Kronikk

Syv infeksjonsleger: Hele helsetjenesten må fungere for å bruke intensivplassene riktig

  • Olav Lutro
    Infeksjonslege og leder, Norsk forening for infeksjonsmedisin
  • Aleksander Rygh Holten
    Infeksjonslege, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Torgun Wæhre
    Infeksjonslege og seksjonsleder legeseksjonen, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Anne Maagaard
    Infeksjonslege og avdelingsleder, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Eirik Pettersen
    Infeksjonslege og avdelingsleder, Akuttmedisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus
  • Jan Erik Berdal
    Infeksjonslege og avdelingsleder, Infeksjonsavdelingen, Akershus Universitetssykehus
  • Erna Harboe
    Infeksjonslege og klinikksjef, Mottaksklinikken, Stavanger Universitetssjukehus

Pasienter med covid-19 behandles på intensivavdelingen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Det er fortsatt en stor mangel på kompetent personell, skriver kronikkforfatterne. Foto: Jil Yngland/NTB

Intensivavdelinger fylles opp med pasienter som ikke hadde trengt å være der.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De fleste covid-19-pasientene som er innlagt på sykehus, behandles ikke på intensivavdelinger. Det er derfor nødvendig at kapasiteten blir vurdert på alle nivåer: for utredning, observasjon og behandling.

Det har vært skrevet mye om at intensivkapasiteten i Norge under pandemien er for lav. Det er vi helt enige i. Den underdimensjonerte intensivkapasiteten i Norge krever en nasjonal gjennomgang.

Samtidig må hele den nødvendige behandlingskjeden rundt pasienter med covid-19 gjennomgås. De kostbare intensivplassene kan bare benyttes riktig dersom resten av behandlingskjeden fungerer slik den skal.

Siden starten av pandemien har 3080 pasienter i Norge vært innlagt på sykehus med covid-19. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) 19. mars. Av disse har omtrent 20 prosent vært innlagt på intensivavdelinger. De øvrige 80 prosentene har vært behandlet i ulike pandemiposter, indremedisinske sengeposter samt såkalte intermediærenheter.

Intermediærenheter representerer et mellomnivå mellom ordinære sengeposter og intensivavdelinger. På intermediærenheter gjennomfører vi avansert pasientbehandling som krever tettere overvåking enn det som er mulig på de vanlige sengepostene.

Kun de sykeste skal på intensiv

På intensivavdelinger er det vanligvis én til to sykepleiere pr. pasient. På intermediærenheter er det gjerne én sykepleier på to pasienter.

I en ordinær sengepost har hver sykepleier ofte ansvar for minimum tre eller flere pasienter på dagtid og betydelig flere om natten.

Intermediærenheter har også en høyere legebemanning enn ordinære sengeposter. Det er helt avgjørende at vi velger ut de sykeste pasientene til behandling på intensivavdelingen, og at øvrige pasienter får riktig observasjon og behandling på andre nivå.

Indremedisinske og infeksjonsmedisinske sengeposter har gjennomgående høyt belegg, også utenom pandemien.

Har ikke nok enerom

Vi opplever daglig utfordringer med å skaffe nok enerom. Å behandle pasienter i fullt smittevernsutsyr er svært krevende og sliter på de ansatte. Det kan være vanskelig å rekruttere og ikke minst beholde personell.

Mange av pasientene med covid-19 har tilleggssykdommer som diabetes, hjertesykdom eller nyresvikt. Det krever indremedisinsk oppfølging. Mange pasienter med covid-19 opplever forverring av disse kroniske sykdommene.

Å behandle pasienter i fullt smittevernsutsyr er svært krevende og sliter på personellet

Vi opplever stadig mangel på passende overvåkingsplasser utenfor intensivavdelingene, der disse tilstandene kan behandles på en tilfredsstillende måte.

Intensivavdelinger opplever at det kan være vanskelig å få overført pasientene til et lavere omsorgsnivå fordi det er mangel på plass og mulighet for observasjon. Dermed fylles intensivavdelingen opp med pasienter som ikke hadde trengt å være der.

Noen pasienter og pårørende opplever at overgangen fra intensivavdelingen til sengeposten er for stor. Pasientene som trenger intensivbehandling, må kunne behandles trygt både før og etter at de har fått intensivbehandling.

Hele helsetjenesten må fungere

Intermediærenheter, som en medisinsk mellomstasjon, vil egne seg for pasienter med covid-19 som trenger økt overvåking og pustestøtte, men som ikke har behov for fullverdig respiratorbehandling.

Ved mange sykehus mangler både egnede intermediærlokaler med mulighet for smitteisolering i tillegg til bemanning for observasjon og behandling. Selv om pandemien har vart over ett år, er det fortsatt en stor mangel på kompetent personell. Hele helsetjenesten må fungere. Det inkluder hele behandlingskjeden:

  • kommunehelsetjenesten
  • prehospitale tjenester
  • akuttmottak
  • medisinske og infeksjonsmedisinske sengeposter
  • intermediærenheter og intensivavdelinger

I tillegg må covid-19-pasienter som trenger det, tilbys rehabilitering for å sikre at deres funksjon og aktivitetsnivå gjenvinnes så mye som mulig.

Når pandemien skal evalueres, er det viktig at kapasiteten for utredning, observasjon og behandling på alle nivåene vurderes. Riktig behandling på rett nivå er avgjørende for å kunne bruke dyrebare intensivplasser riktig og gi trygg behandling for alle pasientene på sykehuset.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Sykehus
  3. Beredskap
  4. Medisin
  5. Smittevern