Kronikk

Er Behring Breivik virkelig isolert? | Pål Grøndahl

  • Pål Grøndahl
    Ph.d., psykologspesialist

Er soning på høyt sikkerhetsnivå bak gitter på Skien kretsfengsel et uforholdsmessig inngrep som kan gi psykisk skade? Poppe, Cornelius

Mange mennesker i Norge er like isolerte som Anders Behring Breivik.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I neste uke starter rettssaken massemorderen Anders Behring Breivik har anlagt mot den norske stat, fordi han mener at hans soningsforhold bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Dette er altså et juridisk spørsmål som skal besvares av domstolen, og vil omhandle både isolasjonens lengde, varighet, omfang og skadevirkninger.

Pål Grøndahl Odin Drønen

For riktignok sitter Breivik isolert etter juridisk definisjon. Men er han så virkelig isolert – når vi legger mer psykologiske kriterier til grunn?

Debatten pågår allerede høyt i mediene, og da kan det være greit å se nærmere på hvilke rammebetingelser han soner under.

Særlig høy sikkerhet

Breivik sitter på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS) i Skien. Det er tre anstalter i Norge som har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling; Ringerike, Skien og Ila fengsel. Slike høyrisikoplasser skal kun benyttes i særskilte tilfeller med behov for særlig strenge sikkerhetstiltak på grunn av høy rømningsfare, risiko for anslag utenfra, for gisseltagning eller for ny, spesielt alvorlig kriminalitet.

Å sitte på SHS innebærer en slags isolasjon i form av utelukkelse. Det er utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte personer fra andre «alminnelige» avdelinger i fengslet etter straffegjennomføringsloven § 6–3 tredje ledd. Slik utelukkelse er ikke begrenset i tid, forutsatt at den ikke anses «uforholdsmessig» som det heter. Dette blir mye av stridens kjerne i den kommende rettssaken.

Stående tilbud

Betyr det at massemorderen sitter totalt isolert i fengslet? Nei. Det heter seg at begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte i fengslet og tilfredsstillende arbeids-, opplærings— og andre aktivitetstilbud. Så hva får Breivik av tilbud på sin avdeling?

Skal vi stole på opplysningene fra mediene, så har Breivik tilgang til betjenter døgnet rundt. Han har stående tilbud om samtaler med helsepersonell, og han har et tilrettelagt opplegg hvor han kan studere universitetsfag – riktignok fra cellen. Videre har Breivik anledning til å kommunisere med omverdenen via brev, etter at brevkontrollen har gjort sitt. Hvis vi legger disse vilkårene til grunn, er det et hav av forskjell mellom en juridisk forståelse av å sitte «isolert», (altså utelukkelse fra fellesskap), og hvordan psykologien ser på det å være reelt isolert.

Isolert betyr

Å være isolert betyr å være adskilt fra noe eller noen. Hva skjer dersom et menneske blir fullstendig isolert fra omverdenen? Vi blir gale av det.

På 1950 tallet gjennomførte Donald Hebb noen banebrytende eksperimenter hvor forsøkspersoner ble fratatt så godt som all stimulering av sansene. De lå på et mykt underlag i et lydtett kammer med bind for øynene. Når som helst kunne de trykke på en alarmknapp og så slapp de ut av kammeret.

Vi blir gale av total isolasjon.

Mange av forsøkspersonene hadde uhyre vanskelig for å holde ut den isolerte tilstanden mer noen få timer. Noen fortalte at de begynte å utvikle psykotiske symptomer ved at de hallusinerte (hørte stemmer og så ting som ikke var der) etter kort tid. De som holdt ut over lengre tid fortalte om sterke paranoide tanker, forvirring og konsentrasjonsforstyrrelser. Konklusjonen til Hebb var klar: Vi blir gale av total isolasjon.

