Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder? | Ole Frithjof Norheim og Elisabeth Gråbøl-Undersrud
Sier vi ja til at enslige kvinner får tilgang til assistert befruktning, sier vi også ja til at barn skal vokse opp uten en far eller medmor.
Den 26. mai skal Stortinget vedta endringer i bioteknologiloven. Avgjørelsene vil utfordre hvordan vi som samfunn og enkeltpersoner tenker rundt bruken av bioteknologi for å lage barn.
Bioteknologirådet sa nylig for første gang ja til assistert befruktning til enslige.
I Norge hjelper offentlig helsevesen ufrivillig barnløse med å få barn. Ikke fordi det er en menneskerett, men fordi ufrivillig barnløshet ofte innebærer en stor smerte for dem det gjelder.
Da dagens bioteknologilov ble vedtatt i 2003, åpnet den ikke for å tilby assistert befruktning til enslige kvinner eller lesbiske par. Forutsetningen som ble satt den gangen, var at assistert befruktning skulle være forbeholdt kvinner som er gift eller samboer med en mann. Da det i 2009 ble innført en felles ekteskapslov, ble bioteknologiloven endret slik at også lesbiske par som er gift eller samboere fikk rett til assistert befruktning.
Denne våren står vi ved et nytt veiskille. Et av spørsmålene som politikerne nå skal ta stilling til, er om staten skal legge til rette for at barn skal vokse opp med én og ikke to foreldre. Kan et ja til at enslige skal få rett til assistert befruktning, kunne skape barn som kan være ekstra sårbare?
Rause diskusjoner om fundamentale spørsmål
Da Bioteknologirådet i 2014 behandlet spørsmålet, sa flertallet nei.
Begrunnelsen var nettopp at barn som vokser opp med kun én omsorgsperson, vil være i en mer utsatt posisjon dersom mor blir ute av stand til å ivareta omsorgen.
Bioteknologirådet fikk nye medlemmer i april 2019. Derfor var det naturlig for oss å ta noen saker opp til ny diskusjon, inkludert spørsmålet om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige.
På rådsmøtene våre veier vi ulike hensyn opp mot hverandre. Når det er lov med sæddonasjon, hvorfor skal ikke det å donere egg være tillatt? Hvor viktig er en biologisk tilknytning mellom foreldre og barn? Er det bedre å ha et tilbud her hjemme enn at par og enslige mødre reiser til utlandet for å få barn?
Så fundamentale er noen av de spørsmålene som bioteknologiloven berører, at vi i møtene våre også har stilt spørsmålet: Vil noen «angre» på å bli født?
I de argumentene som legges på bordet på et rådsmøte, er det en blanding mellom råd som er faglig fundert, personlige erfaringer og for noen også et spørsmål om tro. Et rom der 20 mennesker møtes og har rom for rause diskusjoner, hvor det er plass til ulike argumenter og verdier, er Bioteknologirådets kanskje fremste styrke. Ved å lytte til andres argumenter skjer det ikke så rent sjelden at rådsmedlemmer endrer mening.
Hva er en trygg oppvekst?
Sier vi ja til at enslige kvinner får tilgang til assistert befruktning, sier vi også ja til at barn skal vokse opp uten en far eller medmor og det nettverket som to foreldre vanligvis gir. Mindretallet i rådet la vekt på nettopp den sårbarheten det kan medføre. Hva var de viktigste argumentene for flertallet?
Forskningen på barn som er unnfanget med donorsæd og som vokser opp hos enslige kvinner, er begrenset – i hvert fall med tanke på å følge barna over tid. Et flertall av de publiserte studiene finner likevel at barn som vokser opp hos enslige kvinner, er sosialt veltilpasset og knyttet til sin forelder.
Rådet forutsetter at dersom enslige kvinner får rett til assistert befruktning i Norge, må de gjennom en medisinsk og psykososial vurdering. Her vil det også være viktig hvorvidt kvinnen har et tilstrekkelig stort og støttende nettverk rundt seg.
Én viktig uenighet i rådet gikk på hvor viktig bånd til en genetisk far er. Noen legger til grunn at dette er et allmennmenneskelig behov, og at savnet etter en far kan være smertefullt. Andre legger til grunn at mennesker er ulike, og at mange i dag lever gode liv selv om de vokser opp uten en far. Siden loven ble endret i 2009 for at lesbiske skal få oppfylt familiedrømmen, mener mange at man også bør si ja til enslige kvinner.
Er andre lands lovverk relevant?
I dag er assistert befruktning til enslige tillatt i alle de nordiske landene – unntatt Norge.
En oversikt over lovverk i 43 europeiske land viser at 30 av landene tillater assistert befruktning for single. Mange nordmenn, inkludert enslige kvinner, reiser i dag til utlandet for å få assistert befruktning.
Et argument for å åpne opp her hjemme er å sikre trygg behandling og færre komplikasjoner. I Norge settes det som regel inn bare ett embryo, mens andre land i større grad setter inn flere embryoer.
Mange enslige kvinner som ønsker hjelp til å få barn, reiser i dag til Danmark. Her kan de velge mellom anonym eller åpen donor. Siden 2005 har det ikke vært tillatt med anonyme sæddonorer i Norge. For flertallet i Bioteknologirådet har det vært viktig at det blir enklere for barnet å finne sin genetiske far dersom enslige kan få sæddonasjon i Norge.
Veien videre
Bioteknologiloven er en av Norges mest kontroversielle lover. Loven bestemmer alt fra genterapi og gentester til hvordan man kan skape et liv og hvem som skal få hjelp til å få barn. Det er en lov som griper inn i det mest private, samtidig som den tar stilling til store prinsipielle spørsmål.
Den 17 år lange veien frem til ny lov har vært humpete. Uansett ståsted er det viktig at debatten føres med respekt og omtanke. Barn er barn uansett hvordan de er blitt til. Og kanskje er dreiningen i rådet et bilde av at holdningene i samfunnet er i endring.
I dag ser vi hvordan endringene i lovverket har skapt nye familiekonstellasjoner hvor barn vokser opp. Sier politikerne ja også til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige, utvides familiekonstellasjonene ytterligere. En annerledes barndom enn i A4-familien, ja. Men er den dårligere?
Ingenting i forskningslitteraturen så langt tyder på det. Det viktigste for barn er å ha gode foreldre som er glade i dem. Det kan de få i mange slags familier. Det er både flertallet og mindretallet i Bioteknologirådet enige om.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter