falsk trygghet

Selv om de barnehageansatte og foreldre som sender med matpakker gjør sitt beste for å unngå allergenene de har fått beskjed om, vil det erfaringsmessig skje uhell og utilsiktede inntak også i «allergenfrie» barnehager. Tiltakene kan derfor skape falsk trygghet hvis barnehagen tenker at de kan lempe på krav om allergihygiene og beredskap ved allergiske reaksjoner.

Det skapes samtidig en utrygghet når barnet beveger seg utenfor «forbudssonen». Vi hører om barn som ikke får delta i organisert idrett og sosiale arenaer, som kino og bursdager, eller reise med fly og kollektivtransport grunnet angst for å reagere i miljøer som ikke kan kontrolleres. Å lære å omgås allergener på en trygg måte er viktig helt fra starten av livet.

Les også

Les også: Fastlege Jørgen Skavlan tar et oppgjør med nordmenns holdninger til mat og helse: Vi er langt utpå viddene

Mange lever med en streng diett på feil grunnlag

Det er også slik at opplevelsen av fare ikke alltid har sammenheng med alvorlighetsgraden av allergien. Her har helsevesenet en viktig oppgave i å sørge for god utredning og veiledning om hvilke saneringsbehov som er nødvendige.

Allergidiagnostikken har sine utfordringer, da utslag på allergiprøver ikke automatisk betyr en allergidiagnose. Det er dessverre mange som lever med en streng diett på feil grunnlag.

Selv hos dem med alvorlige matallergier kreves det en direkte eksponering og mer enn bare spormengder av allergenet før man reagerer alvorlig. Det er derfor lite som tilsier at det skal være nødvendig å sette hele barnets nettverk på diett for å unngå allergisk reaksjon.

Allergiråd i endring

Det er mange myter om allergi, og kunnskapen er i stadig utvikling. Der vi tidligere skrev ut erklæringer på nødvendighet av nøttefrie soner, arbeider vi nå i stedet med opplæring av barn og pårørende til å ta forholdsregler de selv har kontroll på.

I tillegg er ansvaret for korrekt allergenmerking av mat plassert hos produsenter og utsalgssteder, og skoler og barnehager læres opp til å forebygge og håndtere allergiske reaksjoner.

Les også

Les også: Slutt å tro på matallergi eller intoleranser som årsak til magesmerter | Bente Krane Kvenshagen

Kun i helt spesielle tilfeller

En tilnærming der barnehagen tar forholdsregler med god merking av mat, gode rutiner for håndtering av matallergener, gode planmessige løsninger for å skille matsøl fra lekeområder, godt renhold etter måltidene etc., medfører trygge forhold også for barn med alvorlig allergi.

Kun i helt spesielle tilfeller vil vi anbefale å unngå enkeltallergener rundt barnet, og da etter god utredning og begrunnelse gjennom legeerklæring. Forbudet skal da holdes i et minst mulig område, for eksempel barnets avdeling, og bør revurderes årlig, da mange vokser av seg allergien.

Ikke på bekostning av andre barns mattilbud

Vårt ønske er altså at barnehagene må bli bedre rustet til å ivareta barn med matallergier uten at det går på bekostning av andre barns mattilbud.

Dette krever både god utredning i helsevesenet, med legeerklæring for alle barn som settes på diett, men også bedre innsikt blant barnehagepersonell om allergihåndtering. Å tilby allergenfrie barnehager er sjelden en god løsning på denne utfordringen.

Les mer om

  1. Mat og drikke
  2. Ernæring
  3. Matpakke
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Eksperter mener det er unødvendig med nøtteforbud i skoler og barnehager

  2. DEBATT

    Ikke bagatelliser allergi!

  3. KRONIKK

    Vi må ikke tulle for mye med maten. Det kan få uheldige konsekvenser.

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Nå krever barnehagen legeattest: – En periode var det kanskje litt «populært» å ha allergi

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Barnehagebarna fortjener bedre

  6. SPREK

    Eksperter kaller matintoleransetester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde.