Kronikk

Ytre høyre fosser frem. De vil bruke ekstrem vold — akkurat som jihadister. | Vibeke Knoop Rachline og Franck Orban

  • Vibeke Knoop Rachline
    Frilansjournalist, Paris
  • Franck Orban
    Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Den nazistiske organisasjonen Nordiske Motstandsrörelsendemonstrerte under den viktige, svenske politikeruken Almedalsveckan. Ingeborg Moe

De føler at staten svikter og at borgerne er moralsk forpliktet til å gripe våpen. Den nye aktivismen til høyreradikale grupper må tas alvorlig.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nazistiske flagg vaiet mens Sveriges statsminister talte under Almedalsuken.

Bak kulissene gjør ekstreme høyreorganisasjoner seg klare til å begå terroraksjoner.

De vil bruke ekstrem vold, akkurat som jihadister.

Hevnaksjoner mot muslimer

Den 24. juni pågrep fransk antiterrorpoliti ti personer som var mistenkt for terrorplaner. De var medlemmer av en ultraradikal gruppe med forgrening i Paris-området og Sør-Frankrike.

Vibeke Knoop Rachline er journalist, basert i Paris.

Franck Orban er Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Gruppen, kalt Operasjonelle styrkers aksjon (AFO), skulle slå til mot radikale imamer, tidligere islamistiske fanger og tilfeldige kvinner med slør. De skulle hevne franskmenn drept av islamistisk terror siden 2015.

Den ultraradikale gruppen disponerte håndvåpen og rifler og var i gang med å produsere hjemmelagde granater og bomber.

I juni lukket et titalls andre høyreradikale grensen mellom Italia og Frankrike for å hindre migranter i å krysse den. Det tok tid å stanse dem.

En meningsmåling utført i juli 2016 for avisen Atlantico, viser at 39 prosent av de spurte ville støtte hevnaksjoner mot muslimer hvis Frankrike igjen skulle bli rammet av omfattende islamistisk terror.

Inspirasjon fra Breivik

Høyreekstrem terror er ikke noe nytt fenomen i Frankrike.

På begynnelsen av 1960-tallet forsøkte terrororganisasjonen OAS (Organisation de l'armée secrète), som slåss mot Algeries uavhengighet, flere ganger å drepe president Charles de Gaulle. Operasjonelle styrkers aksjon utførte bombeattentater og likvideringer i Algerie og i Frankrike. Flere enn 1500 mennesker ble drept. I juli 2002 prøvde Maxime Brunerie, en ung student fra hooligan-miljøet i Paris, å drepe president Chirac.

I oktober 2017 rullet antiterrorpolitiet opp en celle med navn «OAS», som skulle angripe politikere og regjeringsmedlemmer. Gruppens leder sa han var inspirert av Anders Behring Breiviks budskap.

Tidligere sjef for e-tjenesten, Patrick Calvar, sa seg bekymret for gjensidig radikalisering og en åpen konfrontasjon mellom høyreradikale grupper og islamister. «Bare ett eller to (islamistiske) attentater til, så braker de sammen,» sa Calvar. Scotland Yards sjef, Cressida Dick, og tysk etterretning deler hans frykt.

Les også

Hvor skal arresterte fremmedkrigere straffeforfølges? «Der de er», sier europeiske regjeringer i kor. Ingen vil ha dem hjem

Moralsk forpliktet til vold

I likhet med terrororganisasjonen OAS er flere andre høyreradikale grupper motivert av hevnlyst, særlig mot det de kaller «systemet».

Spesialisten Jean-Yves Camus mener Operasjonelle styrkers aksjon er en av flere ultraradikale grupper som anser ekstrem vold som den eneste måten å løse problemer knyttet til innvandring og islam på. De føler at den franske staten svikter og at franske borgere er moralsk forpliktet til å gripe våpen.

