Kronikk

"Vår Far i himmelen" - Fadervår i ny oversettelse

I disse dager offentliggjør Bibelselskapet den reviderte bibelteksten til Matteusevangeliet. Her finner vi blant annet Fadervår, bønnen som Jesus selv lærte disiplene å be. Dermed blir den fremste bønn i kristenheten lagt frem i ny ordlyd, opplyser <strong>Hans Kvalbein</strong>, professor i teologi ved Menighetsfakultetet og leder i Bibelselskapets oversettelsesutvalg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

B ØNNEN FADERVÅR gjengis også i en kortere form i Lukasevangeliet. Men det er den lengre versjonen i Matteusevangeliet, kapittel 6, som brukes som felles bønn i alle kirkesamfunn verden over.Mange vil huske at det skapte stor debatt da denne bønnen kom i ny oversettelse i 1978. Enkelte menigheter i Den norske kirke og noen frikirker bruker fortsatt den gamle oversettelsen av 1930, og den katolske kirken i Norge har heller ikke godkjent det nye Fadervår fra 1978 til liturgisk bruk.Derfor har Bibelselskapet, som er en interkonfesjonell stiftelse for alle større kirkesamfunn i Norge, sett det som en særlig utfordring å gi denne bønnen en sakssvarende oversettelse og en språklig form som kan samle kirkene. En revidert bibeloversettelse kan være en gylden anledning til å fornye gudstjeneste— og bønnespråk. Det er en stor fordel - men ingen nødvendighet - at det er samsvar mellom liturgi og bibeloversettelse. Ordlyden i gudstjenesten er det imidlertid de enkelte kirkesamfunn, ikke Bibelselskapet som fastsetter.T ILTALEN: VÅR FAR I HIMMELEN: Innledningen til bønnen forenkles. Både på tysk og engelsk er en slik forenkling allerede godt innarbeidet. "Vater Unser, der du bist im Himmel" er blitt til "Vater Unser im Himmel", og "Our Father which art in Heaven" er blitt til "Our Father in Heaven".Tiltalen er viktig, fordi den viser hvordan vi kan be til Gud. I Matt 6 sier Jesus at disiplene ikke skal bruke mange ord og heller ikke be for å vise seg for folk. Gud hører bønn i det skjulte, og han er den gode Far som vet hva disiplene trenger allerede før de ber ham om det. Med Fadervår vil Jesus lære oss å be enkelt og tillitsfullt som Guds barn. Han lar oss bruke det samme ordet "far" om vår far i himmelen som vi bruker om vår far på jorden."Den tradisjonelle tiltalen "Fader vår", som også er blitt bønnens navn i Norge, er en uttrykksmåte som ikke lenger formidler nærheten og varmen i forholdet mellom barn og far. Den fungerer lett som en stivnet bønneformel. I vår tid kan "fader" i noen sammenhenger nærmest brukes som bannord. Brukt om en jordisk far vil ordet "fader" eller populærformen "fatter" lett få en ironisk biklang. Det er ikke noe i grunnteksten som tilsier at en bør bruke noe annet enn det vanlige ordet for "far".Tiltalen til Gud som far stiller krav til oversettelsen av bønnen som helhet. Den bør ikke virke unødig høytidelig og bør ikke være vanskelig å forstå. Den bør få en enkel språkform, uten at den blir platt eller barnslig. Den skal gjenspeile at det er "barn" som ber til sin Far i himmelen.Gud tiltales som vårFar. Vi ber denne bønnen sammen med andre. Det betyr selvsagt ikke at den barekan bes i fellesskap med andre. Men også når den bes i enerom, blir den et uttrykk for samhørighet med alle andre som ber med Jesu ord og i Jesu navn.F ØRSTE BØNN: "LA NAVNET DITT HELLIGES": Det vakte stor debatt da "Helliget vorde ditt navn" i oversettelsen av 1930 ble endret til "La ditt navn holdes hellig". Hovedproblemet er her knyttet til passivformen av verbet "hellige" eller "gjøre hellig". Hvem kan tenkes å være det logiske subjekt? I Bibelen brukes dette verbet både med mennesker og Gud som subjekt.I Det gamle testamente advares israelittene mot å vanhellige Guds hellige navn, det som de burde holde hellig. Men Gud gir også et løfte om at han selv vil hellige sitt navn, det som folket har vanhelliget (Esekiel 36,23). Dette løftet er den mest nærliggende bakgrunn for den første bønn. Sammen med den neste bønnen om at Guds rike må komme, er den et ønske om at Gud selv vil hevde sin ære og gripe inn til frelse. Ved oversettelsen "La ditt navn holdes hellig" gikk denne bakgrunnen for bønnen tapt. På norsk kan Gud være subjekt for verbet "hellige", men det er bare mennesker, ikke Gud, som kan tenkes som subjekt for å "holde hans navn hellig".Oversettelsen av den første bønn var det viktigste teologiske argumentet mot oversettelsen av Fadervår i 1978. Med den reviderte oversettelsen burde dette anstøtet være overvunnet.A NDRE BØNN: "LA RIKET DITT KOMME",

og

T REDJE BØNN: "LA VILJEN DIN SKJE PÅ JORDEN SLIK SOM I HIMMELEN":Disse to bønnene beholdes uforandret, bortsett fra at det i alle de tre første bønnene er gjort en liten stilistisk endring: Ditt navn, ditt rike, din viljeer blitt til navnet ditt, riket ditt, viljen din. Denne endringen svarer til språkutviklingen i bokmål og til bønnens karakter av å være en enkel bønn i et enkelt språk. Foranstilt eiendomspronomen gir en mer høytidelig stil.I den tredje bønn er ordet "slik" føyd til for å betone at det dreier seg om en sammenligning, ikke en sideordning. Himmelen gir mønsteret for den oppfyllelse av Guds vilje som skal skje på jorden. I grunnteksten er sammenligningen med himmelen foranstilt og betont.Ved disse endringene har de tre første bønnene på bokmål fått en språkform som ligger nærmere opp til den innarbeidede nynorskversjonen av Fadervår. Innholdsmessig er disse bønnene kanskje de mest krevende i Herrens bønn. For de orienterer seg ikke mot oss og våre behov, men mot Gud selv og hans store sak: Guds navn, Guds rike og Guds vilje.F JERDE BØNN: "GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD": Også denne bønnen er beholdt uendret, selv om den nye svenske oversettelsen her har valgt "Ge oss i dag vårt bröd fõr dagen som kommer". Det greske ordet som vi har oversatt med "daglig", er et av Bibelens mest omdiskuterte enkeltord. Den svenske tolkningen, "brød for morgendagen," kan oppfattes konkret og henspille på at arbeiderne fikk sin lønn om kvelden, det de skulle leve av neste dag. Men uttrykket åpner også for at bønnen gjelder det kristne håp og sakramentets gave: Brød for det evige liv. Denne tolkningen finnes allerede i oldtiden, men er ikke språklig så velbegrunnet at det er naturlig å endre det innarbeidede og lett forståelige uttrykket "det daglige brød". I denne bønnen får vi legge frem for Gud våre daglige behov for mat og klær og hus og hjem, alt vi trenger både for kropp og sjel.F EMTE BØNN: "OG TILGI OSS VÅR SKYLD, SLIK VI OGSÅ TILGIR VÅRE SKYLDNERE":"Forlate" skyld er blitt en uvanlig uttrykksmåte. "Forlate" betyr normalt å "gå bort fra", og mange prester har strevet med å forklare konfirmantene at dette ikke er meningen i Jesu bønn for dem som korsfestet ham: "Fader, forlat dem, for de vet ikke hvad de gjør" (Lukas 23,34, oversettelse 1930).Verbet vi nå oftest bruker i denne sammenhengen, er "tilgi". Dette verbet brukes både med personer som objekt, "tilgi meg/oss", og om å "tilgi skyld" eller "synd". Det vanskeligste ordet i denne bønnen er "skyldner", selv om sammenhengen forhåpentlig vil gjøre det klart at det ikke skal forbindes med pengekrav, men med mennesker som har skyld mot oss. I bønnen forutsettes det at vi selv tilgir andre når vi ber om Guds tilgivelse.Skyld og ansvar hører sammen. At vi kan pådra oss skyld både i forhold til Gud og til medmennesker, er menneskets adelsmerke og en konsekvens av at vi er skapt i Guds bilde. At Gud tilgir skyld og reiser den falne opp, er uttrykk for hans nåde og kjærlighet til sine mennesker.S JETTE BØNN: "OG LED OSS IKKE INN I FRISTELSE, MEN FRELS OSS FRA DET ONDE": Denne