Psykiske plager

I Norske fengsler er man langt ifra totalt isolert (fratatt all sansning og kontakt) som i dette eksperimentet. Likevel sitter enkelte varetektsfengslet mer eller mindre isolert – det vil si utelukket fra fellesskap over en periode. Har slik isolasjon negative psykologiske konsekvenser?

I en studie fra 1995 undersøkte man to grupper varetektsinnsatte. Den ene gruppen hadde brev- og besøksforbud, altså streng isolasjon, mens den andre gruppen var i vanlig varetektssituasjon. Ingen av personene som hadde brev- og besøksforbud ble psykotiske under isolasjonen. Likevel utviklet flere psykiske plager ved at de fikk enkelte hallusinasjoner, men uten at de mistet kontakten med virkeligheten. Det vil si at de faktisk forsto at de opplevde noe uvanlig. De isolerte hadde mer kroppslige og psykiske plager og isolasjonen økte behovet for behandling og innleggelse i sykehus.

«Papillon»

Ekstrem isolering i fengsel har vært skildret i bøker og filmer. To eksempler på det er den filmatiserte og selvbiografiske boken «Papillon» av Henri Charrière. Der skildrer Charrière, som ble dømt for drap, groteske straffetiltak. En straff var praktisk talt full isolering i flere år i enecelle hvor det aldri var lov å snakke, heller ikke med vaktene. Kritiske røster har hevdet at det meste av bokens materiale kom fra andre medfanger fremfor Charrière selv. Men boken rettet verdens oppmerksomhet mot de umenneskelige forholdene i franske fangekolonier.

I filmen «Murder in the First», som delvis er bygget på virkelige hendelser, skildres en person som sonet på det beryktede fengslet Alcatraz. På grunn av regelbrudd ble han straffet med isolat helt avsondret fra kontakt med andre over flere år.

Mer kontakt enn mange

Dette er milevidt fra den virkelige isolasjonen og fra de grusomme soningsforholdene enkelte har vært utsatt for.

Når vi så vender blikket mot Behring Breiviks soningsforhold, kan han ikke sies å være helt isolert. Han har profesjonelle mennesker rundt seg hele tiden og gis tilbud om aktiviteter. Dette er milevidt fra den virkelige isolasjonen og fra de grusomme soningsforholdene enkelte har vært utsatt for. Sagt på en annen måte: Behring Breivik har mer kontakt med andre mennesker enn mange andre i dette landet har. Det finnes mange triste skildringer av ensomme eldre som til og med annonserer etter familier å feire julaften med.

Menneskerettigheter

Så derfor handler ikke saken som Behring Breivik har anlagt mot staten om han sitter totalt isolert, eller om han er ensom. Den handler om soningsregimet – om dette er for strengt, og om dette går uforholdsmessig ut over hans psykiske helse. Med andre ord om det er snakk om brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Selv om rettssaken må bli uhyre belastende for pårørende etter 22. juli massakren, så er det å anlegge en slik sak en rettighet massemorderen har. Vi kan like det eller ei. Da 22. juli-saken startet i 2012, var det et uttrykt ønske å håndtere saken på en verdig og respektfylt måte, til tross for den ekstreme terroren massemorderen utførte. Det klarte vi. Klarer vi det denne gangen også?

Les mer om Behring Breiviks rettssak her:

Sivilombudsmannen besøkte Behring Breivik i fengselet.

Bryter straffen menneskerettighetene?

Disse skal vitne i rettssaken

Harald Stanghelle om en rettssak for lukkede dører

Aftenpostens sjefredaktør: Derfor skriver vi om saken

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lagmannsretten om Behring Breiviks soningsforhold: Ikke brudd på menneskerettighetene

  2. KOMMENTAR

    Isolasjon fra medfanger viktigst | Per Anders Madsen

  3. NORGE

    Slik snudde statens jurister nederlaget mot Behring Breivik til full seier i dag

  4. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  5. NORGE

    Staten topper laget før ny Behring Breivik-runde

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Terroristens menneskeverd respekteres.