Kronikk

Hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? | Håvard Melnæs

  • Håvard Melnæs
    Journalist og forfatter

Israelsk artilleri fotografert under en øvelse i Golanhøyene i 2013. Mount Hermon i bakgrunnen. Arkivfoto: Baz Ratner / Reuters / NTB scanpix

Er det ansvarsfraskrivelse for alle penga som er den nye oljen?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For noen uker siden befant jeg meg nok en gang i Vinmonopolets filial i kjelleren på Steen & Strøm. Med tiden er jeg blitt en slags stamkunde. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men det hender at jeg tar en titt på nyhetene i hyllene. Denne gangen stoppet øynene opp ved noen viner jeg ikke klarte å identifisere.

Alle flaskene i vareutvalget er merket med et flagg som forteller hvilket land vinen kommer fra, men ikke disse.

Det er trist at Norge hverken har retningssans eller ryggrad i internasjonal politikk, mener Håvard Melnæs. Lise Åserud / NTB scanpix

Kontroversielle varer

På de tre flaskene kunne jeg på etiketten på fremsiden lese at de var fra Golanhøydene. Etiketten på baksiden fortalte en løgn, nemlig at vinene var produsert i Israel. Golanhøydene er okkupert område og ikke en del av Israel.

Jeg tenkte at her måtte det ha skjedd en feil, og spurte noen av de ansatte hvorfor de solgte vin fra okkupert område.

En svarte at «du burde være glad for at Israel har Golanhøydene, hvis de ikke hadde det, ville syriske terrorister skyte israelske kvinner og barn». En annen ansatt spurte meg om «vi skal slutte å selge vin fra Frankrike på grunn av atomprøvesprengninger og vin fra Sør-Afrika på grunn av slavehandel?».

Nå er det ikke sikkert at disse uttalelsene er representative for Vinmonopolet, men de sier samtidig en del om hva som kan skje når man velger å ha kontroversielle varer til salgs.

Les også

Er det på tide å avskaffe Vinmonopolet?

To umulige valg

Som kunde av Vinmonopolet har jeg ikke noe alternativ, hvis jeg vil drikke vin, må jeg kjøpe den på polet. Dette er villet norsk politikk, og selv om det har tatt tid for meg å se fordelene med strengt regulert alkoholpolitikk, har jeg etter hvert blitt ganske enig med meg selv om at det trolig er fornuftig.

På generelt grunnlag har jeg en iboende skepsis mot monopoler, og i sommerferiene, som stort sett er tilbrakt i Danmark de siste årene, blir jeg ekstra blid når jeg kan handle vin tidlig og sent og på søndager. Samtidig er Danmark blant landene i Europa med størst problemer knyttet til alkoholisme, så jeg skjønner intensjonene her til lands.

Samtidig er det ikke uproblematisk med monopol. Jeg for min del ønsker ikke å handle i butikker som har varer produsert på okkuperte områder, som igjen gir inntekter til okkupanten og setter de okkuperte ytterligere tilbake. Hadde Rema solgt appelsiner fra okkuperte områder, kunne jeg enkelt ha kjøpt mine appelsiner i en annen butikk.

Så jeg står overfor to umulige valg: Jeg kan boikotte Vinmonopolet, men jeg har lyst på vin. Jeg kan overse vinene fra Golanhøydene, men noen ganger ønsker jeg å være prinsipiell.

Så hva gjør jeg?

Som kunde av Vinmonopolet har jeg ikke noe alternativ, hvis jeg vil drikke vin, må jeg kjøpe den på polet, skriver Håvard Melnæs. ILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatthysteri og pålegg

Jeg ringte Vinmonopolet og snakket med en i ledelsen. Vedkommende var hyggelig og imøtekommende, men svarte knapt på noen av problemstillingene jeg la frem. I stedet fikk jeg lange foredrag om alkoholprosenter, lover og reglement.

Vedkommende kunne også fortelle meg at Knut Olav Åmås en gang hadde skrevet at det ikke var noe som skapte mer debatthysteri blant nordmenn enn Israel/Palestina-konflikten. Han sa videre at Vinmonopolet var under strenge retningslinjer fra Helse– og omsorgsdepartementet og utenriksdepartementet.

Slik jeg forsto ham, hadde Vinmonopolet i realiteten ikke noe valg, de var pålagt av Utenriksdepartementet å selge viner fra okkuperte områder.

Jeg stusset og tok kontakt med Utenriksdepartementet. Etter å ha blitt sendt fra avdeling til avdeling, mitt inntrykk var at ingen ønsket å snakke om dette, fikk jeg til slutt beskjed om å sende mine spørsmål til e-post-adressen seksjon.for.midtosten.og.nord-afrika@mfa.no.

