Kronikk

Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres

  • Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening

Det er fortsatt en lav andel kvinner i ledelsen og i eierskapet i norske teknologibedrifter, og utviklingen går altfor sakte. Det er på høy tid å tenke nytt. Her fra fjorårets Girl Tech Fest med statsminister Erna Solberg, der formålet var å inspirere skolejenter til å jobbe med teknologi. Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM / EUP-BERLIN.COM

Mannlige ledere omtales som sterke og risikotakende, og kvinner som effektive, omsorgsfulle og kreative – og det er helt OK, for i komplementariteten ligger kilden til vinnende strategi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har som kjent et tydelig segregert arbeidsmarked i Norge, men ingen steder er det verre enn innen teknologigründerskap og -eierskap. Selv om en tredjedel av gründerbedrifter i Norge startes av kvinner, er andel kvinner blant norske teknologigründere stusselige 0,99 prosent, ifølge Investinor.

Av 1620 bedrifter de hadde vurdert siden 2009, hadde kun 16 kvinnelig leder, styreleder eller oppfinner. Siden én kvinne i de tre lederposisjonene kvalifiserte bedriften som kvinnevennlig, er kjønnsbalansen faktisk enda mye verre enn 0,99 prosent tilsier.

Maktposisjonene ikke i balanse

I norske ventureselskaper og andre risikokapitalselskaper er det kun et par som har kvinnelig partner. Blant norske engleinvestorer er det kun en håndfull kvinner som har investert betydelige summer i teknologiselskaper.

Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening Hauge Jon

Selv i Norge - verdens mest likestilte land - er maktposisjonene i teknologiverdenen langt unna noen form for balanse. Teknologi er den viktigste vekstfaktoren fremover – og vi klarer ikke å utnytte halvparten av våre tilgjengelige talenter.

Ubevisste fordommer

En godt kjent sentral faktor er ubevisste fordommer om hva god ledelse og godt eierskap typisk betyr. Disse preferanser sitter dypt, både lokalt og globalt.

Selv de mest innovative og åpne ledere og eiere, også i Norge, har inngrodde oppfatninger om hvorvidt fravær av kvinner innen teknologiledelse virkelig er problematisk. På tilbudssiden peker de på at det finnes nok flinke menn, og på etterspørselssiden påstår de at kvinnene selv ikke velger å prioritere karriere og eierskap.

Kvinnelige investorer ser at deres roligere risikoappetitt og mer beskjedne startkapital diskvalifiserer dem fra teknologieierskap. Det er en negativ spiral, siden inngangsbillett og risikoprofil i teknologiinvesteringer er av slik natur at bare en tidligere investor eller teknologigründer kvalifiserer.

Gir seg før elitedivisjonen

Kvinnelige leder- og investoremner lar seg overbevise av denne retorikken, og gir seg før elitedivisjonen fordi de ikke tror de kvalifiserer - så lenge kvalifikasjonskriteriene fremstår som meningsløse.

  • Les om Margareth Øvrum: Oljeboss og kvinnelig rollemodell

Så lenge de viktigste maktarenaer er lukkede sirkler, får ikke kvinnene noen reelle rollemodeller eller gode toppturer.

Dermed går norsk teknologifremtid glipp av mange talenter med en annerledes og nødvendig innfallsvinkel til ledelse og eierskap. Kvinnene går glipp av muligheten til å bygge fremtidens næringsliv, innta maktposisjoner på lik linje med menn, samt generere og skape arbeidsplasser og kapital innenfor ulike segmenter.

Kjønnsforskjellene kan utnyttes

I stedet for å forsøke nok en gang å endre kvinnene (de må bare ville det mer) eller hvordan vi snakker og tenker om kvinner i ledelse og eierskap (overse forskjellene og late som vi egentlig er like og jobber likt), kan vi akseptere og utnytte de konstruktive kjønnsforskjellene.

Med en slik alternativ definisjon av «god» kan kvinnelige gründere og investorer fokusere på det de er gode på, istedenfor forgjeves å prøve å passe inn i feil sko.