De skal reise seg mot «landets islamisering» og mot at den franske befolkningen definitivt «byttes ut» med ikke-europeere fra den tredje verden. Samme tankegang preget Breiviks manifest.

Les også

Høyreekstremister siktet for angrepsplaner mot muslimer i Frankrike

Kopierer jihadister

Slike grupper kan inspireres av tidligere europeiske terrorgrupper som IRA eller ETA. De kan også, og dette er mer overraskende, kopiere jihadistenes fremgangsmåte. Nettsiden European eye on radicalisation påpekte nylig flere likheter med terrorgruppen IS.

Ultraradikale Operasjonelle styrkers aksjon hadde et offisielt vindu, nettsiden «Krig i Frankrike,» for å verve franske soldater, og en hemmelig celle for å utføre væpnede attentater. Det må understrekes at Operasjonelle styrkers aksjons medlemmer kunne bruke våpen. Blant de ni arresterte mennene og kvinnen var en tidligere politimann, en pensjonert soldat og en tidligere høy funksjonær.

Tilhengere av Nordiske Motstandsrörelsen sto og hørte på da den svenske statsministeren talte, men forlot stedet midt uti talen. Ingeborg Moe

Operasjonelle styrkers aksjons sjef ledet også en annen ekstrem gruppe, «Frivillige for Frankrike» (VPF), med 200 medlemmer og rundt femti militære og politifolk – enda mer våpenkyndige. Frivillige for Frankrike er i utgangspunktet ikke rettet mot vold, men kommuniserer at man vil «forsvare fransk identitet og bekjempe landets islamisering.»

Det er ikke første gang politifolk, fengselsbetjenter eller militære viser tilslutning til slike grupper. Franske myndigheter er bekymret over trenden, selv om den ikke gjelder svært mange. Selv målene kan være felles: Etter fotball-EM i Frankrike i 2016 viste det seg at både IS og høyreradikale planla terrorangrep mot franske mål under mesterskapet. Det er bekreftet av medlemmer på begge sider.

Les også

Folkemøte med 25.000 deltagere skulle bombes. Slik ble det avverget.

Må tas alvorlig

De fleste av disse gruppene er høyreradikale, men oppsto ofte som en følge av IS-terror. De vil ta hevn. De oppstår også på grunn av et politisk vakuum.

Nasjonal Fronts nederlag ved presidentvalget i fjor og partiets problemer med å bli akseptert som «normalt», kan ha ført til at de mest radikale elementene har gitt opp håpet om politiske endringer til fordel for vold. Disse medlemmene er på vandring og klare for handling.

Andre hevder tvert imot at det er den radikaliserte debatten rundt spørsmål som verdslighet, islam, innvandrere eller migranter, som har senket terskelen for overgang til vold. Ekstreme ytringer er ofte blitt legitimert. Den nye aktivismen til høyreradikale grupper må tas alvorlig, selv om franske eksperter mener at mindre enn ti prosent av om lag 5000 medlemmer på landsbasis er villige til å begå en voldelig aksjon.

Norge burde imidlertid vite bedre enn noe annet land at det er nok med én person for å utføre en større terroraksjon.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Terror
  2. Høyreekstremisme
  3. Islamsk fundamentalisme
  4. Radikalisering
  5. Anders Behring Breivik

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Europa har ikke vunnet krigen mot terror

  2. VERDEN

    Mens alle snakket om terror i Midtøsten, festet jihadistene grepet på et annet kontinent

  3. VERDEN

    Vil ha norske soldater med på å slåss mot afrikanske terrorister

  4. VERDEN

    Økt fare for høyreekstrem vold: Et «like» kan være nok

  5. KRONIKK

    Fra falske nyheter til folkemord. Disse fem spørsmålene må besvares før Norge kan legge Libya-krigen bak seg

  6. VERDEN

    Han har radikalisert over 100 personer, flere av dem har utført terrorangrep. Snart er Anjem Choudary en fri mann.