Kronikk

Verdensmarkedet er presset for mat. Norge kan øke sin selvforsyningsgrad.

  • Shiori Koga
    Forsker, matforskningsinstituttet Nofima
  • Anne Kjersti Uhlen
    Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Einar Strand
    Norsk Landbruksrådgiving
  • Jon Arne Dieseth
    Graminor
  • Annbjørg Øverli Kristoffersen
    Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)
Kommende sesong blir trolig preget av høye priser på importert hvete. Den er i dag langt høyere enn hva den norske bonden får betalt, skriver kronikkforfatterne.

Norske bønder kan dekke store deler av vårt behov for mathvete. Slik kan behovet for import bli mindre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krigen i Ukraina har satt Norges egen matforsyning høyt på agendaen.

Det gjelder særlig forsyningen av mathvete.

Vi kan dekke store deler av vårt behov for mathvete med egen produksjon. Men det vil kreve endringer i hele verdikjeden for mathvete.

Alvorlig situasjon

Russland og Ukraina produserer og eksporterer vanligvis enorme mengder mathvete. Krigen og sanksjoner rammer derfor tilgangen til mathvete internasjonalt.

Fordi vi har råd til å betale for prisøkningen, rammes ikke Norge spesielt hardt. For fattige land er situasjonen langt mer alvorlig.

FN har advart om at problemer med sult og feilernæring kan øke i mange land på grunn av høye matpriser.

Norge har i senere år importert omtrent 50 prosent av hveten som brukes i mølle- og bakeindustrien. Men det er mulig å redusere denne importen kraftig.

Områder må utnyttes

Vi har ca. 2,9 millioner dekar kornareal, hovedsakelig på Østlandet og i Trøndelag.

I gjennomsnitt for de siste fem årene er det blitt produsert ca. 370.000 tonn fôr- og mathvete i Norge. Dette er mer enn behovet for mathvete som brukes til mel. Dette behovet er ca. 270.000 tonn.

Likevel kommer omtrent halvparten av det vi spiser fra utlandet.

Forbedringer i kvalitet

Det stilles mange kvalitetskrav til mathvete. Krav til innholdet og kvalitet av protein er blant de viktigste. Begrepet «sterk hvete» brukes om hvetetyper som gir et sterkt og elastisk glutennettverk, mens «svak hvete» gir strekkbarhet i deigen.

God balanse mellom elastisitet og strekkbarhet er viktig. Den må optimaliseres for ulike produkter og bakeprosesser. Møllene bruker hvete av både sterke og svake typer, og lager blandinger for å produsere meltypene som industribakeriene trenger.

Industriell baking krever stabil kvalitet på melet. Det gir forutsigbarhet og mindre feilproduksjoner, altså mindre matsvinn.

De to forskerne Shiori Koga og Anne Kjersti Uhlen har bakt brød for å teste bakekvaliteten i norsk hvetemel.

For å oppnå riktig og stabil bakekvalitet bruker møllene importert hvete for å utfylle manglende kvalitet i norsk hvete.

Dersom møllene får tilgang på riktige mengder norsk hvete av de kvaliteter som trengs, av både sterk og svak hvete med ønsket proteininnhold, kan de øke bruken. For å få til det trenger vi tiltak for å sørge for at norske bønder produserer disse kvalitetene og i riktige mengder.

Været gir varierende kvalitet

Hveteproduksjon påvirkes av været, noe som gir variasjoner i både avling og kvalitet.

Enkelte år gjør vanskelige innhøstingsforhold at deler av den norske hveten ikke holder de kravene som er nødvendige for å brukes til brødbakst. Det fører til at andelen av norsk hvete i melet har variert fra sesong til sesong.

Ugunstige værforhold har også enkelte år ført til svakere bakekvalitet enn det som er ønsket av industrien. Derfor har det vært vanlig at Norge har importert sterk hvete med høyt proteininnhold.

Et ganske stort kvantum av sterk norsk hvete er blitt overlagret fra sesongen 2020/2021, mens vi har manglet svakere kvaliteter

De senere årene er det blitt utviklet flere nye norske hvetesorter som kan gi sterk melkvalitet, fullt på høyde med kvaliteter vi normalt har importert fra utlandet.

I de tre siste sesongene har gunstige værforhold vist at vi har mulighet til å produsere de sterke hvetekvalitetene i Norge. Økt dyrking av nye sorter med sterk kvalitet har faktisk gitt for mye sterk hvete i forhold til hva industribakeriene har behov for. Det har ført til at et ganske stort kvantum av sterk norsk hvete er blitt overlagret fra sesongen 2020/2021, mens vi har manglet svakere kvaliteter.

Muligheter for kommende sesong

Kommende sesong blir trolig preget av høye priser på importert hvete. Den er i dag langt høyere enn hva den norske bonden får betalt.

Høye gjødselpriser både nasjonalt og internasjonalt kan gjøre det vanskelig å få tilgang på hvete med høyt proteininnhold av ønsket kvalitet. Derfor er det viktig at vi utnytter vår egen mathvete maksimalt. Det har vi gode forutsetninger for å klare!

Vi har i 2022 et overliggende kvantum av kvalitetshvete med høyt proteininnhold. Den kan erstatte hvete som vi vanligvis trenger å importere av denne kvaliteten.

Derfor kan det være rom for å senke kravet til proteininnhold litt i den norske hveten som høstes kommende sesong, og dermed øke tilgangen på norsk mathvete totalt.

Vårhvetesortene som blir sådd denne våren, kan gi god kvalitet dersom været gjennom sesongen blir gunstig. I tillegg har vi også store arealer tilsådd med høsthvete. Det kan utnyttes for å få en riktigere balanse mellom sterk og svak hvete.

Krever riktige og smarte grep

Været i vekstsesongen er alltid en usikker faktor for hvilken hvetekvalitet vi kan oppnå. Men dersom værforholdene blir normalt gode, er det gode utsikter for å klare en historisk høy andel av norsk hvete i melet for 2022.

Dette kan kreve tiltak hos kornbransjen for å sortere mathveten på en litt annen måte enn tidligere. Det kan også være mulig å gjøre noen endringer hos industribakeriene, av resept og prosess, for å kunne utnytte melkvaliteter som kan bli litt annerledes enn tidligere.

Det har lenge vært et uttalt landbrukspolitisk mål å øke selvforsyningen av mathvete i Norge, og det har vært satset på forskning for å utvikle den norske mathveteproduksjonen. Dette har gjort oss betydelig bedre rustet for å produsere vår egen mathvete enn tidligere.

Verdikjeden for korn har satt seg mål om at 90 prosent av forbruket av mathvete skal være norsk i 2030. Dagens situasjon gjør at vi bør tenke annerledes allerede inn mot sesongen 2022. Med riktige og smarte grep i verdikjeden kommende sesong kan vi øke selvforsyningsgraden i et presset verdensmarked for mat.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    VERDEN
    Publisert:

    Ut med Starbucks. Inn med Stars Coffee. Slik erstatter Russland de amerikanske kjedene.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5