Service og sluttkunder

Mannlige ledere omtales som sterke og risikotakende, og kvinner som effektive, omsorgsfulle og kreative – og det er helt OK, for i komplementariteten ligger kilden til vinnende strategi.

Mannlig entreprenørskap blir knyttet mot teknologi og industri, mens kvinnelig gründerskap knyttes til service og sluttkunder, og det er også greit, for alle bransjer, inkludert helse og omsorg, trenger ny teknologi og kan bli vår nye olje.

Så lenge intellekt og motivasjon er likt fordelt mellom kjønnene, vil passiv aksept utestenge halvparten av talentene.

Mannlige investorer velger tradisjonelle finansielle instrumenter, mens kvinnelige søker alternative syndikerte investeringsverktøy med lavere inngangsbillett og tydelig samfunnsoppdrag, der risikoen utjevnes med dyp eller bred erfaringskapital.

Møteplasser for kvinnelige gründere

Ledelsesarenaer, der kvinner får faglig utvikling, bør utvides med aksess til gründere og eiere med reell makt, til gjensidig inspirasjon.

Disse møteplasser må bedre få frem kvinnenes relative konkurransefortrinn i den nye teknologiverden: deres evne til å håndtere komplekse, tvetydige problemer, deres kreativitet, kommunikasjon, fagkunnskap og evne til å spille på tvers av siloer, ikke minst teknologiske og samfunnsmessige.

Gi kvinnene tilgang til lukkede nettverk

Det er flere miljøer og organisasjoner som forsøker å skape slike møteplasser. NHOs Female Future og Seema er gode eksempler, She Conference og Girl Tech Fest har effektive eventer, og Oda Nettverk, Girl Geek Dinners, Kvinner i Business og Tenk Nettverk er sterke og inspirerende miljøer.

Ett av tiltakene er konseptet «Access2» som ble arrangeret 10. januar, den andre årlige middagsdugnaden der ledende gründere, investorer og ledere i store teknologiselskaper inviterer 200 kvinnelige gründere til omkring 30 middagsselskaper rundt i Norge. Målet er å gi kvinnene verktøy og tilgang til ellers lukkede nettverk.

Syklubber for Tårnfrider

Så lenge de med reell definisjonsmakt ikke endrer sitt syn på hvordan alternativ kompetanse og form bidrar til sterkere, mer konkurransedyktige teknologimiljøer, forblir alle slike aktiviteter syklubber for spesielt interesserte Tårnfrider, samlingsarenaer for privilegerte kvinner med luksusproblemer relatert til ledelse.

Det er et ekte problem og en ekte mulighet. Så lenge intellekt og motivasjon er likt fordelt mellom kjønnene, vil passiv aksept utestenge halvparten av talentene.

Kvinner ønsker å lede annerledes enn menn

Fremtiden kaller på nye typer gründere, ledere og eiere. Kvinnene ønsker å lede annerledes enn menn, med større hensyn til livsfaser og flere parallelle livsprosjekter som muligens gir litt senere blomstring i topposisjoner.

De ønsker å investere annerledes enn menn, der problemstillingen og samfunnseffekten av deres investering overskygger teknologifordelene. La oss se hva de kan lære oss. Det er ikke rettferdighetsprosjekt; det er god samfunnsøkonomi.

  • Her kan du lese flere artikler av Silvija Seres:

Les også

Sensur og filtrering av falske nyheter er ikke Facebooks jobb | Silvija Seres

Les også

Kronikk: Dette skal Norge leve av | Anita Krohn Traaseth og Silvija Seres

Les også

Kronikk: Digitale samfunnsdilemmaer | Silvija Seres

Les også

Slutt å dilte etter Silicon Valley! | Silvija Seres

Les også

Likestilt toppledelse: Tenk nytt om livets faser! | Silvija Seres

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Teknologi
  3. Næringsliv
  4. Kronikk
  5. Kvinner
  6. Gründere
  7. Karriere

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer