Kronikk

Legalisering av aktiv dødshjelp?

  • Filosof
  • Dr.art.
  • Førsteamanuensis
  • Forf>
  • Overlege <forf>lars Johan Materstvedt<
  • Professor Dr.med.
  • Lege <forf>petter C. Borchgrevink<
  • Professor Dr. Juris
  • <forf>aslak Syse<

I GRENSELANDET.Stortinget behandler spørsmålet om aktiv dødshjelp skal tillates under visse særskilte omstendigheter. Det er ikke bare en juridisk sak, men i høyeste grad også et moralsk og filosofisk spørsmål

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

RETTMESSIG DØDSHJELP. Stortinget diskuterer i disse dager nye alminnelige bestemmelser i straffeloven. Av disse kan flere få betydning for straffbarheten av blant annet medlidenhetsdrap og aktiv dødshjelp, det vil si eutanasi og assistert selvmord. Så langt har forslaget om frafall av straffutmåling i slike saker fått mest omtale i mediene. Men dette forslaget er på langt nær så viktig som å åpne for bruk av nødrett for å gjøre eutanasi rettmessig.I det lovforslaget som Regjeringen fremla i juli 2004 (Odelstingsproposisjon nr. 90 "Om lov om straff") er det tydeliggjort at dagens reguleringsmåte skal videreføres: Både medlidenhetsdrap og aktiv dødshjelp skal fortsatt være straffbare handlinger. Regjeringen mener at den meget omtalte dommen mot legen Christian Sandsdalen fra år 2000 gir "et dekkende uttrykk for gjeldende rett i slike situasjoner". Høyesterett fant her at nødrettsbetraktninger ikke kunne føre til straffrihet ved aktiv dødshjelp foretatt av helsepersonell. Derimot kan straffen nedsettes ved denne type handlinger. Sandsdalen ble straffedømt, men fikk utsettelse med straffutmålingen.

Straffnedsettelse og straffrihet.

Synspunktene er i tråd med hva flertallet i Straffelovkommisjonen ga uttrykk for i sin utredning (NOU 2002: 4 "Ny straffelov"), som ligger til grunn for Regjeringens lovforslag. Mindretallet foreslo at aktiv dødshjelp bør kunne fritas for straff under bestemte betingelser. De ønsket et tillegg til regelen om straffnedsettelse, for drap ved samtykke i § 235, og for medvirkning til selvmord i § 236. Forslaget kan virke moderat, men vil føre til at vanskelige og verdimessige avveininger overføres fra Stortinget til påtalemyndigheten og domstolene, som vil måtte avgrense rettmessige medlidenhetsdrap fra urettmessige drap.En gradvis utvikling mot legalisering av medlidenhetsdrap og aktiv dødshjelp kan også skje ved at man åpner for fritak fra straff gjennom betraktninger om nødrett. En enstemmig straffelovkommisjon argumenterer for at dette bare skal kunne skje i sjeldne, dvs. mer ekstreme, situasjoner. Regjeringen har fulgt opp disse synspunktene i sitt lovforslag. Også dette kan synes som en moderat mellomløsning.

Rettmessig nødrett.

Det er her grunn til å minne om at nettopp straffrihet ut fra nødrettsbetraktninger var et vesentlig steg i utviklingen i Nederland, og som de i 2002 kulminerte med en egen lov om aktiv dødshjelp. I en rettssak fra 1984, kjent som Schoonheim-saken, slo nederlandsk høyesterett fast at leger som utfører eutanasi eller legeassistert selvmord, kan frifinnes ut fra nødrett. Høyesterett måtte i senere saker presisere de nærmere betingelser for rettmessig nødrett, og disse er nedfelt i den nye loven.Straffelovkommisjonen viser i sin drøfting av nødrett til et tilfelle med flyhavari i Sverige. Av de to personene om bord kom den ene seg ut av det brennende vraket, mens kameraten ble sittende fast med livstruende brannskader. Det var ingen mulighet til å redde ham i tide, og kameraten trakk derfor en pistol og drepte ham for å gjøre slutt på lidelsene. Kameratens handling kan vurderes som fullt ut berettiget, og derved innenfor nødrettsbetraktninger.Spørsmålet er om dette eksemplet er et egnet argument for straffrihet ut fra nødrettsbetraktninger ved aktiv dødshjelp. Vi mener nei. I eksempelet med pilotene fantes det ikke andre utveier enn drap for å stoppe den ekstreme lidelsen. Kameraten hadde ikke tilgang på medikamenter, og et ambulanseteam ville ikke kunne nå frem i tide. Ved sykdomstilfeller er imidlertid situasjonen en annen. Selv i ekstreme situasjoner av uutholdelig fysisk lidelse, som for eksempel smerte som ikke lar seg kontrollere med vanlig behandling, finnes det spesialbehandling som vil gi lindring. Som en siste utvei kan man ty til lindrende behandling med smertestillende og beroligende midler til døende. Slik behandling, som innebærer at pasientens bevissthetsnivå senkes, er nå akseptert i Norge når strenge retningslinjer blir fulgt.

Ekstrem lidelsessituasjon.

Straffelovkommisjonen fremhever at "både tilhengere og motstandere av en utvidet adgang til dødshjelp er enige om at dødshjelp ikke skal være løsningen i tilfeller hvor helsevesenet mangler ressurser til å yte den nødvendige behandlingen". Vi oppfatter altså at Straffelovkommisjonen gir uttrykk for at aktiv dødshjelp i utgangspunktet ikke vil være lovlig i helsevesenet, selv i en ekstrem lidelsessituasjon der avansert spesialbehandling ikke er tilgjengelig grunnet ressursmangel.Et annet forslag som Regjeringen har fremmet, men nylig overraskende har trukket tilbake, er at retten betingelsesløst skal kunne gi avkall på å fastsette en straff. Handlingen fremstår for eksempel som så unnskyldelig at den ikke bør rammes med noen straffereaksjon, samtidig som den er ytterst situasjonsbestemt, slik at hverken prøvetid eller vilkår har noe for seg. Det vises i lovforslaget til en sak fra 1948 hvor en eldre mann hadde tatt livet av sin sinnslidende datter fordi han var alvorlig redd for hva som ville skje når han selv var død og ikke lenger kunne ta seg av henne. Etterpå forsøkte han å ta sitt eget liv. Saken ble i sin tid avgjort med ubetinget påtaleunnlatelse. Hvis påtalemyndigheten i en slik situasjon hadde valgt å reise straffesak, ville domstolen etter Regjeringens forslag kunne idømme straff-utmålingsfrafall.Det er forøvrig ikke stor forskjell på straffutmålingsfrafall og straffutmålingsutsettelse, som altså ble reaksjonen overfor Sandsdalen. Ved straffutmålingsfrafall vil den tiltalte kjennes skyldig, men det fastsettes hverken straff, prøvetid eller andre vilkår. Settes det ingen betingelser eller prøvetid, dreier det seg ikke lenger om utsettelse av å utmåle straff, men avkall på å utmåle straff. Ved straffutmålingsutsettelse utmåles ikke straff, men det oppstilles en prøvetid. I begge tilfeller er det snakk om en strafferettslig reaksjon. Regjeringens forslag bringer forøvrig Norge mer på linje med de andre nordiske lands rett på området.Det er gode grunner for at domstolen, i enkelte svært spesielle sakstyper, bør kunne bedømme et saksforhold som så unnskyldelig og spesielt at straffutmålingsutsettelse kan være en passelig reaksjonsform. Det er som regel også situasjonen når påtalemyndigheten ved alvorlige straffbare handlinger gir påtaleunnlatelse, som i eksemplet nevnt ovenfor.

Fortsatt straffbar handling.

Aktiv dødshjelp tilhører ikke slike sakstyper. Da har helsepersonell forsettlig berøvet en pasient livet, eller medvirket til dette, som en del av yrkesutøvelsen. Vi mener at aktiv dødshjelp fortsatt bør være en straffbar handling i tråd med Regjeringens lovforslag. Selv om det kan tenkes situasjoner der utøvelse av dødshjelp er etisk forsvarlig, vil en nedbygging av det klare og entydige forbudet mot å ta liv kunne oppfattes som en gradvis redusert respekt for menneskeverdet og livet. Det finnes mange andre eksempler hvor forbud som bør opprettholdes, i unntakstilfeller kan komme i veien for en riktig handling, for eksempel i lovlige vedtatte, men irreversible miljøinngrep og andre områder der sivil ulydighet kan forsvares etisk.Skulle Stortinget finne at nødrettsbetraktninger bør kunne føre til frifinnelse ved aktiv dødshjelp, vil også vanskelige og verdimessige avveininger bli overført fra Stortinget til påtalemyndigheten og domstolene som da vil måtte avgrense rettmessig nødrett fra urettmessig. Hvorvidt helsepersonell skal kunne berøve pasienter livet, er et spørsmål som Stortinget selv bør besvare med et klart ja eller nei.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen hever maksstraffen til 40 års fengsel

  2. KRONIKK

    Advarer mot ny utilregnelighetsbestemmelse

  3. KRONIKK

    Straffbart å ta noen på puppen uten samtykke, men ikke straffbart å masturbere dem eller ligge med dem?

  4. NORGE

    Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig

  5. KRONIKK

    Noreg må stå opp for Europas domstolar | Eirik Holmøyvik

  6. KRONIKK

    Ytringsfrihet: Det frie Norge og det skremte Danmark