Kronikk

Seks grunner til at ungdom drikker mindre | Willy Pedersen

  • Willy Pedersen, professor i sosiologi, UiO

- Jeg intervjuer stadig flere unge som irriterer seg over halvfulle foreldre på ferier og under julemiddagen. Fulle besteforeldrene kan oppleves særlig ubehagelige, og alkoholismen i eldre aldersklasser øker. Noen unge svarer derfor trassig nei takk når de blir spurt om «å ta et lite glass vin», skriver professor Willy Pedersen. Ane Hem

Foreldrene gleder seg over at Europas største taxfree åpner på Gardermoen. Barna deres slutter å drikke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har bekymret oss over ungdom som lever utagerende og debuterer tidlig med alkohol. Departementer og direktorater har tatt det på alvor, forskere har fått bevilgninger, skolene har hatt ruskonsulenter. Selv har jeg holdt mange hundre foredrag om temaet, landet rundt.

Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo Privat

Så skjedde det noe. Alkoholkonsumet blant unge begynte å falle. Vi oppdaget det ikke med en gang, for i eldre aldersklasser fortsatte det å stige. Alkoholforbuket hos voksne økte med 50 prosent fra 1995 til 2010. Blant ungdom begynte kurvene å knekke rett etter årtusenskiftet.

Norge er et av landene i verden med best data om ungdoms rusvaner. Vi har fulgt dem tett i flere tiår. For en tid siden publiserte vi en inngående studie av utviklingen. Funnene var entydige: Sterk økning på 1990-tallet, reduksjon rett etter årtusenskiftet. Det gjelder alle mål: Andelen som bruker alkohol, som drikker seg beruset, som drikker mange enheter når de drar på fest. Ungdatarapporten 2016 ble nettopp lansert. Nedgangen har fortsatt. Ungdommen drikker enda mindre, den er aktiv, veltilpasset og hjemmekjær. Hva skjer?

I 2008 drakk en gjennomsnittlig voksen mann på Østlandet i løpet av ett år 302 halvflasker øl, 23 flasker vin, ni flasker brennevin og syv flasker rusbrus. Siden har han vært på rask marsj mot et høyere alkoholforbruk, i motsetning til den nye generasjonen ungdom som både drikker og røyker mindre enn tidligere. Indrelid Trygve

Bare sårbare ungdommer i randsonen?

Fordi vi har data over så langt tidsspenn, kan vi også se på kjennetegn ved dem som begynner å bruke alkohol – i ulike perioder og når det totale forbruket øker eller faller. Ser vi det samme som på tobakksfeltet? Ungdom slutter nemlig også å røyke. De få som nå begynner å røyke daglig, har foreldre med lav utdanning, de kommer ofte fra arbeiderklassen, de står svakt i ungdomsgruppen, en god del opplever å bli mobbet. Det samme gjelder røykerne i eldre aldersklasser, også her blir de en stadig mer stigmatisert gruppe og de utsettes for en stadig tøffere tobakkspolitikk. Hva med unge som bruker alkohol? Er de også i ferd med å ende opp i ytterkant av vennemiljøene?

  • Flere artikler av Willy Pedersen:
Les også

Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken

Les også

At «politiet jakter på slitne narkomane» er Riksadvokatens diagnose, ikke min | Willy Pedersen

Les også

Avkriminalisering av cannabis er et gode | Willy Pedersen

Svaret er nei. Rett nok er det en rekke risikofaktorer som kjennetegner dem som debuterer tidlig med alkohol. De opplever mindre omsorg hjemme. Foreldrene bruker selv mye alkohol. De har annen risikoadferd, som dårlig tilpasning på skolen, adferdsproblemer og tidlig sexdebut. Her minner de om unge som begynner å røyke. Men det er én stor forskjell: Alkohol har fortsatt å være et rusmiddel for de godt integrerte. De som tidlig bruker alkohol er fortsatt midt i flokken. De har omtrent de samme kjennetegnene som de alltid har hatt.

Hvorfor faller forbruket?

Hvorfor drikker ungdom mindre, dersom faktorene som driver frem tidlig debut er de samme, og dersom bruken fortsatt kan knyttes til popularitet og sterke nettverk? Vi har ikke sikre svar, men vi kan spekulere. Jeg vil foreslå disse seks faktorene:

