Kronikk

Du blir ikke deppa av sosiale medier

  • Magnus Hoem Iversen
    Magnus Hoem Iversen
    Medieviter og forfatter av boken "Sosiale medier"
Selv om sosiale medier ikke gjør oss deprimerte, kan man gjerne få dårlig humør, skriver medieviter Magnus Hoem Iversen. Han er aktuell med boken «Sosiale medier» sammen med Ida Aalen.

Men her er tre ting du bør tenke over når du bruker dem.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi leser stadig saker om alle farene ved sosiale medier. Tar vi mediebildet på alvor, blir vi deppa, syke og dårligere mennesker av sosiale medier. Men er det egentlig sant?

Hvis sammenhengen mellom sosiale medier og dårligere psykisk helse er så sterk og tydelig, burde det ikke være et problem å finne god forskning som bekrefter sammenhengen.

Overraskende funn

Men: Det gjennomgående funnet i studier som følger folk over tid for å finne ut hvordan bruk av sosiale medier påvirker oss, viser at sosiale medier har liten effekt på vår psykiske helse:

  • I en gjennomgang av 14 studier som fulgte de samme folkene over tid, fant de fleste studiene ikke en sammenheng mellom hvor mye tid folk bruker på sosiale medier og deres psykiske helse.
  • I en studie som fulgte de samme unge menneskene i åtte år, fant man ingen sammenheng mellom hvor mye tid de unge brukte på sosiale medier og tegn på angst eller depresjon.
  • I en tysk studie som fulgte de samme unge menneskene gjennom ni år, fant man ingen sammenheng mellom tid brukt på sosiale medier og hvor tilfredse de var med livene sine.

At forskningen ikke finner støtte for at sosiale medier gir svekket psykisk helse, er ganske overraskende. Mange kan kjenne seg igjen i at sosiale medier kan gå ut over humøret. Da er det viktig å huske at det er forskjell på humør, livskvalitet og psykisk uhelse. Man kan ha både dårlig humør og dårlig livskvalitet i perioder, uten at det gir dårligere psykisk helse.

Hva kan du gjøre?

Selv om de ikke gjør oss deprimerte, kan man gjerne få dårlig humør. Eller dårlig samvittighet fordi man bruker for mye tid, eller får inn en strøm av spennende aktiviteter andre har holdt på med mens man selv i det øyeblikket ikke gjør annet enn å sitte på mobilen.

Det er allikevel mye en selv kan gjøre for å få en bedre bruk av sosiale medier. Samtidig er det viktig at ikke alle løsninger legger alt av ansvar på oss som brukere av de sosiale mediene.

Hvis svaret alltid blir at du må ta deg sammen eller gå en tur i skogen heller enn å være på mobilen, så er det løsninger som er behagelige for de store teknologiselskapene som tjener penger på at vi bruker de sosiale mediene.

De kan legge til en funksjon som forteller deg hvor mye tid du har brukt, slik at du kan skamme deg eller være kry over det. Med slike løsninger skjer det ingenting med de grunnleggende problemene.

Når det er sagt, har vi som enkeltbrukere en del å hente på å ha et bevisst forhold til mediebruken vår. Her er tre ting du kan tenke på:

1. Sammenligner du deg mye med andre?

Hvis du gjør det, bør du være litt bevisst på hvordan og hvor ofte du gjør dette inne på sosiale medier. For hva slags følelse gir det deg egentlig?

Sosiale medier gir oss et uendelig galleri av folk å sammenligne oss med, og det vil alltid være noen som knuser deg på alle felt. Hvor konstruktivt er det egentlig å gjøre det?

Hvordan er selvfølelsen din? Preller det meste av, eller er du nokså skjør? Har du en skjør selvfølelse, og sammenligner deg mye, kan dette svekke selvfølelsen ytterligere. Har man svak selvfølelse, er man også mer utsatt for psykiske problemer som depresjon eller spiseforstyrrelser. Dette gjelder spesielt tenåringer og unge voksne.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, bør du kanskje tenke litt over hva slags innhold du oppsøker og kommer over, og hva du synes det er greit eller ikke at skal kuppe humøret ditt.

2. Hvordan takler du digitalt stress?

Selv om mange sosiale medier gir oss mye bra, som sosial kontakt med andre, underholdning og informasjon, så gir de oss også noen nye negative følelser.

Tilgjengelighetsstress er det du kjenner på når sosiale medier gir konstant tilgang til sosial kontakt med andre. Det kan skape uro eller skyldfølelse fordi du kan oppleve en forventning om at du skal svare og være tilgjengelig for andre til enhver tid.

Anerkjennelsesangst er den usikkerheten og engstelsen som kan oppstå i møte med respons fra andre på det man deler og hvordan man fremstår.

«FOMO», eller frykt for å gå glipp av noe, er den engstelsen som kommer av å se at andre hygger seg og har det gøy uten at du er der.

Kommunikasjonsoverbelastning handler om negative følelser rundt alle varslene, push-ene, meldingene og så videre. Du kan ende opp med å føle deg distrahert og overbelastet.

3. Hva bruker du egentlig de sosiale mediene til?

Selv om det ikke virker som de sosiale mediene gjør oss deprimerte, så finner flere studier at de som har symptomer på depresjon, også har en høy mediebruk, enten det er TV-serier, nettbruk eller sosiale medier. Det betyr ikke at disse mediene i seg selv gjør oss deprimerte. Men måten man bruker mediene på, har noe å si.

De som derimot brukte dem mest til å titte på andre, følte seg verre.

Det er lite som tyder på at passiv bruk, som å titte på andres profiler og bilder, er en god idé for noen som i utgangspunktet ikke har det så bra. En studie fant at de som brukte sosiale medier til kommunikasjon eller underholdning, følte seg bedre etter bruk. De som derimot brukte dem mest til å titte på andre, følte seg verre.

Måten man bruker de sosiale mediene på, utgjør en viktig forskjell. De aller fleste har et ganske uproblematisk forhold til sosiale medier.

Selskapenes ansvar

De sosiale mediene har både positive og negative konsekvenser for oss. Samtidig er det helt tydelig at selskapene bak de sosiale mediene har lite å tjene på å endre de mekanismene som bidrar til de negative konsekvensene.

Selskapene designer de sosiale mediene på en måte hvor de forsøker å holde på oppmerksomheten vår så mye som mulig, og det gjør de i stor grad ved å spille på menneskelige behov som anerkjennelse og tilhørighet. Disse mekanismene er sentrale, men lite diskutert – fordi mye av oppmerksomheten går mot enkeltbrukerens ansvar, skjermtid og avkobling.

Skal vi også få ansvarliggjort teknologiselskapene som utformer de sosiale mediene, må vi begynne å snakke om selskapenes ansvar. Vi kan ikke kun «shame» hverandre med at skjermtid er skummelt, eller anbefale skogsturer og kurs i meditasjon.

Det ville ikke minst vært et stort og viktig steg for dem som virkelig sliter med psykisk uhelse i kombinasjon med en problematisk bruk av sosiale medier.


Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Psykisk helse