Kronikk

Sett fyr på våre varder! | Gry Hammer og Gert Nygårdshaug

  • Gry Hammer
    Forfatter
  • Gert Nygårdshaug
    Forfatter

Et utbyggingsområde i Lier, der det tidligere var frodig natur. Norge har bare 2,4 prosent igjen av sin gamle naturskog. Gert Nygårdshaug

Norsk natur forsvinner. Den ødelegges i et tempo vi aldri tidligere
har sett.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange steder i landet vårt samler aksjonister seg med knyttede never og forlanger full stopp på uvettet. Et uvett tilrettelagt og sanksjonert av både lokale og sentrale aktører og politikere.

Dessverre foregår mye nesten ubemerket, uten protester og høylytte rop. Ødeleggelser i det stille, som knapt nevnes i nyhetsbildet. La oss starte med skogen vår. Praktisk talt all norsk urskog blir nå ødelagt av skogsdrift. Norge har ekstremt lite gammelskog igjen.

De tusen arters hjem

Til sammenligning har regnskogslandet Brasil, kjent for enorm avskoging, fremdeles over 60 prosent av sin gamle naturskog. Norge har 2,4 prosent. Likevel hugges verneverdig skog hvert år, med Statskog som ivrig pådriver. Og hugsten har økt kraftig de siste årene. Tømmeret leveres til industrien som miljøtømmer. Tenk det: Miljøtømmer!

WWF og Naturvernforbundet har forsøkt å gå rettens vei for å få stanset omstridt hugst i regi av Statskog flere steder i landet. Trude Myhre, skogsbiolog og rådgiver for WWF, sier at arter er i ferd med å forsvinne før vi rekker å kartlegge dem. Skogen er nemlig de mange tusen arters hjem.

Dyr, sopp, planter, insekter og mikroorganismer som ikke kan leve og utvikle seg noe annet sted enn i, blant eller på skogens trær. Skog huser 60 prosent av artene vi kjenner i Norge. Gammel naturskog, urskog, er mange ganger mer artsrik enn nyplantet skog. Og denne skogen forsvinner nå stille, sakte og ubønnhørlig. Ganske ubemerket for de fleste av oss.

Kronikkforfatterne: Gry Hammer og Gert Nygårdshaug.

Milliardærer til besvær

Litt mer om ødeleggelser som foregår i det stille, uten vesentlige protester: De siste årene har naturen rundt våre tettsteder og byer forandret seg raskere enn vi har klart å henge med. I alle former for utmark eter det seg frem industribygg, næringsparker, motorveier, kjøpesentre, golfbaner, campingplasser osv.

For ikke å snakke om etableringen av enorme hytteområder. Som det i Turufjell i Flå. Her blir et område på størrelse med Tromsøs bykjerne åpnet for 2000 hytter, butikker, leiligheter, hotell, alpinanlegg og langrennsløyper. Milliardærene Olav Thon og Ivar Tollefsen er blant investorene. Bit for bit, stykke for stykke ødelegges naturen i et stadig større tempo.

La oss så gå over til det som for mange er veldig synlig. Og da snakker vi om naturødeleggelser som ikke foregår i det stille, men som avføder høylytte protester, aksjoner, demonstrasjoner og tilnærmet folkeopprør.

En varslet katastrofe

Fra Vestlandet hører vi at de mest ikoniske og spektakulære områdene er blitt gjenstand for skitten politikk, at kampen mot vindmøllene viser hvor stor avstanden mellom de folkevalgte og folket faktisk er. Slik freses vårt demokrati inn i vindmøllene sammen med vingeklipte ørner og andre verneverdige fugler langs vår kystlinje.

Vi kan nevne Haramøya der folk i skrivende stund blokkerer anleggsveiene. Vi kan nevne Forsvarets nye millionsluk av et radaranlegg på et fjell i Nord-Østerdal. Vi kunne ha nevnt utallige eksempler, fra Frogn og Vestby, via Rørostraktene til Kvalsund i nord, der stygge inngrep i naturen skjer eller blir planlagt. Og der folk i fortvilelse og sinne reiser seg i protest.

Hva fører disse naturinngrepene til? Her er det nødvendig å tenke globalt og bruke sterke ord. For det vi snakker om, er en varslet katastrofe. Gro Harlem Brundtland har sagt det. Forskere sier det. I en uttalelse fra FN, WHO og WWF for få dager siden heter det: «Menneskelige ødeleggelser av naturen må ta på seg skylden for at pandemier oppstår.»

Politisk passivitet

Og en WWF-rapport fra 17. juni konkluderer med at de viktigste årsakene til at sykdommer smitter fra dyr til mennesker, er utbygginger i naturen, avskoging, intensivering av jordbruk og industriell husdyrproduksjon. Ifølge rapporten skyldes mellom 60 og 70 prosent av alle nye sykdommer siden 1990 at dyr er fortrengt fra sine leveområder. Et resultat av mange års mislykket politikk og politisk passivitet.

Dette er alarmerende rapporter. Men hva fanken har dette å gjøre med vindmøller på Stadlandet, hyttebygging i Flå eller gruvedrift i Repparfjorden? Ingenting av dette har da forårsaket zika, aids, sars, ebola eller covid-19? Selvfølgelig ikke, men det er en konsekvens her, en sammenheng som også norsk natur er en del av.

Et eksempel kan vise dette: Av den totale biomassen, altså alt levende liv her på jorden, representerer mennesket bare 0,01 prosent. Denne tiendedels promillen har nå, med sin industri, skogsdrift, gruver og sitt husdyrhold, beslaglagt 96 prosent av klodens beboelige habitater. Bare 4 prosent er igjen av helt uberørt natur.

En liten bit av India. En bit av Kenya, av Argentina, av Russland spises opp. Og en stadig større bit av Norge forsvinner daglig og forvandles etter menneskets behov. Drevet av profittmaksimering og økonomisk vekst på en overbefolket klode. All fornuft sier at dette ikke kan fortsette. Det må stoppes. Vi heier derfor på de altfor få politikerne som tør rope ut: SETT FYR PÅ VARDENE! NÅ!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Natur
  2. Skog
  3. Naturvern
  4. Norge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    La 2020 bli vendepunktet for naturen. Vi har fem forslag som må inn i regjeringens planer.

  2. A-MAGASINET

    Lenge sa hun at hun aldri hadde opplevd rasisme. Så gikk hun i seg selv og tok et oppgjør.

  3. A-MAGASINET

    Denne idyllen er ett av Norges åtte verdensarvsteder. Er det greit å legge et oppdrettsanlegg midt i?

  4. KRONIKK

    Hvor stor økonomisk risiko bør staten ta på kontinentalsokkelen?

  5. KRONIKK

    Hvordan ser livslang læring ut etter koronaen?

  6. KRONIKK

    Putins historiefortolkning av andre verdenskrig har en slagside