  1. Sosiale medier og nettbaserte aktiviteter er blitt mye viktigere. «Uorganisert fritid» var en gang risikofaktoren over alle andre. I dag lever ungdom sine egne liv på sosiale medier, men ofte innen hjemmets vegger. Foreldrene har kanskje dårlig kontroll over hva de gjør på nettet, men de vet om det drikkes alkohol på gutterommet.
  2. I Oslo har én av tre unge innvandrerbakgrunn, mer enn ti prosent er muslimer. De drikker sjelden og de påvirker dem i nettverkene rundt til å redusere konsumet. Dette er med på å drive frem de store forskjellene mellom østkanten og vestkanten i Oslo. På vestkanten drikker ungdommene klart mest, der er det få muslimer. Der flyter dessuten alkoholen også i voksne aldersklasser. Men unge i andre deler av byen og i andre deler av landet, velger et annet levesett. En høy andel med minoritetsetnisk bakgrunn og muslimsk tilknytning bidrar til at alkoholkonsumet blir mindre.
  3. Forbruket har falt blant de unge, men økte lenge blant deres foreldre og besteforeldre, selv om denne økningen også ser ut til å bremse opp. En gang var hemmelig alkoholrus en autonom sone for ungdoms utprøving av grenser. Det trenger alle som skal bli gagns mennesker. Nå intervjuer jeg stadig flere unge som irriterer seg over halvfulle foreldre på ferier og under julemiddagen. Fulle besteforeldrene kan oppleves særlig ubehagelige, og alkoholismen i eldre aldersklasser øker. Noen unge svarer derfor trassig nei takk når de blir spurt om «å ta et lite glass vin». Det kan være en fin måte å sende foreldre et lite stikk, en fin måte å markere autonomi.
  4. Den større rammen rundt det hele er blitt kalt clean living: Vegetar- og veganmat, skepsis mot fett og gluten, sigaretter med en status på linje med heroin. Jeg har bodd i California i flere perioder, der er det kommet lenger. Det handler om strenge kostholdsregimer, og du finner det oftest hos unge mennesker. I en fersk studie ble nikotin rangert som den mest «urene» substansen, foran fett, sukker og alkohol.
  5. Tett på dette finner vi kropp og trening: Mange tror ungdom er blitt fysisk inaktive, men det stemmer ikke. Rett nok bruker alle aldersklasser bil mer enn før, men like mange unge trener aktivt som for 20 år siden. Studentene mine løper i timevis på Domus Athletica, de svetter og løfter jern og tar timer med kettlebell. Alkohol gjør deg fyllesyk og reduserer ytelsen dagen etter.
  6. Skolen betyr nok mer enn før. Presset om å gjøre det bra er sterkt. Ungdommen oppfører seg stadig bedre, de er veloppdragne og hjemmekjære, men det er en tendens til stress, ensomhet og depresjon – særlig blant jenter. Men dette er ikke risikofaktorer for høyt alkoholkonsum i ung alder, snarere tvert imot, selv om mange tror det.

Politikken og de voksne

Det handler altså om brede sosiokulturelle mønstre som det er vanskelig å måle og vanskelig å få grep om. Det er derimot ikke alkoholpolitikken som har drevet frem endringene. Den er slett ikke blitt strammet inn de siste årene, tvert imot. Frp sitter i regjering, de ønsker som kjent å liberalisere hele den norske alkoholpolitikken, og de har jobbet for det så godt de har kunnet. KrF ble riktignok en del av regjeringsgrunnlaget og prøver å bremse. Likevel glir politikken sakte, men sikkert i liberal retning. På Gardermoen åpner nå Europas største taxfreebutikk, og profitt fra sprit, vin og sigaretter pumpes sørover til tyske investorer. Foreldrene og besteforeldrene til de ungdommene som nå slutter å drikke, er kjøpekåte kunder

Det er et fiffig paradoks: Foreldre stemmer på partier som øker taxfreekvotene, og noen murrer over sine altfor prektige barn. Det blir spennende å se hvem som vinner til slutt.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Jeg vil ikke drikke sprit. Vi er bare 13 år

  2. Les også

    Vestkantfylla var like ille før

  3. Les også

    Råtten ungdomskultur? Tvert imot: Ungdom drikker mindre på Oslo vest

  4. Les også

    Mette-Marit forsvarer vestkantungdom

Les mer om

  1. Taxfree
  2. Alkohol
  3. Ungdom
  4. Ungdom og alkohol

Relevante artikler

  1. VITEN

    Skolekultur har mye å si for hvor mye ungdom drikker

  2. OSLOBY

    Professor: – Kriminaliteten gjør hasj til et farligere rusmiddel enn alkohol

  3. VITEN

    Innvandring har gitt mindre ungdomsfyll

  4. A-MAGASINET

    Hvorfor tillater nordmenn dette? Utenlandske forskere spør Willy Pedersen om rare russetradisjoner.

  5. DEBATT

    Sterk økning i hasjbruken blant unge i Oslo - mest på vestkanten | Anders Bakken, Willy Pedersen og Guro Ødegård

  6. KRONIKK

    Vi må snakke mer om cannabis