bønnen beholdes i samme ordlyd som tidligere, bortsett fra at den innledes med bindeordet "og". På gresk bindes de tre siste bønnene sammen med "og", mens de tre første står ved siden av hverandre uten bindeord. På denne måten danner de seks bønnene to grupper på tre hver. De tre første gjelder Guds sak: Hans navn, rike og vilje, mens de tre siste gjelder oss og våre behov: vi trenger daglig brød, tilgivelse og vern mot fall.Til forståelsen av bønnen er det verdt å merke seg at hovedverbet i bønnen, "lede" (nynorsk: "føre"), ikke betyr at Gud aktivt kan tenkes å føre mennesker i fristelse. Ingen som blir fristet, må si "Det er Gud som frister meg" (Jakobs brev 1,13). Vi ber om at Gud ikke må la oss komme i en situasjon hvor fristelse fører til fall. For vi er svake, og vi lever i en verden preget av det onde og av den onde.A VSLUTTENDE LOVPRISNING: "FOR RIKET ER DITT, OG MAKTEN OG ÆREN I EVIGHET. AMEN": Lovprisningen til slutt i Fadervår står uendret, men det markeres i tekst og i fotnote at den mangler i de eldste håndskriftene til Matteusevangeliet. Den er antagelig tilføyd da bønnen kom i bruk som liturgisk bønn i gudstjenestene. Lignende lovprisninger er kjent fra bønner i Det gamle testamente og i synagogens liturgier. De tre leddene "riket, makten og æren" vender tilbake til den orienteringen mot Gud og hans sak som var tema i de tre første bønnene, som gjaldt Guds navn, Guds rike og Guds vilje. Hans navn og ære kommer først og sist.F ADERVÅR SOM BARNELÆRDOM OG BØNN: Fadervår med forklaringer er en hoveddel i Martin Luthers lille katekisme. Først kommer de ti bud og troens tre artikler. Deretter følger Fadervår og forklaringene til dåp og nattverd. Slik hører Fadervår med til vår barnelærdom, og er kanskje den delen av barnelærdommen som har vært mest i bruk. Det er ikke mange år siden hver skoledag i norsk folkeskole ble innledet med et salmevers og Herrens bønn. Mange bruker stadig Fadervår som morgenbønn eller aftenbønn. Det dreier seg om et kjernestykke i vår felles kulturarv i Norge, og knytter oss sammen med et verdensomspennende fellesskap. Bønnens åpne form gjør at den også kan bes av mennesker som ikke deler den kristne tro, selv om den først og fremst hører hjemme i den kristne kirke.Derfor vil en revisjon av ordlyden i Herrens bønn ha stor almenkulturell interesse. Bibelselskapet legger den frem med et ønske om at den ikke bare skal diskuteres, men også brukes i bønn, ettertanke og meditasjon. Uavhengig av språk og språkform er den fortsatt en bønn som samler hele kristenheten.

  1. Les også

    Endringer i Fadervår skaper ny uro

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Asylpolitikk på sosiale medier | Brekke, Thorbjørnsrud og Beyer

  2. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  3. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  4. KRONIKK

    «Polske myndigheter prøvde å endre rettsvesenet mens folk var på ferie. De tok feil da de trodde ingen ville reagere.»

  5. KRONIKK

    Etter valget i Nederland: Ingen vår for Wilders | Øyvind Strømmen

  6. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen