Kronikk

Gammel, grå – og fortsatt homo | Janne Bromseth og Monica Bothner

  • Janne Bromseth og Monica Bothner, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Akershus
Eldre skeive som deltar i omsorgstilbud for eldre, som samtalegrupper og dagsenter, kan oppleve å føle seg utenfor.

Eldreomsorgen klarer ikke alltid å møte alle mennesker på en inkluderende måte i samsvar med deres behov.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eldre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer eller skeive) er en sammensatt gruppe, men de har to ting til felles: For det første har rettigheter, beskyttelse mot diskriminering og fortellinger om hvem man er, forandret seg radikalt gjennom livsløpet. For det andre aldres skeive seniorer i en heteronormativ kultur, som blant annet innebærer forventninger om en partner av motsatt kjønn og barn og barnebarn.

Janne Bromseth (t.v.) og Monica Bothner, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Akershus

Mange av våre seniorer i FRI har livserfaringer som har bidratt til at tilliten til offentligheten og andre mennesker er svekket.

Negative erfaringer i løpet av livet kan svekke tilliten til helsepersonell og andre brukere.

Eldre skeive som deltar i omsorgstilbud for eldre, som samtalegrupper og dagsenter, kan oppleve å føle seg utenfor. En del frykter fordommer dersom de snakker om sine egne liv eller forteller om sin partner eller kjønnsidentitet.

Homofile i Norge har gått en lang vei etter at kriminaliseringen ble opphevet og homofili ikke lenger var en psykiatrisk diagnose. Les kommentaren: Fra skam til stolthet

Dette er med på å bidra til at en del av dagens eldre skeive ikke ønsker eller tør å være åpne om sin identitet og sine liv. Eldreomsorgen må kunne møte alle mennesker på en inkluderende måte. Slik er det ikke alltid i dag, viser flere studier.

Hva vet vi om eldre skeives levekår?

Forskning om aldring er ofte heteronormativ, mens forskning på kjønn og seksualitet er aldersnormativ og fokuserer på unge eller middelaldrende informanter. Selv om den internasjonale forskningen om skeives aldringsvilkår har vokst de siste 15 årene, finnes ingen stor skandinavisk studie om livsvilkårene til skeive personer over 60 år.

Tar vi utgangspunkt i funn i de kvalitative studiene som finnes, og mønstre i forskning i sammenlignbare land, så opplever en majoritet at de har god helse og livskvalitet og er fornøyd med livene sine.

Det er imidlertid store forskjeller innad i gruppen og noen spesifikke utfordringer utmerker seg, som vi må ta på alvor. I den omfattende amerikanske studien Caring and ageing with pride (2011) løftes tre utfordringer frem som i større grad rammer eldre skeive:

  • Økt andel med depresjon og angst
  • Sosial isolering
  • Bekymring for negative reaksjoner og usynliggjøring ved behov for pleie og omsorg.

I den svenske folkehelsestudien fra 2014 om homofile og bifile fremkommer det at lesbiske, homofile og bifile mellom 65 - 84 år har betydelig svakere emosjonell og praktisk støtte enn heterofile.

Mange eldre skeive har ikke egne barn, og dobbelt så mange bor alene. Det gjelder særlig homofile og bifile menn. I tillegg er store deler av nær omgangskrets i samme alder og situasjon. De har også lavere tillit til helsevesenet og sosialtjenesten enn heterofile.

Hva kommer hjemmehjelpen til å si når den de forstår som «en eldre mann» vil ha hjelp med å ta på nylonstrømper og BH?

Det finnes en pårørendeproblematikk som er bekymringsfull med tanke på at voksne barn i økende grad bistår med å organisere og tilrettelegge for at foreldre med omsorgsbehov får den hjelp de behøver. Dette rammer eldre med svakt sosialt nettverk.

Utsetter å søke hjelp

Mønstre i internasjonal forskning viser at eldre skeive har lave forventninger til at eldreomsorgen har kunnskap og kompetanse til å gi god omsorg. En konsekvens er at man utsetter å søke hjelp – en annen at man underkommuniserer hvem man er, av frykt for negativ behandling og diskriminering.

For eldre transpersoner, som er den mest utsatte gruppen blant skeive, kan dette i verste fall innebære å gi opp viktige deler av seg selv; for hva kommer hjemmehjelpen til å si når den de forstår som «en eldre mann» vil ha hjelp med å ta på nylonstrømper og BH?

Eldre transpersoner opplever ofte en ekstra sårbarhet fordi de, i motsetning til homofile og bifile, kan ha en kropp som forteller en historie. Kroppen kan synliggjøre en tidligere kjønnskorrigering, behov for hormonsprøyter–eller et kjønnsuttrykk som «ikke stemmer» med det juridiske kjønnet.

Behov for kunnskap og tiltak

Diskriminering og trakassering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt ved lov, og den plikter oss til å jobbe for at sosiale miljøer er trygge og gode for alle. Dette gjelder også kommunale helse- og omsorgstjenester. Men hva innebærer en inkluderende og likeverdig eldreomsorg der alle blir møtt med kunnskap, respekt og omsorg, uavhengig av kjønn, seksualitet, kjønnsuttrykk, hudfarge og etnisk bakgrunn i praksis?

Det er viktig at helsepersonell jobber aktivt med holdninger for å sikre et åpent og godt miljø for alle. Det holder ikke å si at «vi behandler alle likt».

Det er noe som fordrer kompetanse, oppmerksomhet og bevissthet fra institusjonens ledelse og ansatte, gjennom inkluderende språk- og billedbruk, kjønnsnøytrale og ikke-ekskluderende måter å stille spørsmål på og respektfulle møter. Det innebærer også nulltoleranse mot krenkelser fra personale og brukere. Eldre homofile, lesbiske, bifile og transpersoner må videre tydelig inviteres og oppmuntres til åpenhet gjennom i praksis å vise at kompetansen finnes.

Prioriteres lite i profesjonsutdanningen

Å skape inkluderende og ikke-diskriminerende møteplasser og omsorgstjenester er avgjørende både for å bryte sosial isolering og oppnå lik rett til god helse. En britisk studie viser at et stort flertall av dem som jobber i eldreomsorgen gjerne vil bidra til en inkluderende og likeverdig eldreomsorg, samtidig som de føler seg usikre på hva det innebærer i praksis.

Dette er noe som i liten grad prioriteres i profesjonsutdanningene eller innenfor virksomhetene i eldreomsorgen. Det er derfor et stort behov for et kunnskapsløft for å kunne leve opp til kravene i både diskrimineringslovverket og verdighetsgarantien.

I forbindelse med FNs dag for eldre 1. oktober vil vi understreke viktigheten av at mangfoldsperspektivet tas med i den daglige eldreomsorgen – hvis lik tilgang til en verdig alderdom skal tas på alvor.

Interessert i å lese mer om homofili? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eldreomsorg
  2. Seksualitet
  3. LHBT
  4. Homofili