Tyven selger varer

Mine spørsmål handlet blant annet om gjeldende norsk politikk når det kommer til varer fra okkuperte områder og om det er greit at statseide selskaper i sine butikker selger varer produsert i okkuperte områder.

Etter noen purringer, kom svaret ti dager senere. Det vil si, ingen av spørsmålene ble egentlig besvart, men jeg fikk en formell redegjørelse med henvisninger til paragrafer og resolusjoner.

I korte trekk svarte utenriksdepartementet at Norge ikke anerkjenner at Golanhøydene tilhører Israel, og at det ikke eksisterer noen restriktive tiltak mot import av varer produsert i okkuperte områder.

Nok en gang stusset jeg: Det er ikke greit å stjele (andres land), men tyven må gjerne selge varene som er produsert der.

Les også

Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking.

Norge mangler ryggrad

Dette er altså norsk politikk anno 2019.

Og vi snakker ikke partipolitikk. Så vidt meg bekjent var det nøyaktig samme linje under den såkalte rødgrønne regjeringen som det er under dagens blåblå.

Det er trist at Norge hverken har retningssans eller ryggrad i internasjonal politikk. Vi ser en annen vei når det gjelder Kinas massive og systematiske brudd på menneskerettigheter, fordi vi ønsker å selge oppdrettslaks som samtidig står for massive miljøødeleggelser i den norske naturen.

Vi tar på oss våre tykkeste ølbriller og selger avansert utstyr fra Kongsberg-gruppen til Saudi-Arabia, en av verdens mest destruktive regimer, fordi det er penger å tjene på oljesjeikene. Og vi selger selvsagt vin fra Golanhøydene, selv om det er grundig dokumentert at Israel er en brutal okkupasjonsmakt som tilsynelatende er hevet over internasjonal lov.

Er det sånn vi vil ha det?

FN har hatt tilstedeværelse i Golanhøydende siden 70-tallet. Arkivfoto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB scanpix

Israel har fått frikort

Norge var okkupert i fem år for over 70 år siden. Den perioden preger jevnlig norsk offentlig debatt den dag i dag, senest i forbindelse med utgivelsen av Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?. Jeg er vokst opp med mine besteforeldres historier fra krigen, og bestefar satt på Grini i nesten ett år for å ha distribuert illegale aviser. Heldigvis tok okkupasjonen slutt.

Syrerne på Golanhøydene har levd under okkupasjon i 52 år. Det samme har palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Så lenge jeg har levd, pluss seks år.
Lidelsene som en konsekvens av okkupasjonen kan man se overalt og hele tiden. Bare det siste året har israelske soldater likvidert barn og kvinner, menneskerettighetsaktivister og helsepersonell.
Men får det konsekvenser?

Europas kollektive dårlige samvittighet for behandlingen av jødene, både før og under andre verdenskrig, har gitt Israel et slags frikort i internasjonal politikk.

Det er å gjøre landet en bjørnetjeneste.

Verden er komplisert og politikken kompleks, men et sted å begynne kan for eksempel være at en statseid norsk monopolbedrift takker høflig nei til å videreselge tjuvgods.

Les også

Alon Roth: Året da Hamas sendte 1233 raketter inn i Israel

Blottet for refleksjoner

Etter redegjørelsen fra Utenriksdepartementet, sendte jeg 11 spørsmål til kommunikasjonssjef Jens Nordahl. Som: hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? Har et statseid selskap som Vinmonopolet et særlig ansvar for ikke å støte vekk potensielle kunder ved å ha omstridte produkter i sitt vareutvalg? Hvilke moralske vurderinger ligger bak avgjørelsen om å selge varer produsert på okkupert område?

En uke senere fikk jeg «svar». En standardisert, byråkratisk redegjørelse som inneholdt fakta om alkoholprosenter og at man «skal gi leverandører og produsenter markedsadgang på like vilkår».

Redegjørelsen var blottet for refleksjoner og fikk Vinmonopolet til å fremstå uten selvstendige tanker om egen virksomhet. Samtidig virket det som bevisst taktikk, ikke ulik rådende norsk utenrikspolitikk.

Kanskje ansvarsfraskrivelse for alle penga er den nye oljen?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Israel/Palestina
  2. Vinmonopolet
  3. Internasjonal politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USA skifter syn: Godtar Israels bosetninger på Vestbredden

  2. KULTUR

    Møt hiphopgruppen, kulturaktivisten og kulturministeren som ikke er med på sirkuset i Tel Aviv

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. april

  4. KRONIKK

    «I krybben lå de fineste barna. Og jeg tenkte at jeg ikke vil ha dem»

  5. KRONIKK

    Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

  6. KRONIKK

    Nei, Gustav Vigeland var ikke nazist